hits

Sex

I Can't Get No Satisfaction

I Can't Get No Satisfaction (Foto: Olav Njaastad).

Olav sitter i bilen på vei til jobb i Oslo. Det er regnvær og grålys. Så langt øyet rekker. Lite håp. Mye hverdag. Da ser han noe helt fantastisk.

Før vi kjører videre i denne historien er det nødvendig å snakke litt intenst om Mick Jagger og Keith Richards. Det er jo helt utrolig. Disse karene har røkt, drukket og puttet i seg alt som det er mulig å røyke, drikke og putte i seg. De har herjet. Stått på. Med folks følelser. De har pløyd en dyp seksuell fure, på tvers av alle kontinenter, fra 1960-tallet og helt frem til i dag. Keith Richards ser ut som en røykende sviske. Mick Jagger er en lang, trevlete rot, en slags menneskelig dildo, i full størrelse, fra topp til tå, potent. Klar til å kaste seg over hva det skal være. Med tunga først. I en alder av 74 år. Det er ikke til å tro. At det lar seg gjøre.

I den andre enden av den menneskelige skala finnes slike som meg. Jeg kjøper de fleste av mine klær på Dressmann. Nå vet ikke jeg om du pleier å bygge opp imagen din systematisk hos Dressmann, men skal jeg være ærlig så er noe av det meste spennende som kan skje på Dressmann at du blir tilbud tre par svarte sokker og betaler bare for to.

Nå kan det jo tenkes at fins mannfolk i Norge som gjerne skulle ønske at de var Mick Jagger. Vi har alle våre lengsler og ville drømmer. Vi har alle vårt. Tenk å kunne ligge med tusenvis av damer! Hvordan ville det ha vært? Hvordan kommer man dit? Hvordan får man draget?

Det er fint at det er noen som kan ta seg av drømmene dine. Som kan ta dine lengsler på alvor. Det er kanskje litt rart for noen at den som skal gjøre dette er nettopp Dressmann, men det kan skje. For noen år siden innledet kleskjeden et samarbeid med The Rolling Stones. De fylte opp butikkene sine med gigantiske bilder av Mick Jagger, store bilder, vegg til vegg, med lidenskap. I Can't Get No Satisfaction. Bare så du vet det. Med Dressmann blir livet fantastisk.

Olav sitter i bilen på vei til jobb. Han kjører forbi en Dressmann-butikk. Gjennom butikk-vinduet kan han se Mick Jagger på scenen. Olav ser også det unge paret på gaten. De står foran butikken helt tilfeldig, og holder rundt hverandre. Olav tar dette bildet, i det sterke øyeblikket, som lever, akkurat der og da, og aldri igjen.

Det fins bilder som stopper deg med en historie. Dette er et slikt bilde. Du vet ikke om det er oppbrudd, en sår avskjed, eller en heftig kjærlighet som nettopp har begynt. Vi er alle på leting. Vi er alle underveis.


 (I Can't Get No) Satisfaction
I can't get no satisfaction, I can't get no satisfaction
Cause I try and I try and I try and I try
I can't get no, I can't get no

Keith Richards / Mick Jagger
The Rolling Stones (1965)

Menn tror at de får mer sex hvis de kjøper dyre ting til seg selv

Driving a car
Licensed from: cookelma / yayimages.com

Hvis du gifter deg med en fullrigger, bli da ikke forbauset om hun kommer for fulle seil. Menn på sin side tror at de får mer sex hvis de kjøper dyre ting til seg selv. Heng med.

Jeg står i en lang polkø på Skøyen i Oslo. Det er fredag ettermiddag. Jeg skal bare ha to flasker vin. Jeg venter tålmodig på at det skal bli min tur. Foran meg står en kvinne som jeg uten å nøle vil kalle en fullrigger. Hun er tungt behengt med smykker og parfyme, har høyt hår, voldsom pels, fremskutt hake, grundig makeup, og den lett nasale, selvfølgelige vestkantstemmen, samt en holdning som ikke later noe tilbake at ønske hva gjelder status og fremdrift, med mindre du står midt i fartsretningen og ikke ønsker å bli kjørt rett ned.

- Det blir 10.800 kroner, hører jeg mannen i kassa si til damen.

Hæ! Ti tusen åtte hundre kroner. Er det mulig? Jeg blir stående å gape. Jeg har aldri sett noen kjøpe så mye polvarer før. Dette er åpenbart en fullrigger i medvind. Jeg er imponert. Damen får hjelp til å bære godsakene ut i en ventende bil. De må gå flere vendinger for å få med seg alt.

Nå blir det min tur. Det er fort gjort
- Det blir 250 kroner. Trenger du pose?
- Nei, takk. Jeg tar flaskene rett i sekken.
- God helg.
- Ja, god helg.

Utenfor polet hiver jeg sekken på ryggen og setter meg på sykkelen. Jeg nikker til fullriggeren. Vi er i strålende humør begge to. Det er ukas beste dag. Det er fredag. Vi lever i et land hvor det er fest nok til alle. Noen får litt større porsjoner enn andre, sant nok, men likevel. Det er gode tider nå.

Mens jeg sykler hjemover begynner jeg å lure på hvor mye damer egentlig shopper for. Jeg bestemmer meg for bedrive litt superenkel forskning, eller søke på Google som det også heter.

Slik kommer jeg frem til en artikkel som avslører at det er 300.000 dansker som er sykelig opptatt av å shoppe. Jeg finner også en opplysning om at fordi menneskeheten for en tid tilbake levde av å jakte, samt sanke mat i naturen, liker damer nå å lete etter ting i butikker, mens menn kjøper ting de tror skal bidra til å gi dem sex.

Det viser seg at menn tror at de får mer sex hvis de kjøper slike ting som luksuriøse klokker, siste skrik i mobiltelefoner og fine biler, i følge forsker Daniel Kruger ved University of Michigan. Kruger undersøkte menn mellom 18 og 45 år og fant at graden av økonomisk forbruk var direkte relatert til forventninger om antall seksualpartnere, går det frem av nettstedet forskning.no.

En annen og nyere undersøkelse viser at 55,3 prosent av norske kvinner har opplevd ulovlige seksuelt krenkende handlinger. De ble ikke spurt om hva de syns om mannens klokke, mobil eller bil.

Hvordan gamle griser sjekker damer

Campaign on social media, against the harassment of womenLicensed from: michaklootwijk / yayimages.com

#Metoo har fått meg til å lure på hva en gammel gris sier til en ung dame, når han er på sjekkeren og håper og få snøre i bånn.

En 50-åring som skal prøve å snakke med en 20-åring. Det er under ellers fredelige omstendigheter vanskelig nok. Jeg har for eksempel en nå pensjonert kollega som jeg pleier å kalle B1, siden vi har samme fornavn. B1 var en tid sjef med betydelige komplekser. Han sto ofte i generasjonskløften og ropte. Noen ganger hørte han bare ekkoet av sin egen stemme. Andre ganger var det mer meningsfylt, men ofte følte B1 at  det var veldig vanskelig å snakke med unge medarbeidere.

- Og de gangene jeg syntes at nå begynner samtalen å fungere ganske bra, så begynte hun å snakke om faren sin, sa B1.

Jeg er 55 år. Jeg tok nylig T-banen fra Gjønnes stasjon til Majorstuen. Det var en tidlig morgen på Kolsåsbanen. Vi sto tettpakket. Det var blant annet mange ungdommer på vei til skolen. Jeg sto like ved to 17-åringer, en jente og gutt, som flørtet ivrig med hverandre. Jeg kunne høre alt de sa. Ordene de brukte. Temaene de tok opp. Og det slo meg at ikke en eneste av disse setningen kunne jeg selv ha komponert eller funnet på.

Det meste i naturen er ordnet for å få ting til å fungere godt. Det er tyngdekraft og fotosyntese. Flo og fjære. Himmel og hav. Alt sammen tikker og går. Det er milliarder av koblinger som er helt fantastiske. I naturen. Men jeg beklager, en slik kobling er faktisk ikke gammel gris og pur ungt menneske. Sorry, det funker bare ikke.

Det er derfor de må misbruke makt. Svina. Det er derfor de må misbruke posisjonen sin. De har ikke noe annet å ty til. Skal de få sex. Da må de gjøre ting som de fleste av oss syns er stakkarslige. I beste fall.

For noen dager siden skrev jeg petiten "Vil det være like mange sex-svin om to år?". Den ble lest av over 5.000 mennesker i løpet av et døgn.

Jeg skrev om #Metoo: "Hvis du er en kåt, liten faen, eller kanskje en stor en, og som har tenkt å misbruke posisjonen din til å få sex, så kommer du heretter til å tenke deg om både en og fire ganger. Du vil nøle fordi du vet at det står en hær klar i sosiale medier som vil ta deg og knuse deg. Sosiale medier er grasrotas atomvåpen. Sosiale medier er nådeløse og verdensomspennende. De har den største knappen av alle. Og de vil trykke på den. Det blir ikke lett å være en liten eller stor gris da". Mer her.

I kommentar-feltet, under petiten, ble det satt ny rekord av sjikanerende meldinger. Jeg fikk også sms fra en kar som mente at jeg trengte "å få noe opp i ræva, jeg som ikke lot menn får være menn". Jeg har skrevet noen tusen petiter. Men dette har jeg ikke opplevd før.

De er skremte nå, slik maktfolk pleier å være når et ubrukelig regime ser ut til å kunne falle for å gi plass til noe nytt. Hvis vi nå skrur av lyden, bråket rundt #Metoo. Hvis vi fjerner rampelyset. Hvis vi tar bort lukten av oppgjør og skam. Smaken av rettferdighet. Hvis vi slutter å si fra. Hva skjer da?

Da vinner svina.

Vil det være like mange sex-svin om to år?

Thinking about Sex
Licensed from: Stocksnapper / yayimages.com

Kanskje vil det om et år eller to være like mange svin som misbruker makt for å få sex med unge mennesker og som slipper unna med det fordi systemene svikter. Om igjen og om igjen.

Er #Metoo en sosial revolusjon eller ikke? Er det for mye å håpe, at vi nå står midt oppe i en grunnleggende endring som vil vare? Over hele verden. At vi i løpet av svært kort tid har fått en holdningsendring som for alltid vil endre spillereglene sosialt og politisk. Blir dette en endring som gjør arbeidsliv, politikk, kulturliv, idrett og alle andre tenkelige arenaer til et sted det blir trygt å sende ungene sine til?

Det vi sier er at menn har drevet på med sitt griseri i tusener av år. Nå skal de plutselig holde opp med det. Menn har vært menn i alle partier, i alle sammenhenger, men nå skal de plutselig stagges. Det som skal stoppe dem er frykt.

Hvis du er en kåt, liten faen, eller kanskje en stor en, og som har tenkt å misbruke posisjonen din til å få sex, så kommer du heretter til å tenke deg om både en og fire ganger. Du vil nøle fordi du vet at det står en hær klar i sosiale medier som vil ta deg og knuse deg. Sosiale medier er grasrotas atomvåpen. Sosiale medier er nådeløse og verdensomspennende. De har den største knappen av alle. Og de vil trykke på den. Det blir ikke lett å være en liten eller stor gris da.  

Revolusjoner oppstår når folk som har vært undertrykket lenge, plutselig får oppleve litt frihet, når de får smaken på noe bedre, mente Alexis De Tocqueville (1805-59). Og det kan kanskje passe på #Metoo-revolusjonen. Stadig flere tør å varsle nå. Tør å si fra.

De fleste av oss er utrolig dårlige på å spotte en revolusjon når vi står midt oppe i den. Skjønte du med en gang, tidlig på 1990-tallet at internett ville forandre verden eller hvor dramatisk konsekvensene ville bli av Facebook?  Det skjønte i alle fall ikke jeg.

Tocqueville skriver om den franske revolusjon i boken "Det gamle regime og revolusjonen" fra 1856 at de revolusjonære, tross iherdige anstrengelser, brakte med seg det gamle regimes forestillinger inn i sitt nye samfunn, som høyst utilsiktet bagasje.

Det som gjelder er altså å sjekke sin bagasje. Trolig også andres bagasje. Vi står der ved rullebåndet og skuler. Hva kommer nå? Det samme gamle eller noe helt nytt. Noe bedre? Jeg må innrømme at jeg er veldig spent på fortsettelsen.  

Til pissoaret skiller oss ad


Mine Damer og Herrer! Jeg har fått det for meg at jeg vil holde en tale om likestilling. Det blir ganske sikkert skandale. Hvis vi gir jernet. Heng med. Vi skal på byen. Dette blir gøy.

Mine Damer og Herrer! Hva er stillingen? Er vi like nå? Er vi det? Neppe. Men er det utvikling å spore? La oss si fra tidenes morgen og frem til nå? Er det utvikling? Er det det? Går det riktig vei? Er det utvikling? Klart det.

Mine Damer og Herrer! Det første jeg vil trekke frem er den østeriske legen Sigmund Freud (1856-1939). Dere kjenner selvsagt gode, gamle, rare Sigmund. Han lanserte teorien om at de fleste kvinner kan komme i skade for å lide av såkalt penismisunnelse. At de svært gjerne vil ha en slik greie mellom beina som menn har. Det drømmer de om. Kvinnene. Mente Sigmund.

Mine Damer og Herrer! Den andre jeg vil nevne er en annen østerriker, Wilhelm Reich (1897- 1957), som var Freuds elev og som bodde i Norge. Wilhelm fant opp såkalte orgonskap. Dette var noen skikkelig tunge skap av tre som som kvinner kunne sitte inne  i for å utvikle seg seksuelt. Wilhelm mente at han hadde oppdaget den nye fysiske energiformen orgon under studier av orgasmefunksjonen. Ved en såkalt orgonakkumulator (orgonskap) mente han at orgon kunne lades opp til bruk i behandling av særlig kvinner. Wilhelm solgte slike orgonskap til alle som ville ha. De solgte som varme hvetebrød.

Mine Damer og Herrer! Det er jo de mest fantastiske oppfinnelser som har sett dagens lys. Penismisunnelse og orgonskap. Hva gir du meg. Det er helt utrolig. Hva menn kan finne på. Men tro nå ikke at utviklingen står stille. Det kommer stadig nye oppfinnelser. Det gjør jo det. Hvis man tar et eksempel. Og det eksempelet er meg. Så blir jeg stadig vekk forbauset, ja noen ganger blir jeg sittende å gape.

Mine Damer og Herrer! Jeg leste nylig i et blad om kvinner som har lyst til å stå når de tisser. Det høres kanskje litt rart ut. Men det er jo veldig praktisk å stå. Når du tisser. Køen på guttedo er dessuten alltid mye kjappere enn køene på damedo. Det jo noe alle vet. Pissoarer slår det meste. Klart man kan bli misunnelig på slikt.

Mine Damer og Herrer! Jeg elsker kapitalismen. Kapitalismen er som vann. Den renner der den lettest finner frem. Kapitalismen leter alltid etter bedre løsninger. Er det et behov vil kapitalismen finne på noe. Hvis kvinner vil ha en tissefant som gutter, ja da er kapitalismen der og finner på noe. Hva har kapitalismen funnet på nå da, tenker du kanskje. Jo nå skal du høre

Kapitalismen har funnet på en rekke løse tissefanter som kvinner kan tre på seg. Dette må ikke forveksles med dildoer som brukes til noe helt annet. Nei, disse tissefantene skal bare brukes til en ting. Å tisse. Freud ville jublet.

Mine Damer og Herrer! Det fins en rekke ulike modeller. Den billigste koster 169 kroner. Den dyreste jeg fant koster 389 kroner. Disse tissefantene heter slike ting som Freelax, Gogirl og Freshette. Jeg falt for Freshette som du kan kjøpe på nettet for 389 kroner. Freshette har det lengste røret. Og at lengde og størrelse betyr mye her i verden, det vet jo alle.

Mine Damer og Herrer! Det jeg nå ser for meg er et lite eksperiment. Jeg kunne tenkt meg å utstyre en passende flott dame med en Freshette. Hun kan jo montere den på seg før vi går på byen. Også kunne vi drikke et par øl i lag og le en hel masse. Og når damen føler trangen, kan vi gå på toalettet. Hun blir selvsagt med på guttedo og stiller seg opp sammen med gutta ved pisserenna, åpner smekken vipper frem røret og tisser i vei. Det er likestilling det. Jeg lover å filme når dette skjer. Trenger en frivillig. Ta kontakt.

Til deg som lurer på hva lykke er

Vi er de timer av døgnet, en lørdagsnatt i hovedstaden, der det meste er begynt å sige nedover, mot jord eller senga eller hva det skal være.

Vi er i "Misfornøyelsesbar" i Oslo sentrum. Det er et hysterisk «walk in»-kunstverk og bar, laget av kunstner, dramatiker og tegneserieskaper Christopher Nielsen, storebroren til Joachim «Jokke» Nielsen.

Jeg sitter på en stol av samme størrelse som de aller minste barna i barnehagen bruker. Når en to meter lang mann (meg) skal sitte på en slik stol blir det meste absurd. Utsikten er dessuten makaber. Jeg sitter og ser opp på en barkrakk. Under krakken har noen spikret fast noe som ser ut som en utstoppet penis, som henger til tørk.

Oppe på denne krakken sitter en kvinne, et slags seksuelt vulkanutbrudd, som åpenbart lever av sine naturkrefter. Jeg vet ikke om det er opphørsalg. Om alt skal vekk. Om det er hit and run. Eller om det bare er business as usual. Samma kan det være. Dama er uansett et voldsomt syn. For de som liker utagerende detaljer. Noe av det mest imponerende er skoa.

Skoa er røde og overstrødd med sølvglitter. De har dessuten så høye hæler at de ville blitt regnet som doping i en konkurranse for kortvokste. Jeg sitter og stirrer på skoa da en annen dame (trønder med nytrøkt rullings) dumper ned på krakken ved min side. Hun har drukket en hel del og har brukbar styringsfart. Nå får også hun øye på skoa.

- Dæven, de der må jeg bare prøve, sier hun.
- Det kan kanskje bli litt vanskelig, sier jeg.
-Trur u det? 
- Ja, men prøv. Det er forsøket verdt, sier jeg.

Min nye venninne fra Trøndelag nøler ikke. Jeg liker det. Hun hopper rett ut i mulighetenes teater. Hun værer ingen fare. Hun kan få seg en på tryne, hun kan det, men hun tar likevel sjansen på å leve og spør rett ut om hun kan få teste skoa. Fem sekunder senere er hun tilbake, nede på krakken.

- Det ble blankt nei. Hun er drit sur.
- Ikke gi deg. Prøv igjen. Si at du kan nøye deg med den ene skoen, sier jeg. Dette fyller damen med nytt mot. Hun gjør et nytt forsøk og nå får hun lov. Jeg kan se at hun smiler fra øre til øre.

Til deg som lurer hva på lykke er. Det kan være å stå klokken ett om natta, midt i Oslo sentrum, på Misfornøyelsesbar, og balansere på en fot, i en helt oppsiktsvekkende høy, rød sko, med sølvglitter. Det kan være det.

OBS: Jeg turte ikke ta bilde av skoa. Du får nøye deg med et bilde av veggene i baren.

Nå blir nok kona kåt

Samlivsekspert Solveig E. Vennesland ble for noen år siden berømt for å ha uttalt til avisen Agderposten at "Menn som måker snø får mer sex".

Denne uttalelsen skapte alminnelig begeistring i Nettavisen og en rekke andre aviser, og ble delt utrolig mange ganger i sosiale medier. Solveig E. Vennesland kunne jo sagt flere ting. Hun kunne sagt: "Hvis du løper ut og måker vekk all snøen, skal jeg ta tiden på deg".  Eller hun kunne sagt at for meg er støvsugeren og vaskebøtta nesten som ulike varianter av sexleketøy. Ja, altså, ikke i bokstavelig forstand, da, men mer som et slags sentralstimulerende tiltak. (Dette må ikke forveksles med sentralstøvsuger, som er noe helt annet).

Når mannen hører slikt, vil han straks sprette opp og begynne å jobbe seg svett, gjerne i bar overkropp, slik at svetten fremhever musklene. Husarbeidet kan gå unna i en fei. Det kan skje sommer som vinter, når fruen i huset for eksempel har fått lyst til å sove litt frempå. Hun vil da kunne få lyst til å rope mannen tilbake til køya etter endt dyst og be ham gjør seg klar for belønningen. Det kan tenkes at det kommer til å skje. Det kan jo det.

Her det naturlig å minne om myten om håndverkere. Slike er gjerne muskuløse, veltrente og ustoppelig attraktive. Seksuelt. Noe annet er såkalte vanlige nordmenn. Skal vi være ærlige er det vel mer snakk om forholdsvis utrent materie i såkalte vanlige nordmenn. Kroppene er gjerne et sett med tilfeldige deler som henger og slenger, det meste av tiden, relativt ubrukte. Både her. Og der. Såkalte vanlige nordmenn kan også tenkes å ha dårlig rygg, stor risiko for hjerteinfarkt og betydelig manglende innsikt i egne begrensinger. Å friste en slik kar med sex kan med andre ord lett få alvorlige  konsekvenser.

En tidlig morgenstund kan en typisk nordmann, fylt av sexlengsler, kanskje ha karret seg ut av sengen og begynte med tungt husarbeid som han tror at kvinnen vil like. Han kan da ganske fort ha gått på en smell. Derfor ligger han med prolaps i ryggen, og vrir seg i smerte og er helt ute av stand til å røre seg. Kanskje ligger han som en liten ubrukelig og bortgjemt haug i et hjørne av huset, kanskje nede i kjelleren eller noe. Da tenker han sikkert: "Nå blir nok kona kåt". Han tenker nok det.
(til glede for nye lesere)
Mine 25 mest leste petiter

 

De aller beste triksene på Tinder

Human bed sex
Licensed from: ia_64 / yayimages.com
Sugen på sex? Vil du prøve noe nytt og spennende? Har du tenkt på hva som da er den aller best måten? Hvordan du kan fremheve deg selv på Tinder? Eller på andre sjekkesteder?

Jeg tror at du kan lære utrolig mange nye triks ved å ta i bruk ordene som folk bruker i boligannonser. Boligannonser har helt suverene formuleringer. De kan du helt uten videre rappe og bruke om deg selv.

For min egen del har jeg har skamløst valgt å benytte boligannonsene som sto på trykk i et boligbilag i Aftenposten ("150 boliger til salgs"). Jeg vurderte først å bruke lørdagsutgaven av Dagens Næringsliv, men her psyket jeg ut ganske raskt. Det ble for svulstig. Det må jeg bare si. Jeg vil jo gjerne fremstå som noenlunde oppnåelig.

Jeg må innrømme at noe av det første jeg falt for var uttrykket "Kommer for salg". Jeg liker strategien, å skape forventninger. Bygge opp stemningen. Kan du si. "Helt unik"  "Må sees!" Det har du meg.

Det andre jeg fant var overskriften "Nylig oppgradert til dagens standard, samtidig som man har bevart det klassiske utrykket med originale detaljer". Dette vil jeg hevde at det er full dekning for å si. I mitt tilfelle. Hvis man ser bort ifra noe etterslep hva gjelder vedlikehold, så bedriver jeg kontinuerlig oppgradering ved hjelp av sykling, svømming og noe manisk tråling i skauen etter sopp om høsten. "Visning etter avtale". Jeg er dessuten såkalt hel ved, eller som det heter på side 44 i Aftenpostenbilaget: "Fantastisk tømmer med rosemaling. Absolutt ingen råte."

Hvis man for øvrig ser nærmere på kroppen min så vil man trolig oppdage at den er blitt godt voksen og at det kan være naturlig med overskriften "Siste salgstrinn",  "Nå eller aldri". Jeg kan sikkert også være "En urban oase", tilby "Sol hele dagen"  og jeg er "Barnevennlig og idyllisk".

Det kan videre være en ide å gå systematisk til verks. Hvis man ser for seg Baard så er han jo nesten to meter lang. Hodet er "Plassert høyt, ligger fritt med storslagen utsikt". Når det gjelder magen så er den "Påkostet", "Pent opparbeidet", "Svært innbydende", har en "Sentral beliggenhet" og er til tider "Herskapelig". Kroppen er på en måte "Horisontaldelt". Der ryggen slutter vil man finne en "Fantastisk endeløsning over fire plan med høy standard". Det er dessuten "Separat kjellerinngang".

På motsatt side, i skrittet, vil jeg si at man finner en "Stille og sentral beliggenhet", og et "Sjarmerende Oppussingsobjekt". Dette området er godt "Oppvarmet om vinteren" (Jeg er nøye med å bruke stillongs). "Uten gjenboere". "Ingen forkjøpsrett". "Først til mølla".

Når det gjelder de nedre deler av kroppen så snakker vi her om noen lange pipestilker, "Arealeffektivt utnyttet", og jeg går gjerne i sandaler, "Luftig og smakfullt". "Lave felleskostnader".

Alt i alt vil jeg si at jeg er "Moderne, tiltalende og romslig", med "God takhøyde". Ofte kan vi snakke om "Havutsikt" (noen ganger også utsikt til elver eller små ørretvann). Jeg kan dog ikke tilby "Alle faciliteter", men det går "Buss i de fleste retninger".

Ønsker forøvrig gjerne velkommen i "Store grøntarealer".

Omkostninger: Minimale.

Byggeår: 1962.

Se også mine 25 mest leste petiter

Da samboerskap var straffbart i Norge

Couple having sex in bed
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Alle snakker om den nye oljen. Hele tiden. På tv, i aviser, på internett, i stortingssalen, ute på arbeidsplasser og i skolen. Over alt. Alle virker enige om at det handler om fremtiden og hva vi skal leve av, men derfra blir alt vanskeligere. Hva er egentlig den nye oljen? Paradise Hotel?

Jeg må innrømme at det nærmeste jeg kommer en forståelse av Paradise Hotel er den rå latteren når døtrene mine ser serien sammen med 160.000 andre på TV3. Men jeg ser jo at det er mange som lever av eller som elsker å følge med på "Sex og Fyll" på TV og nett.  Noen av deltagerne har dessuten levd av å feste etter at de var ferdig med serien, i følge VG. Å betale en fyr fra Paradise Hotel for å komme på ditt party. Det er jo et helt utrolig fristende tilbud. Jeg lurer på hvor mange som slår til på slikt.

Det er når jeg tenker slike tanker som dette at jeg føler meg gammel. Jeg ble 55 år på onsdag. Det høres kanskje ikke så mye ut. Men hvis man sammenligner sex og samliv før og nå blir jeg utrolig gammel. De ti første årene av mitt liv var det for eksempel straffbart i Norge å være samboer. Dersom du ble tatt på fersken i å leve sammen uten å være gift var straffen bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Loven som forbød å leve sammen uten å være gift ble opphevet i 1972. Teller man opp alle par i Norge har andelen samboere økt fra 20 prosent på 80-tallet til mellom 25 - 30 prosent i 2015, ifølge Statististisk Sentralbyrå.

Det er en ganske heftig reise fra 1972 til Paradise Hotel. Noen vil si at utviklingen har gått fort. Jeg vet ikke det. I 1988 leide jeg en hybel i Arendal fordi jeg skulle jobbe som sommervikar i Agderposten. Da hybelvertinnen oppdaget at min kjæreste hadde vært på såkalt "uanmeldt overnattingsbesøk" ble jeg sagt opp på dagen. Å miste hybelen var leit. Jeg gikk derfor til redaktøren i avisen og søkte råd. Han anbefalte meg å opplyse om at vi var "forlovet". Jeg gjorde som redaktøren sa. Det førte til at jeg fikk bo videre på "prøve", for hybelvertinnen ville vise "barmhjertighet" med en stakkar som meg, som hun sa.

Før var familien arbeidsfellesskap. Nå er familien arena for selvrealisering og søken etter lykke. Den nye oljen er kvinner. Den nye oljen er deres frihet. Halve norsk økonomi lå brakk før kvinner begynte å ta utdanning og finne seg jobber. Mulighetene ligger i mange yrker. Men mange har valgt omsorg. Med eldrebølgen vil omsorg være den nye oljen. Andelen nordmenn over 67 år vil mer enn dobles frem mot 2060, fra 0,6 millioner til 1,5 millioner.

I 2060 er deltagerne på dagens Paradise Hotel i ferd med å bli pensjonister. Det vil trolig oppstå en sterk kommersiell interesse for å dekkes deres behov. På sykehjemmet. Og andre steder. I årets nyttårstale gjorde Erna Solberg det til et stort eksempel på innovasjon og økt livskvalitet at et sykehjem på Gjøvik hadde flyttet middagen fra klokka to til fire. Det spørs om tiltak som dette er nok til å gjøre folka fra Paradise Hotel happy.

Skal horer bli forbudt?


What should not be bought and sold? For å svare på dette spørsmålet får Ole Martin Moen (31) fra Darbu utenfor Kongsberg hele ni millioner kroner av staten, eller Forskningsrådet.  Han får 3,5 år på seg og kan betale tre personer til å hjelpe seg med svarene. Mer her.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har fulgt så nøye med på hva Ole Martin driver med. Men ni millioner kroner er jo mange penger. Jeg blir litt imponert. Jeg har derfor i dag leste meg litt opp på Ole Martin. Jeg har funnet ut at han er fast bestemt på å fryse ned kroppen sin når han dør, i tilfelle noen finner opp en teknologi som kan vekke ham til live igjen i fremtiden. Kroppen skal i mellomtiden ligge på fryselager i USA. Ole Martin har dessuten, sammen med sin partner, kjøpt seg to barn ved å brukte indiske surrogatmødre. Ole Martin er dessuten blant de ivrigste i Norge når det gjelder å skulle tillate aktiv dødshjelp.

Ole Martin er postdoktor og filosof ved Universitet i Oslo. Bare så det er sagt. Men på den annen side så er jo ni millioner kroner svært mange penger. Man kan få en hel del for ni millioner kroner. Man kan jo det. Her det derfor fristende å hjelpe Ole Martin litt med svarene. Helt gratis.

Når man betaler mye for noe, så syns jeg ikke det burde være lov å svare bare det mest opplagte. Man kan ikke komme med selvfølgeligheter. Hvis man bare sier det som alle kan komme på fortjener man da ni millioner kroner? Det syns ikke jeg i hvert fall.

Spørsmålet er altså "Hva burde ikke kunne kjøpes eller selges?"

Det første jeg kommer på er vennskap, kjærlighet og lignende, for eksempel sex. Det burde ikke være lov, selv om det i Norge for tiden er lov med både prostitusjon og folk som gifter seg av materielle grunner. Jeg syns heller ikke at barn skal være fritt omsettelige. Det vil bare føre til at vi brenner inne med en masse ufordragelige rampunger, mens gullungene går som varme hvetebrød.

Det andre jeg kommer på er å reise til andre land for å kjøpe seg en ny nyre eller en annen kroppsdel som det er forbudt å kjøpe i Norge. Det syns jeg ikke burde være lov. Flyselskapene kunne jo ha et skjema som du må fylle ut. Her kan man lære mye av USA og andre land som ber deg om å krysse av om du er selvmordsbomber, tilhenger av terrorisme eller kommunisme når du søker innreise.

Det tredje man ikke burde kunne kjøpe seg er politiske stemmer, nasjonalfølelse, patriotisme eller ting som ligner, for eksempel lojalitet til fotballag. Her må jeg innrømme at vi er inne på et svært følsomt område. En ting er at folk i PR- og kommunikasjonsbransjen lett kan bli støtt hvis man tar fra dem levebrødet. Det er heller ikke tilrådelig å elske en fotballspiller for mye. Han kan jo plutselig bli solgt til et annet lag og så sitter man der med forvirrede følelser.

Det fjerde jeg lett kommer på er en Volkswagen Sharan 2005-modell. En slik bil burde det ikke være lov å omsette. Se petiten "En ufrivillig vond livstil".

Nå er det ikke godt å si hva Ole Martin kan finne på å forby og hva han vil si ja til. Skal det fortsatt være nesten gratis med slike ting som utdanning og de fleste helsetjenester, mens du helt selv må punge ut for alt hos tannlegen? Og hva med leiesoldater? Skal vi begynne med det? At det fortsatt skal være forbudt å bygge seg sin egen bombe av kunstgjødsel, det skjønner jeg jo. Men hva med et forbrukslån for 500.000 kroner, uten dekning, skal det være lov? Og skal det være lov å selge usunn mat eller ting med så mye sukker i at det åpenbart vil ta livet av deg? Og hva med alternativ medisin eller dyre helseråd som ikke virker, skal det være OK?

Når jeg først begynner og tenke på dette blir listen fort veldig lang. Kanskje ni millioner kroner egentlig ikke er nok til å svare på alt. Kanskje Ole Martin må tenke på så mye forskjellig at han renner tom for penger før han kommer i mål.

Her kan det være en trøst at Ole Martin som sagt er for aktiv dødshjelp. Han støtter seg blant annet på den romerske filosofen Lukrets (født ca 100 år før Kristus), leser jeg i Morgenbladet. Lukrets argumenterer med at du har milliarder av år med "ikke eksistens" før du ble født. Og når du dør følger nye milliarder av år med "ikke eksistens". Ikke eksistens er med andre ord ingen ting å frykte.

Eller som Monty Python ville sagt det:
"You know, you come from nothing - you're going back to nothing. What have you lost? Nothing!"

Sædcelle vant «Utfordring akseptert»

Den nye Facebook-farsotten «Utfordring akseptert» har i løpet av få dager generet flere hundre tusen innlegg, melder NRK. Mer her

Feeden din fylles opp av venners ungdomsbilder. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås sier til Dagens Næringsliv at dette er en "En lemenaktig «liker»-marsj". Mer her

Tønsberg Blad kan avsløre at dette fungerer som et slags kjedebrev der man får en overdose hår og skulderputer rett i fjeset. Mer her

VG avslører at Facbook ikke har satt i gang "Utfordring akseptert" for å være grei, men rett og slett ønsker å gjøre annonsørene happy. Mer her.
 

I Tromsø advarer man mot mot konfirmasjonsdresser i velur og kreppet hår som kan bety sterke scener for alle og enhver. Mer her:

Telemarkavisa har funnet ut at dette ikke er normalt. Mer her

Den foreløpige vinneren av «Utfordring akseptert» er Richard Kongsteien som har postet bilde av den sædcellen han en gang var. Bildet er fra 1968. Vi gratulerer.


 

 

Forbud mot å se Skam.


Datter Frida blir veldig provosert over voksne som har lyst til å se på TV-serien Skam.

- Drit i å se Skam. Det er ikke laget for deg, sier datter Frida (17).
- Det er jo noen voksne som ser på dette for å finne ut hvordan ungdom tenker og har det, sier jeg.
- Tror jeg ikke noe på. De tar det som underholdning. Eller enda verre, de vil ha en følelse av å være ung, selv. De kan finne seg sin egen serie å se på, sier Frida.

Ganske oftere nå, vil jeg si, står jeg der og er veldig gammel.  Jeg roper inn i generasjonskløften, som er så stor at jeg som regel bare hører ekkoet av min egen stemme.

Like etter at jeg har fått forbud mot å se på Skam, flommer mediene over av oppslag om Nora. Skam blir kalt genial i en serie innlegg av for eksempel nyhetsredaktør Erik Stephansen i Nettavisen. Særlig vil jeg fremheve Stephansen innlegg "NOORA ER RÅÅ! Noora er queen!" som er delt 2300 ganger.

Siden jeg ikke kjenner Nora så godt personlig som nyhetsredaktør Erik Stephansen blir jeg litt misunnelig. Til min store glede dukker det like etter opp et klipp fra Skam på Facebook der Nora konfronterer en ung mann (Nicolai) når han truer henne med nakenbilder.

Dette klippet ser jeg ved hjelp av Facebook. Det syns jeg må være lov. I min alder. Jeg blir nå straks veldig imponert. Skam er åpenbart en smart måte å lære opp unge mennesker i straffeloven og hvilke rettigheter og plikter de har i samfunnet.

Dette prøver jeg å si til Frida.

- Nora ditchet Nicolai, sier jeg.
- Nei. Hun gjorde ikke det.  Å ditche betyr å svikte eller dumpe noen. Det var ikke det som skjedde, sier Frida.
- OK, sier jeg. Men Nora nailet Nicolai, gjorde han ikke?
- Nei, hun gjorde ikke det. Å naile betyr at man gjør noe veldig bra. Det er jo ikke det som er poenget, sier Frida.
- Jeg innrømmer at jeg sliter litt her, sier jeg.
- Kan jeg si at hun gruset ham?
- Det er det ingen som sier.

- OK, jeg gir meg. Du skal få ha Skam i fred.

Sexlyder og annet vi klager mest på


Det er sexlyder fra naborommet. Det er trafikkstøy. Det er støy fra ventilasjonsanlegget. Det er toalettspyling. Det er skrittlyder. Det er stemmer i korridoren. Det er ikke til å holde ut.

Hoteller over hele verden har samlet statistikk og funnet ut at lydforurensning er det folk klager aller mest på, leser jeg i bransjebladet HRR.  

Det kunne vært maten. Det kunne vært prisen. Det kunne vært servicen. Men det er altså lyden. Dette har ført til at man har opprettet noe som kaller seg Quietroom Foundation.

Jeg blir straks nysgjerrig på Quietroom Foundation. Jeg ser for meg folk som går rundt på sokkelesten hele dagen og sier hysj til hverandre. Dette gjør de for å tjene penger. Det er bare en ting å gjøre. Jeg går inn på Quietroom Foundation sin nettside.

Det første jeg ser, midt på denne nettsiden, er en stor advarsel. Det er et svart felt med følgende beskjed: "Feil: Lydavspillingen ble avbrutt".

Selvsagt ble "Lydavspillingen avbrutt", tenker jeg. Dette er jo Quietroom Foundation. Hva hadde du ventet deg? Lyden på full guffe?

Nå kommer jeg brått til å tenke på en helt alminnelig, sliten trebarnsmor jeg kjenner som heter Marianne. Hun fikk en engelsk overnattingsgjest som ble boende et par dager hjemme i Oslo. Marianne sto på. Hun støvsugde, ryddet og laget mat. Hun holdt ungene i sjakk. Sørget for at mannen ikke gikk for mye i veien. De vanlige tingene. Marianne lurte på om ikke venninnen kunne bidra litt. Ta i et tak. Hjelpe til. Det kunne ikke venninnen. For hun trengte stillhet. Fred og ro. Venninnen drev med såkalt Mindfulness.

- I need to purify my heart, sa venninnen.
- Purify my ass, sa Marianne.

Jeg vil dessuten si at stillhet er overvurdert. Har du hørt om the silent treatment? Det er det du får fra kona etter en hard krangel. Alle som har prøvd den stillheten vet at det ikke er noe å trakte etter. Eller som min venn Pellegrino Riccardi pleier å gi som råd:

- Do you want to be right or do you want to be happy?

Det er dessuten ikke sikkert at det er "Stillhet" turistene vil ha når de kommer til Norge. Det de aller mest ønsker seg er "Tran, elgtruser og troll", i følge Aftenposten.

Mange kommer også til Norge på grunn av naturen. Da er det viktig å drive dem mest mulig inn i sentrum, i følge Svalbardposten. Man kan også lytte til NRK Møre og Romsdal som iherdig hevder at turistene vil ha "Potetball, kumle eller raspeballer". VG skriver  på sin side at "Turistene vil ha mer valuta for pengene", men nevner ikke med et ord hva de skal med valutaen. VG har også avdekket at de som klager minst på Norges-besøk er russere. Det er åpenbart fordi de driter i hva ting koster i Norge.

Det forskes selvsagt mye på hva turistene EGENTLIG vil ha i Norge. Et eksempel er Monica A. Breiby som har tatt en doktorgrad som konkluderer at "turistene ikke bare ønsker å være passivt beskuende, men også aktivt sansende, i følge Gudbrandsdølen Dagningen. Laagendalsposten kan avsløre at meget unge turister vil ha "Steiner", mens forskning.no avslører at turistene vil ha "Gåsehud".

For å oppsummere så er en typisk lykkelig turist i Norge en griserik russer med gåsehud, som rusler rundt i sentrum og lar ungene plukke opp steiner, mens mannen spiser raspeballer og leter etter tran eller elgtruser som han ikke passivt beskuer, men aktivt sanser.

Man kan bli veldig, veldig stille av mindre.

Sov på feil sofa


"En dame i Nord-Odal fant en fremmed mann på sofaen i stua i natt". Dette er en klassiker i lokalaviser og kommer gjerne som en notis etter at journalisten har tatt politi-runden. Det vil si å notere ned alle de små sakene som politiet har vært borti det siste døgnet.

Langt mer uvanlig er det å finne en gjenglemt dame på sofaen. Heng med.

Jeg sitter i bilen og hører på radio. Det refereres til hva lokalavisen i Bodø skriver. Det viser seg at to karer våkner opp, trolig etter en fuktig tur på byen, og finner en dame på sofaen i stuen som ingen av dem kan huske å ha sett før.

Dette kan jeg se for meg. Karene ser på damen. Så ser de på hverandre. Trolig med plirende øyne. Nå lurer de på hva de skal gjøre.

En åpenbar mulighet ville jo være å koke litt kaffe, lage frokost og forsiktig forsøke å vekke damen. En annen mulighet er å ringe politiet og be dem komme å ta på seg ansvaret for vekkingen.

Karene velger det siste. Hvorfor de bestemmer seg for å ringe politiet er ikke godt å si. Kanskje damen ser veldig farlig ut. Eller kanskje de innerst inne husket hvem hun var, men at de i dagslys er blitt skremt og ikke ville vedkjenne seg nattens fangst. Det kan jo være det også.

Nå kan det jo også tenkes at herrene var gift eller i alle fall forlovet med noen.

- Nei, nå skal du høre her. Gjett hva vi oppdaget i dag tidlig. Det lå utrolig overraskende en dame på sofaen da vi våknet. Vi kunne ikke annet enn å ringe politiet. Det var en slags nødsituasjon. Og politiet kom med en gang.

- Har ikke politiet annet å gjøre?

- Nei, i Bodø er politiet utrolig serviceinnstilt. De kommer gjerne to karer i nød til unnsetning. Veldig hyggelig gjort. Ikke ville de ha kaffe som takk for strevet heller.

- Nå blir dere en slags kjendiser i Bodø?

- Ja, men det tenkte vi ikke på da vi ringte politiet. At det skulle komme i avisen sa de ingen ting om på politivakta.

- Ja, det burde de ha opplyst om.

- Enig med du.

Gjenkjenn farlig kvinnfolk



Fjellvettreglene er som kjent endret i år. Her er gode råd for påsken 2016.

  1. Drit i å si fra hvor du går. Du har krav på litt privatliv.
  2. Ta med kart og kompass. I nødsfall kan du knuse kompasset og drikke spriten.
  3. Hvis du ikke vet hvor du er, start en filosofisk samtale. Det kan gjøre inntrykk på damene.
  4. Ta hensyn til åpning- og lukketider. Husk at for eksempel på påskeaften kan ølsalget være stengt
  5. Tilpass kvelden etter dagsformen. Du skal ikke prøve deg på større damer enn du kan klare.
  6. Ta trygge valg. Gjenkjenn farlig kvinnfolk og fare for graviditet.
  7. Vær forberedt på sure miner og kulde, selv på små forsøk.
  8. Vend i tide - det er ingen skam å snu. Prøv deg heller på noen du så litt tidligere på kvelden.
  9. Ikke grav deg ned før du er sikker på at du har noen med deg.

Sydde drømmemannen inn dyna


Jeg har en nysgjerrig venninne. Hun tittet inn på soverommet. Det skulle hun ikke ha gjort.
- Du gjorde hva?
- Jeg vet at man ikke skal gjøre sånt, men jeg var på en fest og da pleier jeg alltid og se meg om i leiligheten for jeg er interessert i hvordan folk har det.
- Var vertinnen klar over at du gjør sånt?
- Nei, hun trodde at jeg bare var på do, men det er vel ikke så farlig.
- Jeg vet ikke, hvis det liggere en dildo på nattbordet så kan det jo fort bli pinlig.
- Det er vel ingen som har en dildo liggende fremme.
- Det kan du ikke vite.
- Sant nok, men det som skjedde var i alle fall litt spesielt. Min venninne har i lang tid hatt et crush på en mann som vi begge kjenner. Hun har prøvd å få napp, men jeg tror at det ikke kommer til å bli noe. Dette har vart i noen år.
- Ja?
- Og nå oppdaget jeg at hun har tatt et bilde av mannen og blåst det opp i stort format.
- Henger det på soverommet eller?
- På en måte.
- Hva mener du?
- Hun har fått bildet printet ut på tekstil og har sydd det inn i dynetrekket.
- I full størrelse?
- Ja.
- Så damen drar drømmemannen over seg hver kveld når hun går til sengs?
- Ja.
- Litt sykt?
- Jeg vet ikke. Hun legger seg med noe som hun elsker. Det må vel være lov.
- Tror du at han han ville likt dette om han visste om det.
- Jeg tror han ville blitt smigret.
- Er det et bilde i bare badebuksa?
- Nei, han har alle klærne på.
- Ja, da så.

Bakte brød av kjønnssaft og tok med på skolen


Jeg må innrømme at jeg ikke vet så mye om kunst. Men det gjorde inntrykk da jeg fikk høre om en student som nylig tok i bruk kjønnssafter fra sin egen skjede for å bake et brød som hun tok med skolen og serverte til læreren og resten av klassen.


Vi skal til Prosjektskolen som er en ett-/toårig kunstskole i sentrum av Oslo. Skolen er drevet av aktive samtidskunstnere og tilbyr et bredt spekter av gjestelærere og foredragsholdere. Mer om skolen her

Før vi går videre i denne historien er det nødvendig å vite litt om Døderleins bakterier. Dette er mikrober som normalt finnes i skjeden hos kvinner, særlig frem til klimakteriet. Bakteriene forgjærer sukker, og melkesyren som dannes, og gjør at miljøet i skjeden normalt er surt.

Alle som baker brød eller bryggere øl eller vin trenger gjær. Gjær er mikroorganismer som spalter sukker til alkohol og karbondioksid. Jeg var en gang på ferietur i Amazonas og var på besøk hos en indianerstammer som laget en alkoholdig drikke (et slags øl) som de fikk til å gjære ved å spytte i bollen og la det stå og godgjøre seg. Jeg var på besøk sammen med en gruppe turister som satt i ring. Jeg må innrømme at jeg var på grensen til å brekke meg da fellesbollen ble budt frem til meg. Jeg sa da at min religion forbød meg å drikke alkohol. Det var noe jeg fant på i farten. Unnskyldningen fungerte helt fint.

Nå har det seg slik at jeg har en venn som heter Siri. Jeg besøkte henne i går. Vi drakk te med melk, mens vi snakket om løst og fast. Siri jobber innen helse og har et åpenhjertig forhold til kropp og seksualitet. Nå forteller hun meg om sin søster som jobber som lærer ved Prosjektskolen, der man av helt åpenbare grunner stimulerer til kreativitet. Hele poenget med å være kunstner er jo å finne på ting.

Dessuten kan man vel si at kvinnekroppen er blitt dyrket og benyttet av kunstnere gjennom hundrevis av år. Når det er sagt så går det sikkert an å bli litt for ivrig, ja rett og slett i overkant kreativ. Det er jo slik her i livet at det er lett å gå på en smell. Særlig når det komme til ting som har med sex å gjøre.

Denne kvinnelige studenten ved Prosjektskolen hentet ut kjønnssafter fra sin egen skjede og lot dette så og kose seg en stund, trolig sammen med litt sukker og vann. Alle som brygger på noe vet at gjær er levende organismer som må pleies. Har man pleiet gjæren lenge og vel vil den vokse og bli enormt stor, ja man kan ha gjær resten av livet om man bare passer godt nok på den. I gamle dager pleide øl-bryggerier å vokte over gjæren sin som gull, men det er i og for seg en avsporing, i denne historien.

Kunststudenten blandet kjønsafter og flere sorter mel og bakte et stort og ganske flott brød. Jeg er usikker på om det er det å bake eller selve brødet som kan regnes som et kunstverk, men det spiller i og for seg ingen rolle. Da hun fortalte læreren og de andre studentene om hvordan brødet var blitt til så var det ikke alle som ville smake. Men noen var jo høflige og tok en bit. Jeg vet ikke hvordan det smakte eller om det ville vært et godt brød å bruke til for eksempel skalldyr. Hvis jeg finner ut mer, lover jeg å komme plutselig tilbake med flere detaljer.

James Bond = Roald Dahl


Jeg har brukt store deler av livet på å elske alt jeg kunne finne av Roald Dahl. Det var derfor sterkt å oppdage noen for meg helt nye og sjokkerende opplysninger om den berømte barnebokforfatteren.


Det er lørdag formiddag. Jeg drikker kaffe og hygger meg med Dagens Næringsliv (DN). Avisens lørdagsmagasin har en meget lang hovedsak som heter "Roald og pengefabrikken". DN er opptatt av hvor mange milliarder som har strømmet inn på kontoen til Roald Dahls og hans arvinger.

Akkurat det der med pengene interesserer meg ikke noe særlig. Det er Roald Dahls fantastiske fortellinger og eventyrlige liv som interesserer meg. Plutselig begynner DN og fortelle om noe som skjedde under krigen. Roald Dahl var som kjent pilot og skjøt ned flere tyske fly. I andre del av krigen sendt Winston Churchill ham til USA for å spionere.

Roald Dahls metode var å forføre konene til de styrtrike og mektige herrer som han skulle spionere på. DN forteller om såkalte "Pillow Talks". Man ser her for seg hvordan mannen ligger lett henslengt etter sex, med en sigarett i hånden og henter ut hemmeligheter fra sine mange kvinner, slik det blir fremstilt.

At han var slik en talentfull kvinneforfører har jeg i starten litt vondt for å akseptere. Det har å gjøre med at jeg husker Roald Dahl som en meget skrukkete, innrøkt og ganske gretten gammel mann. Jeg traff ham en gang under en bokmesse i Sandvika på 1980-tallet. Mannen smilte ikke et sekund, bare glefset ut de ordene han hadde på lager.

På den annen side har jeg nå søkt på nettet etter bilder av den første kona til Roald Dahl. Det var filmstjernen Patricia Neal. Når man ser bildet av henne, kan man lett føle seg tvunget til å innrømme at Roald Dahl rett og slett hadde et imponerende drag på damer. Man kan rett og slett mistenke ham for å kunne velge fra øverste hylle eller hvor de måtte ligge når han kom forbi.

En av Roald Dahls beste venner het Ian Fleming. Ian Flemming er forfatteren som har funnet opp James Bond, agent 007, spionen som skreller klærne av en kvinne fortere enn du klarer å si banan.

Det er her jeg får en såkalt mistanke om hvordan ting henger sammen. Kan det tenkes at Ian Fleming ikke diktet opp alt sammen, men rett og slett lot seg inspirere av virkeligheten. At det faktisk er Roald Dahl som sto modell for James Bond. Det er jo ikke første gang at en forfatter har forsynt seg grovt i vennekretsen når han skal skrive bok. Det er ganske sannsynlig at Roald er James. Det betyr i så fall at James Bond er norsk.

Jeg ville bare nevne det, om du trenger inspirasjon på vei til neste julebord.

Parring forbudt foran poeten

Jeg sykler. Veien fra Majorstuen til sentrum. Nå stopper jeg på rødt. Jeg kan se henne i sidesynet. Hun har lyst til å si noe.

Syklene våre står side om side. Damen har på seg blått skjørt, hvit skjorte og sykkelhjelm. Andre syklister suser forbi på rødt. Vi blir stående. Vi venter på grønt.

- Vi får vel følge reglene, sier hun.
- Det er nok lurt, sier jeg.
- Ellers kan du lett blir påkjørt.
- Ja, det er sant.
- Også får du en liten pause.
- Det gjør deg ikke noe å vente?
- Jeg har ikke noe i mot at livet mitt tar tid.
- Ja, det er sant. Nå er det grønt. God tur!
- God tur!

Etterpå sykler jeg ned til en lunsj med Kristine som jeg er i familie med. Vi sitter på en kafe og jeg forteller at det dukker opp en petit på hvert gatehjørne. Byen formelig svømmer over av pussige ting. Det er rare historier over alt. Jeg får nesten ikke gjort annet. Jeg går rundt i livet mitt og flirer mye.

- Nå overdriver du, sier Kristine.
- Det gjør jeg slett ikke, sier jeg.

Etterpå sykler jeg tilbake til Majorstuen. Det er en hel del oppoverbakker. Jeg sykler ikke så fort. Jeg vil gjerne ha med meg så mange detaljer som mulig underveis. Jeg sykler gjennom de beste strøk av byen. Det er mange gravalvorlige bygg i Oslo. Man er nøye med fasadene. De står striglet på geledd. Her er velstand i rekker og rad. Kvartal etter kvartal. Ingen protester. Ingen opprør. Eller?

Mens jeg sykler kikker jeg både hit og dit. Plutselig ser jeg et skilt som noen har tullet med. Jeg stopper for å le. Det er ganske herlig. Det må jeg innrømme. God helg.



 

Å bære dildoer åpenlyst


Hva er så opprørende, sjokkerende og fryktelig at USA velger å stramme inn på retten til å ta med seg de våpen man vil, hvor man vil? Det er åpenbart ikke nok at uskyldige barn og ungdom blir skutt ned og drept på skolen. Men tar man med en dildo på skolen, da blir det bråk.


Vi skal til Texas. Det er får steder på jorden man er mer positive til våpen enn i Texas. Å ta med seg en pistol er tillatt, men går du rundt og vifter med en dildo på offentlig sted får du en bot på 500 dollar. For en dildo kan virke støtende. Og det vil man ikke ha noe av.

I høst startet en aksjon på Facebook der foreløpig over 4000 studenter ved University of Texas i Austin sier at de vil bære dildoer åpenlyst på skolen. De vil gjøre dette for å protestere mot en ny lov som vil gjøre det lettere å ta med våpen på universitetets område.

Aksjonen ble startet samme dag som en student ble skutt og drept av en annen student på Texas Southern University, og dagen etter skoledrapene i Oregon og Arizona.

Aksjonen blir markedsført i sosiale medier med emneknaggen #CocksNotGlocks

- You're carrying a gun to class? Yeah well I'm carrying a HUGE DILDO, sier initiativetaker Jessica Jin, til avisen The Daily Texan som har mer om saken her
 
Hvorfor noen blir mer provosert av en dildo enn av et maskingevær er en gåte. Det var også lenge en gåte om jorden var flat eller rund. Og de som hevdet at jorden ikke var universets midtpunkt fikk dødsstraff for å ha spottet menn med makt i kirken. Lurer på hvordan de karene hadde reagert på forslaget om å bære dildoer åpenlyst.

Fem andre saker på topp:
Å ligge med 3000 damer 
Da kondomfabrikken i Åmli ble ranet 
-Unnskyld, jeg fikk visst ereksjon
Mann, vær stolt av puppene dine
Nakne politikere setter rekord

Ostesmørbrød = mer sex



Folk som liker ostesmørbrød har mer sex enn folk som ikke liker slik mat, viser en undersøkelse fra USA. 73 prosent som liker ostesmørbrød har sex en gang i uken. Av de som bare spiser vanlige gulostskiver er det 63 prosent som har sex.


Undersøkelsen er gjengitt i Morgenbladet, som jo er kjent for å holde et høyt nivå innen forskning. Det er dessverre ikke dokumentert at ostesmørbrød fører til sex, men det skader ikke å prøve.

Like etter at jeg har lest dette så oppdager jeg en artikkel i Nettavisen under overskriften:

"DET VERSTE SPØRSMÅLET DU KAN FÅ PÅ BYEN"

Med bange anelser klikker jeg inn på artikkelen for å sjekke om spørsmålet kan være: "Liker du ostesmørbrød?", men det viser seg å være noe helt annet.

Litt lengre ned på siden oppdager jeg en artikkel som har overskriften

"Norge har fått et nytt erotisk magasin, og det har fått et ganske spesielt navn ..." 

For å finne ut om navnet kan være SMELTET OST må du klikke på saken.

Når man først har begynt å tenke i disse baner er det nesten helt umulig på stoppe. Jeg scroller videre og trur du ikke at jeg finner saken:

"SEKS TING MENN HELLER VIL GJØRE ENN Å HA SEX"

Å spise ostesmørbrød. Det kan være svaret. Noen ganger i alle fall. Det kommer an på forholdene. Vil jeg si.

Til slutt har jeg kommet på en vakker tanke eller et slags dikt. Man behøver jo ikke eie så mye for å føle seg lykkelig her i verden.

Her er diktet:

Tre ting eier jeg 
Min elskede,
Natten
og
Et toastjern

Besatt av Clintons sex med Monica



Hvis man er besatt av tankene på at Bill Clinton hadde sex med Monica Lewinsky, så er det kanskje ikke smart å påta seg å male den tidligere presidenten i et gigantisk maleri.


Nelson Shanks har nettopp malt et gedigent portrett av Bill Clinton som skal henge i Washington's National Portrait Gallery.

Mens han sto og malte fikk Nelson en hel masse fantasier og tanker om Monica og Bill. Det første han da gjorde var å bestemme seg for at Bill måtte males uten giftering. Det andre var at det skal være en skygge av Monica i bildet.

Denne historien oppdaget jeg i avisen The Guardian. Jeg må her få unnskylde meg en hel del. Jeg ble rett og slett nysgjerrig. Så jeg klikket meg inn på bildet for å prøve å finne skyggen av Monica. Det er jo pinlig å innrømme. Nå har jeg nistirret på bildet i flere minutter. Jeg er nærmest i skyggenes dal. Jeg har problemer med å finne ut av dette.

Du kan jo prøve selv her.

Er du over snittet interessert i sex?


Før i tida, når en mann eller dame ble skilt, så tok de gjerne kjønnsorganene sine med seg på byen for å sitte der å drikke øl og kjenne at alt håp om et verdig liv rant sakte, men sikkert ut i vasken.


I dag renner dette håpet mye fortere ut i vasken. Man har nemlig effektivisert nederlagene i et voldsomt tempo. Mens man før fikk seg en smell, for eksempel hver lørdag, på et utested i Oslo som het Smuget eller lignende, kan man i våre dager få seg en på tryne hver eneste kveld, gjerne også midt på blanke formiddagen, og helst når det passer som dårligst.

Jeg sitter i et selskap og lytter til Tina, som er en veldig pen, enslig dame som lenge har ønsket å effektivisere kjærligheten. Tina er aktiv på datingsiden Sukker, slik over en  halv million nordmenn har vært før henne.

Her reduseres kjærligheten til et slags pussig jobbintervju.

- Bor du i nærheten?
- Tja.
- Er du slank og veltrent?
- Ja.
- Er du over gjennomsnittlig interessert i sex?
- Nei.
- Kan du komme over til sofakroken og et glass vin i ettermiddag?
- Nei, takk.

Mange av dem som søker lykken på Sukker gjør det med navn og bilde. Tina flørter med en fyr med et rundt ansikt. Han er litt morsom i starten, men etter en stund viser det seg at han blir stadig mindre morsom, og han er dessuten ganske masete, og selv om Tina for lengst har sluttet å svare så fortsetter han å sende meldinger.

Nå begynner det å klø på ryggen. Mannen med det runde ansiktet er ikke til å bli kvitt.

En av disse dagene står Tina i en Rema-butikk hvor hun handler ofte. Det er bare to kasser i butikken og lite trafikk. Tina har en full handkurv og nærmer seg kassen da hun oppdager at der sitter mannen med det runde ansiktet. Han har åpenbart ikke gjenkjent henne. Ikke ennå.

Tina blir nå fryktelig opptatt av å se gjennom ukeblader og slikt som står i et stativ ikke langt fra kassen. Noe må hun jo ha å gjøre, mens hun venter på at det skal komme noen å sette seg i den andre kassen slik at hun kan få betalt og flykte fra stedet.

- Men det gikk bra, spør jeg. Du kom fra det i god behold?
- Ja, jeg gjorde jo det. Men dette er min favorittbutikk.
- Og nå kan du ikke handle der mer?
- Jeg vet ikke.
- Med mindre du går forbi og speider om kysten er klar før du går inn i butikken?
- Det er nok det jeg kommer til å gjøre, fremover. Speide.

Som alle vurderer å ligge med



Jeg sitter på T-banen. En ikke helt ekte blondine kommer mot meg med en stripe svart i hårrota. I følge Knausgård vil alle menn nå straks begynne å tenke på hvordan hun er å ligge med.


Selv begynner jeg å tenke på smaken av plast, syntetiske stoffer og rømningsveier.

Forfatter Knausgård fikk mye oppmerksomhet før jul fordi han mener at alle menn som møter en kvinne lurer på hvordan det er å ligge med henne. Harald Eia, sosiolog og komiker, rykket så ut med et innlegg i Dagbladet der han forklarer at dette ikke handler om noe så banalt som at menn tenker på sex hver gang de møter en kvinne. Det handler om alt som det er vanskelig å snakke offentlig om.

Her må man skynde seg å understreke at når det kommer til hva som er vanskelig og hva som er pinlig så er det mye å ta av. At Knausgård skaper debatten er da heller ikke det minste rart. Mannen er Norges ukronede konge når det kommer til pinligheter. Ingen kan utlevere sine tarveligste sider som ham. Se for øvrig mitt eget bidrag i petiten "Mann vær stolt av puppene dine".

Men nok om det. Jeg sitter som sagt som en gjennomsnittlig tarvelig mann på T-banen når den ikke helt ekte blondinen kommer feiende ned midtgangen. Hun har slått ut håret som et reklameseil slik at hun kan holde høy fart og holde seg i overflaten av det aller meste og suse videre så tilsynelatende ubekymret som det overhode lar seg gjøre. Verdens mange problemer tatt med i betraktning.

Kvinnen har dessuten noen helt oppsiktsvekkende brede øyenbryn, som til forveksling ligner Groucho Marx. Å ha slike øyenbryn er noe kvinner har lært av Tone Damli Aaberge, som de ønsker å ligne mest mulig på. Av åpenbare årsaker. Her vil jeg benytte anledningen til å vise til mitt brev til paven der jeg søker om at Tone Damli Aaberge blir gjort til helgen. Se brevet her.

I gamle dager var det slik at hvis noen plutselig begynte å snakke veldig høyt med seg selv på T-banen så skjønte alle at det dreide seg om en psykiatrisk pasient. I våre dager skjønner alle at damen har en mobiltelefon.

Slik kan ganske mange av oss ta del i at damen er ute og seiler på blogghavet. Hun på vei til en fotoshoot som en venninne arrangerer og som garantert blir både bobler og gøy og som skal handle om hvor helt naturlig og fint det er å eie en veske til 22.000 kroner av merket Mulberry, og jeg kan se av ansiktsuttrykket at gleden over å kunne delta på noe sånt er ganske stor.

Det neste som skal skje er at jenter helt ned i barneskolen i hundretusentalls skal beundre dette. De vil så begynne å ønske seg en veske, mer enn noe annet, og noen av dem vil også få drømmen oppfylt. Dermed kan man komme til å se en 13 år gammel jente som går rundt i skolegården med en tilkjempet selvfølgelig mine festet til en veske som er mer verdt enn bilen min.

Nevnte jeg at jeg syns det er pinlig? For det gjør jeg. Kan vi snakke om det?

Som en dampende Marilyn Monroe



- Så du mener at det ikke hjelper at alle vet at det er et sjekketriks. Det funker like bra for det, sier jeg.

- Jepp, sier Rune. Han er såkalt spesialpedagog og vet hva som virker.

Vi sitter midt i en påtrengende førjulstid. Nordmenn flest raver rundt med store klamme hender på firmaets regning og opplever at selv den gråeste kontormus kan bli en dampende Marilyn Monroe. Litt ut på kvelden.

-Det er jo skrevet lærebøker om dette. Du kan for eksempel ha med deg en kamerat, en såkalt wingman, som støtter deg når du skal innsmigre deg hos damene. Men jeg har lest på nettet at damene gjennomskuer slike opplegg.

- Det hjelper ikke at de gjennomskuer opplegget. Det virker likevel.
- Hæ?
- Det har med reflekser å gjøre. Du reagerer helt uten å tenke.
- Hvordan da?
- På alle arbeidsplasser er det for eksempel en peacock. Vet du hva en pecock er?
- Ja, en påfugl.
- Det er for eksempel en person som liker å kle seg i en skjorte i sterke farger eller noe annet som gjør at han skiller seg ut på kontoret.
- Ja?
- Når en slik person kommer inn på en fest, så skal det ikke så mye til før han får oppmerksomhet.
- Hvordan da?

- Et klassisk eksempel er å ta på seg en cowboyhatt å gå på bar. Da blir du sett. Av alle. Med en gang. Og er du litt sjarmerende i tillegg så ligger du jo langt foran konkurrentene.

- Det der med cowboyhatten tror jeg ikke noe på. Man drar ikke damer på å være harry.

- Å, jo, da. Dessuten er det sånn at hvis noe smeller like ved siden av deg, så tenker du ikke over at du skal skvette og kanskje hoppe brått til høyre. Du bare gjør det. Vi er veldig styrt av impulser.


- Hvis en fyr står der og er "lyttende" og sier "de riktige tingene", så vil IKKE dama med en gang skjønne at han bare står der å gjør seg til. Hun skjønner ikke at han egentlig bare er ute etter en ting, og at det bare er et simpelt triks å stå der å lytte og si de riktige tingene.

- Vi er som sagt styrt av impulser. Som er rørt ut i alkohol.

Fortsatt forvirret? Trenger du flere råd? Du får utrolig mange treff på nettet hvis du søker på "Ti ting som får damene til å falle for deg", eller "Slik sjekker du opp samer" eller "pupper, lår og rumpe betyr alt". Se gjerne petiten "Mann vær stolt av puppene dine". Jeg vil også anbefale triksene som eiendomsmeglerne bruker. Se petiten "Lekker og innholdsrik kropp".

Lykke til i kveld


 Eksempel på hvordan du bruser med fjøra:




Nakne politikere setter rekord

Det fins utrolig nok noen som syns at det å stå på tredjeplass på listen til fylkestingsvalget i for eksempel Vestfold i 2015 ikke er det mest spennende man kan drive med.

Hvis man føler det slik kan man jo prøve å gjøre det mer spennende. En mulighet er jo selvsagt å stå på førsteplass på listen til fylkestingsvalget i for eksempel Vestfold i 2015. En annen mulighet er å gjøre som Lise Marie Sommerstad (23).

Det er nå ingen nettmedier eller andre medier i Norge som har følt at det var direkte uinteressant å publisere bilder av unge Sommerstad, en inntil nylig ganske ukjent murer fra Andebu kommune.

Her vil jeg understreke at det er direkte rørende hvordan pressen tar sitt samfunnsoppdrag så alvorlig at de helt uselvisk løfter frem en helt ukjent kandidat på tredjeplassen på listen til fylkestingsvalget i for eksempel Vestfold i 2015. Dette gjør at noen og en hver kan føle seg svimmel av mulighetene som åpner seg for alle de trauste sliterne, som står langt, langt nede på listene og som håper at en dag skal berømmelsen komme også til dem.

Det er derfor all grunn til å rette en dyptfølt takk til Lise Marie Sommerstad. Men man må også få lov til å fremheve de stolte tradisjonene som har bragt henne frem til det hun er i dag. Jeg tenker ikke bare på da Per Borten kom på Dagbladets første side i bare trusa i 1969. Viktig er også kronprins i partiet Ola Borten Moes dampende erotiske stunt med en tørketrommel og en VG-journalist på nachspiel. Se petiten "Verre enn sex, løgn og brevbomber". Det er også lov til å stønne av glede når norsk-samiske politiker og tidligere leder av senterungdommen, Sandra Borch har vært så flink til by på seg selv med minimal bekledning.

Det går nå rykter om at Senterpartiets nudistgruppe har tenkt å ta regien å kreve at alle stiller nakne på landsmøtet til våren.

Dette har sammenheng med at man lenge har irritert seg over at verdenspressen bare interesserer seg for Norge en gang i året, når Nobels fredspris deles ut. Med litt innsats på Senterpartiets landsmøte kan Norge få en oppmerksomhet i verdensklasse. Vi går for rekord. Vi gjør det.

Vi trenger desperat en sexbombe


Før i tida hadde man noe som ble kalt for sexbomber. Nå kalles de for glamourmodeller, er deltagere i "Skal vi danse", skriver rosa blogger eller varsler været eller synger eller hva det skal være.


Når man før i tida skulle slå seg opp som sexbombe var det viktig å slenge om seg med kule sitater:

"Is that a pistol in your pocket, or are you just happy to see me?" Mae West (1893-1980).
"Give a girl the right shoes, and she can conquer the world". Marilyn Monroe (1926-1962)

En annen metode var å finne en sak å kjempe for. Et godt eksempel er Brigitte Bardot (født i 1934). Hun kunne funnet på mye rart. Hun kunne vært glad i katter eller gullfisker eller skilpadder. Men dessverre for Norges utenrikspolitikk, fiskeripolitikk, omdømme, forvaltning, fangst, kultur, tradisjoner og distriktspolitikk, så valgte Brigitte å være veldig glad i seler. Særlig hvite selunger med store, uskyldige barneøyne, var hun glad i.

Det fikk konsekvenser. Store konsekvenser.

Brigitte inspirerte aksjonister til å helle bøtter med blod på trappa til norske ambassader rundt om i verden. Det ble boikott og Norges-hat i alle kanaler. Og Steinar Bastesen (født 1945) ble valgt inn på Stortinget iført en vest av selskinn som han hadde sydd selv.

Norge er som kjent et land i verden der det ikke hjelper å ha rett. Vi holdt ut lenge. Men det gikk bare en vei. Nå er det bare tre båter igjen som fanger sel. Det blir felt bare 11.980 dyr i år. Og nå går det trolig mot slutten for all fangst, i følge NTB

 - Selfangstnæringen utraderes dersom forslaget om kutt i støtte på 12 millioner kroner blir vedtatt, sier Fiskarlagets leder Kjell Ingebrigtsen (født 1958) til NTB.

Her må man rett og slett opplyse om at det fortsatt fins flere millioner grønlandssel i verden. Det som pleier å skje når det blir for mye sel og for lite mat i havet er at man får en såkalt selinnvasjon. Det betyr, i følge Store norske leksikon, at arktiske seler tar seg inn til norskekysten i store antall. Det er først og fremst grønlandsselen som opptrer i slike mengder at det kalles invasjoner, men også ringselen forekommer i store antall. Fra slutten av 1980-årene kom flere hundre tusen grønlandssel inn mot norskekysten.

Hva skal vi så gjøre i den situasjon som nå har oppstått. Det er krise. Jeg kan derfor ikke komme på noe bedre enn at vi må sette ut et rykte om at seler angriper barn som bader. "Sel har store tenner og biter hva det skal være når de er sultne. Og de er alltid sultne". Send det videre.

Vi trenger også hjelp fra en av våre samfunnsstøtter som vil løfte selsaken til nye høyder før det er for sent. Hører du SophieElise (født 1995). Norge trenger deg. Mer enn noen gang.



#sexbombe #selfangst #hjelp


Å ligge med 3000 damer


- Har du lest "Lasso rundt fru Luna". Hilde tørket svetten og kikket skrått bort på meg gjennom en blond gardin av hår. Vi sto i kanten av sommeren og livet. Vi var 18 år og i ferd med å rydde et jorde ute i Asker.


Hilde og jeg var med i Natur og Ungdom. Jeg kan huske at hun hadde fregner på nesen, nysgjerrighet og en rekke andre verdifulle egenskaper. Hilde skulle bli en stor billedkunstner. Selv satt jeg oppe om natten og skrev dikt som ledet til lite annet enn kjærlighetssorg.

-Har du lest "Lasso rundt fru Luna". Sjelden har en enkel setning fått større betydning. Jeg gikk rett hjem og leste boken, nesten uten pause. Det er beretningen om en ung nordmanns vandring over jorden; en sang om hans tvil og hans tro, om hans usikkerhet og hans famlende lengsel, om bylten av skjensel og drømmen om ry, som det heter i forordet.

Dette er starten på historien om Ask Burlefot som blant annet ser tilbake på sitt år som ung handelsskolebestyrer i en småby i Nord-Norge. Det gjorde ikke interessen noe mindre at denne byen var Vardø som jeg kommer fra. Det meste av boken er fantastisk godt fortalt i et språk og med en innlevelse som få i Norge har klart siden.

Problemet var bare at forfatteren, Agnar Mykle, ikke diktet, han bare fortalte poetisk og levende om folk og hendelser som faktisk hadde skjedd, lenge før Knausgård hadde funnet på å gjøre noe lignende. Mykle ble dessuten stilt for retten for å ha skrevet pornografi og en av bøkene ble forbudt. Slik ble mannen verdensberømt.

Dette i kombinasjon med de mange erotiske skildringene bidro til at flere tusen kvinner oppsøkt Mykle. Han påsto selv å ha ligget med tre tusen damer, eller alle som ville, som han sa. Bare en gang sa han nei, og det var fordi kvinnen var så veldig forkjølet.

Etter 1967 trakk Mykle seg vekk fra all offentlighet og skrev 100.000 sider i et selvpålagt isolat i en leilighet i Asker frem til sin død i 1994. Dette bidro til at få norske forfattere er blitt mer myteomspunnet og omskrevet enn ham. Hvordan kunne et slikt geni gå tapt? Lå det nobelprismaterale gjemt i en skuff ute i Asker? En uendelig rekke teorier har levd og vokst i årene som har gått.

Stormannsgalskap og fantast er bare to utrykk som brukes om Mykle. Man kan ha kompliserte forklaringer. Man kan også si det enkelt: Mykle var en gærning, men en gærning som kunne skrive. Og det kan gjøre en himmel av forskjell i vår verden.

Det ligger mange gullkorn gjemt i det villniss av historier på de tusener av ark som Mykle etterlot seg. Å finne en sammenheng er umulig, selv om flere har prøvd. Det siste forsøket har Mykles sønn, Arne, nettopp redigert og samlet i boken «Prinsessen på bordet! En rapsodi».

Et eksempel herfra: Mykle sammenligner seg selv med tegneseriefiguren Dennis som sitter på et kaotisk rom når moren står i døren med en støvsuger og sier:
- Hva er alt dette rotet?
- Det er livet mitt det.

#Mykle #sex #litteratur #gullkorn

Å gi fingeren til flodbølgen av homohat

Vel overstått Melodi Grand Prix. Jeg kommer fra en tid da det var vanlig å sitte med kassettspiller å gjøre opptak av alle sangene, mens jeg hysjet på slektninger som klirret med pjolterglass og laget støy og latter i bakgrunnen på kassetten som skulle leve et par dager, helt frem til det gikk an å kjøpe den offisielle musikken på Texaco-stasjonen like ved der vi bodde.

Det var alltid en lørdag vi hadde sett frem til med stor glede. Vi spiste grillet kylling som var noe av det beste i hele verden. Familien hadde pyntet seg og vi satt i ring rundt TV-en. Jeg hadde en liter cola på deling med min søster. Totto Osvold hadde valgt ut hvilke sanger som kunne representere Norge. En gang syns han at alle de norske forslagene som kom inn var så dårlige at den norske finalen ble avlyst. Det skapte stor debatt og sterke følelser.

På den tiden skulle det ikke så mye til før folk ble veldig forarget. Å sende en fyr i skjelettdrakt som gjorde splitthopp. Det var jo sjokkerende. Det samme var en same som joiket. Og da Lill Lindfors liksom mistet skjørtet i finalen i Gøteborg i 1985, holdt mange pusten. Moralen ble jo styrt av folk som satt i respirator.

Jeg vet ikke når Eurovision Song Contest ble en festdag for homofile. Den dagen det ble lov til å kle seg ut som Abba, gå på fest, drikke masse bobler og ha det fint. Det burde ikke da overraske noen at holdninger deretter flyttet seg og at vi reiste frem til en dag da utseendet til Conchita gjør sitt til at mannen vant årets finale.

Dette er jo som å gi fingeren til flodbølgen av homohat som Putin og andre diktatorer lar skylle over verden slik at de kan sikre makt og milliarder til seg selv og en engere krets av venner, mens blodet renner som en styrt elv i Ukraina. Et viktig våpen er å mane frem en felles fiende. "La oss hetse de homofile". En mye lest blogg i dag er skrevet av elesina som siterer fra en TV-debatt som russisk fjernsyn sendte umiddelbart etter finalen i helgen. Her flagret det med sitater av typen:

"Flammene som brenner bak Conchita er helvete som bryter løs". Mer om hatet her:

Da jeg leste dette kom jeg til å tenke på en barselgruppe som min sønn gikk i da han var baby på tampen av 1980-tallet i Bærum.

- Du må ikke la din sønn se for mye på seg selv i speilet eller stå og gre håret for moro skyld. Da blir han homofil, sa en av damene i barselgruppen. Hun var kommet til Norge fra et land som dyrker fordommer og dumskap. Derfor lo vi av henne. Vi lo høyt. Det hjalp ikke noe særlig. Det må jeg innrømme. Damen var like teit i årene som fulgte. Men jeg kommer ikke på noe bedre måte å møte dumskapen på.

PS. Er det noen som vet hvor man får kjøpt årets MGP-kasset?

Ord som hater menn


Ny norsk rekord i provokasjon ble satt da "Fotballfrue", Caroline Berg Eriksen, bare noen dager etter fødselen i fjor sto frem på sin blogg med bilder av sin perfekte, flate mage og uhyre tynne kropp. Andre ble positivt begeistret. Fruen får på en vanlig nettdag over hundre tusen besøk.
 

Det er imponerende sterke krefter som er i sving. Å skrive om kvinnekroppen i Norge er åpenbart som å stå på en aktiv vulkan av følelser. Et ferskt eksempel er journalist, forfatter og feminist Marta Breen som i slutten av februar tok et oppgjør med skjellsord om kvinnekroppen i Dagsavisen og blogg, under overskriften "Ord som hater kvinner". VG overtok raskt saken og kjørte den velvillig på hele forsiden. NRK fulgte heftig opp med debatt i "Aktuelt" og på Litteraturhuset. Nettavisene jaget også i flokk. Sosiale medier kokte.

- Uttrykk som «muffinsmage», «grevinneheng», «bollemus» og «kameltå» beskriver den kvinnelige anatomien på en måte som får flere kvinnelige politikere og samfunnsdebattanter til å reagere, skrev VG.

Jeg må innrømme at jeg aldri har hørt utrykk som muffinsmage og grevinneheng før. Jeg måtte rett og slett søke opp bilder på nettet av grevinner med heng for å skjønne hva dette dreier seg om. Jeg har nå studert hele Marta Breens ordliste og blitt misunnelig. Damen har åpenbart tilgang på kilder jeg bare svakt kan fatte og forstå rekkevidden av. Dette universet er dessuten uendelig stort og litt skremmende.

Jeg må også innrømme at jeg frem til nå har sett på muffins og boller og grevinner og kameler som positive ord. Det er jo litt rart at folk har klart å snu disse til noe fryktelig negativt. I debatten har jeg fått med meg at tonefall og fremførelse har mye og si. Hvis man snerrer eller stønner eller bruker andre lyder for å fremme forakt så blir disse ordene ganske ille. Jeg skjønner det.

Hvis man studerer Marta Breens ordliste (i enden av dagens petit) så kan man begynne å lure på om det fins tilsvarende ord som hatefullt angriper mannens kropp. Jeg fikk lyst til å finne de vonde ordene som flyter rundt og gjør hverdagen vanskelig for menn.

Da jeg begynte å tenke i slike baner startet jeg straks på en reise tilbake i tid til Torggata Bad og en gigantisk dampbadstu som var slik innrettet at herrer i alle aldre og fasonger kunne sitte der inne, gjerne i flere timer av gangen. Dette badet lå der hvor konsertstedet Rockefeller i Oslo holder til i dag. Dampbadet hadde flere etasjer og satt man i de lavereliggende områdene kunne man spille sjakk eller lese avisen eller kanskje sove en liten lur.

Jeg satt der i ung alder og hadde ikke sett så veldig mange kjønnsorganer før. Særlig de eldre samlingene var forbløffende. Jeg oppdaget at det fins et mylder av varianter som det ikke blir snakket nevneverdig om. Av forståelige grunner. Jeg trodde at mannlige kjønnsorganer, i hvileposisjon, alltid hang rett ned, men slik er det slett ikke. Det er noen som for eksempel står kontinuerlig i en pussig vinkel mot høyre eller venstre. Disse ble kalt for bananer, lærte jeg. Dette henger forran et område som Harald Eia kaller "Skrukken" og som er tatt opp som egen sak i Kringkastingsrådet. Definisjonen av skrukken er litt vanskelig å få tak i, men jeg tror det er forbundet med et lite brukt område, trolig mellom ballene og anus.

Når vi er i dette området er det nærliggende å snakke om de aller minste mannlige kjønnsorganene som kalles for vorter. De eldste heter svisker. I motsatt ende av skalaen finner man "brannslanger" og andre slanger, eventuelt pølser og ulike betegnelser hentet fra kjøttbransjen, slakterier eller trelast. Her følger det med en overveldende mengde påtrengende pornografi og reklame for piller og medikamenter som oppsøker deg daglig i epostkurven og på annet vis for å skape falske forhåpninger om lengde og utholdenhet, samt en helt åpenbar fare for elendig selvfølelse. "Add solid five inches".

I forlengelsen av dette finner man et eventyrlig stort kommersielt landskap som kalles vaskebrett eller "Sixpack". Alternativet er vaskeball, eller kulemage, ølmage, hengevom, flesk, bacon, dyne, bilringer, michelinmannen, eller en nærmest uendelig antall andre nedsettende utrykk som varierer med alder og geografi. Denne negative trenden strekker seg oppover kroppen fra "rørleggersprekken" opp til mannens "hengepatter", "dobbelthake", "snusleppe", "hundeblikk", "hentesveis" og noen ganger "reddiker" (hårtransplantasjon). Se også "måne", "flintskalle" eller "satellittsveis".

I møte med slike utrykk vil menn selvsagt kjøre frem alternativer. Vi sier ikke grått hår. Vi sier stenk. Airbagg og ponduskule er også fine greier.

Det beste er hvis mannens kropp ligner på for eksempel David Beckham iført tatoveringer og korte og ettersittende underbukser. Et alternativ er Vegard Ulvang, uten tatoveringer, i lange underbukser. Viktig her er at kroppen er perfekt symmetriske bygget og utstråler selvsikkerhet og dominerende egenskaper innen idrett eller næringsliv. Kontrasten er tynne og skranglet kropper, eventuelt klumpete muskulatur bygget ved hjelp av kjemikalier, også kalt supertanker eller hulk, bulk, opplag eller lignende utrykk hentet fra maritim sektor.

En venn av meg hadde komplekser fordi han hadde så sinnsykt mye hår på brystet. Mannen var ikke helt ulik en gorilla. Dette var et problem. Særlig i første møte med damene. Men det løste seg. I det min venn åpnet skjorta pleide han å si: "Welcome to Wembley!"

Det er bare fantasien som setter grenser for hvilke ord en stakkars mann må slite med. Alle kroppens deler har fiender og supportere. Personlig heier jeg mest på smilerynkene.

Sånn. Da var det sagt. Kommer jeg på Dagsrevyen nå?

Baards ordliste
Bananer - ord som beskriver det mannlige kjønnsorgan, med kraftig bue mot høyre eller venstre.
Bilring - påkostet sideflesk
Bole - overarmer og andre kroppsdeler, overdimensjonert ved hjelp av kjemikalier.
Bulk - se Hulk
Brannslange - ord som beskriver det mannlige kjønnsorgan i overdreven lengde og tykkelse.
Hengepatter - brystvorter med mere
Hentesveis - hår brettet over skallen
Hundeblikk - motsatt av rådyrøyne
Hulk - overproposjonert mannskropp ofte forbundet med ekstreme seksuelle ytelser
Reddiker - hårtransplantasjon
Rørleggersprekk - rumpesprekk
Supertanker - kraftig bygget mann, ofte i opplag
Sixpack - se ølmage
Skrukken - ord som beskriver området i nærheten av det mannlige kjønnsorgan, ofte forbundet med stillhet.
Sviske - ord for eldre kjønnsorgan
Vaskebrett - ord som beskriver magemuskler, stramme.
Vaskeball - ord som beskriver magemuskler, slappe
Vorte - ord som beskriver det mannlige kjønnsorgan, av aller minste sort
Ølmage - motsatt av sixpack

Marta Breens ordliste:
Appelsinhud - cellulitter.
Bikinibridge - utstikkende hoftebein som lager en slags bro over linningen til bikinitrusen.
Bollemus - ord som beskriver det kvinnelige kjønnsorgan.
Camel toe - kjønnsorganet kan skimtes gjennom klærne.
Cancles - tykke ankler.
Flaggermus - ord som beskriver det kvinnelige kjønnsorgan.
Grevinneheng - hudfolder under overarmen.
Hengelokk - øyelokk som henger noe ned over øynene.
Kalkunhals - rynker på halsen som gjør at halsen ikke går inn ved halsgropen.
Knefett - fettlag på knærne.
Kråketær - tær som spriker.
Muffinmage - fettlag som har satt seg på midtpartiet.
Ridebukselår - fettlag på siden av lårene.
Rynkeknær - skrukkete knær.
Sidepuppen - pupper som vises fra siden gjennom eksempelvis en løstsittende kjole.
Sinnarynke - rynke mellom øyenbrynene ved eksempelvis bekymring eller konsentrasjon.
Tigh gap - mellomrom mellom lårene, der lårene ikke gnisser.

Eksempel på grevinne med heng

 

#Slanking #fett #feminisme

Kjønnsorganene hang på vent



Jeg har en rystende historie på lager. Jeg vil på forhånd advare mot til dels sterke scener. Er du under 18 år, skift kanal.


Kjønnsorganene hang på vent i baren. Baronen & Baronessen var et sted i Oslo hvor du kunne få en tunge i øret eller fingre i lommeboken uten å ane hva som traff deg.

Nå var det slik på 1980-tallet at svært mange ravet rundt i Oslo sentrum midt på natten med en bakt potet i munnen. Noen av modigere satt seg i andre etasje på Baronen & Baronessen og spiste en full middag klokken to om natta.

Dette var et utsted i Stortingsgaten hvor folk både ble skutt og drept. Byrådet inndro derfor skjenkebevillingen i 2001. Se PM om dette. Før man kom så langt var deler av byens underliv samlet i en klebende trengsel som strakte seg forbi dørvakter med skuddsikker vest og inn til et dansegulv med fri omsetning av alt du kan komme på og litt til.

Stedet var preget av godt voksne. Det var mye kjøtt, flesk og tupe, kan man si. Baronen & Baronessen var dessuten berømt for sin kriminalitet. Her var folk med arr ansiktet som dro opp en rull penger fra en papirpose for å betale den største champagneflasken jeg noen gang har sett. Her var karer som sto på toalettet og solgte kokain på et lommespeil. Her var all grunn til engstelse.

Det vil jo som kjent alltid være ganske mange seksuelt skrubbsultne som jakter gjennom Oslo-natta, som prøver å finne noen i rykkende bevegelser på dansegulvet og som ikke har tenkt og betale eller ta seg betalt for gleden. Noen av dem er kjendiser.

Jeg må innrømme at jeg bare var på Baronen & Baronessen en eneste gang. Jeg er en å pingle. Dette stedet var helt i overkant. Men slik kom jeg til å bli tilskuer til en svært blond og intens TV-kjendis i trange lærbukser som bare brukte noen sekunder på å plukke seg en ny, ung venn. De forlot lokalet, ble borte en drøy time og kom glade og fornøyde tilbake.

Jeg er en nysgjerrig sjel. Jeg gikk bort til den unge karen.

- Hvordan var det, spurte jeg.
- Vi dro hjem til henne. Hun tok meg med til vaskerommet og satt seg oppe på vaskemaskinen. Hun slo på sentrifugen, sa gutten.
 
Dette er hva jeg vil kalle en rystende historie. God helg!

Sex, utroskap og evnen til å fange en fisk med munnen

Denne historien skal handle om sex, utroskap og evnen til å fange en stor fisk med munnen. For å ta det mest interessante først: Ørreten veide 2,5 kilo.

Historien starter i utlandet. På seminar. Jeg var nemlig sammen med 35 nordmenn på tur til USA i forrige uke. Slik kan man komme til å oppdage at de fleste i Norge har minst en felles bekjent. Hvis man tar et eksempel, og det eksemplet er meg, så har det seg slik at jeg ikke kjente noen av de andre fra før. Likevel var det flere i reisefølget som kjente noen som kjente meg. Slik er det å være norsk.

Jeg traff blant annet seminardeltager Andrea. Hun avslørte etter en stund at hun praktisk talt er i slekt med en av mine beste venner som heter Pål. Dette er jo litt rart. Jeg har nemlig kjent Pål siden midten av 80-tallet, men har aldri hørt om noen Andrea før.

Det viser det seg at Andrea er matmor til Noah som i all hovedsak er en flat coated retriever med mye pågangsmot på Haslum i Bærum. Pål bor i nabolaget og eier Tøsse, som er en golden retriever med egenskaper som skal vise seg å være uhyre imponerende. Disse egenskapene skal vi komme tilbake til.

Men først må vi fortelle at Pål er tilhenger av arrangerte forhold. Han overlater rett og slett ikke sex til tilfeldighetene. Han tok derfor Tøsse med seg i sommer og reiste til Sverige for å treffe en hannhund med fin stamtavle. Forhåpningene var store. Tøsse og svensken skulle bli et par.

Svensken var direkte uinteressert, slapp og dessuten ganske dvask. Han fikk det jo til på et vis, men det var noe veldig halvhjertet over forsøkene, slik at man rett og slett ble i tvil om hvordan det hadde gått. Pål og Tøsse måtte dra hjem fra Sverige med mye usikkerhet i bagasjen.

Ikke før hadde de parkert bilen på Haslum så skjedde det. Noa kom som en kule. Det svensken manglet hadde Noa til gangs. Og Tøsse valgte med en gang å være utro. Svensken ofret hun ikke en tanke.

Etter en tid ble det klart at Tøsse var gravid. Men ingen viste sikkert om valpene ville bli gule som svensken eller svarte som Noah. 

Det var Noah og hans blanding av raser som trakk det lengste strået. Da skulle man kanskje tro at mange ville bli skuffet, men slik gikk det slett ikke. For det første var valpene veldig søte og for det andre ble familiene knyttet tettere sammen på Haslum. Ut over høsten sto folk dessuten i kø for å kjøpe valpene.

Tiden som mor var slitsom for Tøsse, men i den senere tid har hun kommet til krefter igjen og er blitt riktig pigg. I helgen var hun og Pål og gikk tur på Kalvøya utenfor Sandvika. De gikk på stien forbi roklubben og ut på den første odden som har utsikt mot Solvik og Henie-Onstad Kunstsenter. Hvis du tilfeldigvis er fluefisker vil jeg absolutt anbefale deg å legge merke til denne odden, men det er strengt tatt ikke nødvendig for å finne glede i resten av historien.

Gytetiden i Sandvikselva og bekker i området er straks over. Fisk som er helt utslitt etter gytingen kan bli liggende å plaske i nærområdet. Nå ser Tøsse og Pål en slik ørret som vaker ikke langt fra land. Tøsse har svømmehud mellom tærne. Hun hopper ut i sjøen, svømmer ut og fanger ørreten med kjeften. Ørreten er ganske stor. Den veier 2,5 kilo og spreller en hel del. Likevel klarer Tøsse å hale med seg fangsten inn på land. Fisken er nå blitt til flere middager som Tøsse har spist opp helt selv. Slik er det å være en hund full av overraskelser.


Tøsse med ørreten hun fanget

Guttetruser og jentetruser på samme snor


Enkelte kristenfolk henger seg ikke bare ganske grundig opp i seksuallivet og vil ha homofrie soner og forbud mot alkohol og dans og kvinner og det ene med det andre. De har også sørget for en streng regulering av klesvasken.


På Vestlandet har det noen steder vært slik at du kan jobbe så mye du vil midt i kirketiden, på en søndag, hvis det skjer innendørs uten at naboene oppdager det. Men henger du klesvasken ut til tørk er fanden løs.

Noe av det verste du kan gjøre er å henge guttetruser og jentetruser på samme snor. Det vil skape sterke reaksjoner. Også på hverdager.

I Odda har man bitre opplevelser i så måte. Her kom en svigerdatter fra Østlandet på besøk og tenkte at hun kunne hjelpe litt til i huset og gjøre et godt inntrykk. Man vil jo gjerne det. Det hører forøvrig med til historien at folk fra Østlandet kan finne på å ta lett på ting. 

Klærne ble vasket og hengt ut på snora. Men det skjedde ikke etter de strenge regler som er holdt i hevd gjennom generasjoner. Når svigermor oppdaget dette ble hun veldig rød i ansiktet, løp ut i hagen og startet en hektisk ommøblering.

Du kunne se hvordan tørkestativet levde. Svigermor drev og flyttet hektisk rundt på undertøyet i voldsomt tempo.

Tørkestativet var firkantet og til å snurre rundt. Ytterst, som en beskyttende bred vegg, som utestenger alle mulige nysgjerrige naboblikk, skal lakener og annet sengetøy henge. Deretter skal man henge skjorter og slikt, mens man aller innerst setter av plass til intimitetene.

Sånn må det være. Og nå tror du sikkert at alt er i orden, men det er enda vanskeligere. For jenter og gutter kan ikke henge på samme rad, selv om de henger innerst, hvis du skjønner hva jeg mener. For tenk hvilke tanker man da vil kunne få i hodet. Synet av truser og sokker og kanskje en BH (i verste fall). Fantasien kunne jo begynne å løpe helt løpsk. Og det vil man ikke ha noe av. I Odda.

I livet etter at svigerdatter oppdaget svigermors regler var det flere muligheter.

1) Man snakker om saken og blir fort og uproblematisk enig om hvordan ting skal være heretter.
2) Alle parter står steinhardt på sitt. I stillhet. Ommøblering på klessnoren blir en rutinemessig øvelse. Ingen tar opp hverken dette eller noen andre ømtålige tema. Også kalt et helt vanlig familieliv i Norge.

Her kan det passe å minne om følgende:
Ingen er så døv som den som ikke vil høre.
Engelske ordtak

I tilfelle skilsmisse: Lekker og innholdsrik kropp

Nå vil jeg på ingen måte si det at jeg står i fare for å bli skilt. Men jeg er tilhenger av å være forberedt. Hvis det verste skulle skje. Jeg har derfor begynt å tenke på markedsføringen av kroppen min. Jeg har derfor studert ordbruken i boligannonser og plukket opp en masse fine formuleringer.

Jeg har skamløst valgt å benytte boligannonsene som sto på trykk i Bolig-bilaget i Aftenposten torsdag 10. oktober i år ("150 boliger til salgs"). Jeg vurderte først å bruke lørdagsutgaven av Dagens Næringsliv, men her psyket jeg ut ganske raskt. Det ble for svulstig. Det må jeg bare si. Jeg vil jo gjerne fremstå som noenlunde oppnåelig.

Jeg må innrømme at noe av det første jeg falt for var uttrykket "Kommer for salg". Jeg liker strategien, å skape forventninger. Bygge opp stemningen. Kan du si. "Helt unik" - "Må sees!" Det er meg.

Det andre jeg fant var overskriften "Nylig oppgradert til dagens standard, samtidig som man har bevart det klassiske utrykket med originale detaljer". Dette vil jeg hevde at det er full dekning for å si. I mitt tilfelle. Hvis man ser bort i fra noe etterslep hva gjelder vedlikehold så bedriver jeg kontinuerlig oppgradering ved hjelp av sykling, svømming og noe manisk tråling i skauen etter sopp. "Visning etter avtale".

Jeg er dessuten såkalt hel ved, eller som det heter på side 44 i Aftenposten: "Fantastisk tømmer med rosemaling. Absolutt ingen råte."

Hvis man for øvrig ser nærmere på kroppen min så vil man trolig oppdage at den er blitt godt voksen og at det kan være naturlig med overskriften "Siste salgstrinn - det er nå eller aldri". Jeg kan sikkert også være "En urban oase", tilby "Sol hele dagen", samt være direkte "Barnevennlig og idyllisk".

Det kan videre være en ide å gå systematisk til verks. Hvis man ser for seg Baard så er han jo nesten to meter lang. Hodet er "Plassert høyt, ligger fritt med storslagen utsikt". Når det gjelder magen så er den "Påkostet", "Pent opparbeidet", "Svært innbydende", har en "Sentral beliggenhet" og er til tider "Herskapelig".

Kroppen er på en måte "Horisontaldelt". Der ryggen slutter vil man finne en "Fantastisk endeløsning over fire plan med høy standard". Det er dessuten "Separat kjellerinngang".

På motsatt side, i skrittet, vil jeg si at man finner en "Stille og sentral beliggenhet", og et "Sjarmerende Oppussingsobjekt". Dette området er særlig "Oppvarmet om vinteren" (Jeg er nøye med å bruke stillongs). "Uten gjenboere". "Ingen forkjøpsrett". "Først til mølla".

Når det gjelder de nedre deler av kroppen så snakker vi her om noen lange pipestilker, "Arealeffektivt utnyttet", og jeg går gjerne i sandaler, "Luftig og smakfullt". "Lave felleskostnader".

Alt i alt vil jeg si at jeg er "Moderne, tiltalende og romslig", med "God takhøyde". Ofte kan vi snakke om "Havsutsikt" (noen ganger også elver eller småvann). Jeg kan dog ikke tilby "Alle faciliteter", men det går "Buss i de fleste retninger".

Ønsker forøvrig gjerne velkommen i "Store grøntarealer".

Omkostninger: Minimale.
Byggeår: 1962.

Nå kom jeg akkurat på noe lurt. Er det noen som vet hvor man kan få kjøpt slike visningskilt som eiendomsmeglere bruker? Slike med en pil på. Jeg kunne ha et skilt stående ute i gangen på jobben.

Fedrene brølte inn i telefonen



Fedrene brølte inn i telefonen med mat og hat i munnen. Heng med.


Dette skjedde for ganske lenge siden. Det var en tid hvor man ikke helt hadde funnet ut hva man skulle bli her i verden. Nå skal det ærlig innrømmes at man fortsatt kan finne på lure på slike spørsmål, men altså, på den tiden var man lærer.

Man var ikke ordentlig lærer, naturligvis. Man kom rett fra gymnaset uten nevneverdig pedagogisk opplæring, men fikk likevel være lærer på heltid i flere år. Det skjedde som vikar ved noen utsatte og tilfeldig valgte ungdomsskoler i Asker utenfor Oslo.

På skolene fikk man utdelt det ene etter det andre. Det kunne for eksempel være en opprørsk niendeklasse som i sin alminnelighet hatet algebra. Eller det kunne være en gjeng som ga blaffen i norsk historie med særlig vekt på 1814. Det vanligste var likevel nynorsk som nesten ingen på Østlandet fant noe særlig mening i.

Slik gikk dagene. Det var interessant å være lærer. Man trivdes. Man jobbet ofte ganske hardt, flere dager i slengen og lå ellers en hel del ute i Vestmarka og studerte alvorlig på den ene gode fiskeplassen etter den andre. Men plutselig en dag ble man kalt inn på rektors kontor.

Denne morgenen fomlet rektor med papirer og briller og sølte tobakk som skulle ned i pipen (det var lov å røyke på kontoret på denne tiden). Til slutt kom mannen frem med en diger koffert og satte den midt på skrivebordet med et host og sa at dette var skolens dårlige samvittighet.

Slik gikk det til at man fikk i oppgave å lære 543 elever alt de ville vite om sex og litt til. Dette ble en slags turne fra klasse til klasse. Seksualundervisning var noe mønsterplanen krevde, men som særlig eldre lærere utsatte til de fleste hadde lært opp seg selv ved hjelp av skrytende venner, blader og video. (Internett var ikke funnet opp ennå).

Nå startet en reise fra klasserom til klasserom med RFSU-kofferten som attraksjon. Man viste frem tegninger og plansjer. Man sendte rundt flere eksempler på pessar, samt en rekke kondomer, som dere nå kan tre på en dildo, og «pass dere for øvrig for chlamydia og andre ting som dere kan blir smittet av uten å vite om det».

Man oppdaget da følgende:
I syvende klasse stirret de fleste rødmende ned i pulten og satt musestille på stolen.
I åttende klasse var det voldsom interesse.
I niende satt alle hardkokte av erfaring og lot seg ikke imponere av noe som helst.

Undervisningen var preget av tekniske spørsmål, men mot slutten av hver time ville jeg nevne etikken, og da sa jeg noe slikt som at "Dette er et livslangt, alvorlig eventyr dere skal ut på. Vanskelig og fantastisk kan det bli. Kjærligheten starter kanskje ikke i morgen eller neste år, men den vil oppta dere mye i mange, mange år, så lykke til!" Noe sånt, sa jeg.

Samme ettermiddag ringte telefonen en rekke ganger. Det var fedre som snakket med mat og hat i munnen. Det viste seg at flere døtre på 14 år, hadde gått rett hjem til middagsbordet og sagt at nå hadde læreren ønsket dem lykke til med sexlivet.

Den biologiske klokken sier DONG, DONG, DONG

Eva har ingen tid å miste. Drømmen om å få barn gjør at den biologiske klokken har sluttet å si tikk takk. Den sier DONG, DONG, DONG og lyder omtrent som dommedagspauker, eller noe ringeren i Notre-Dame kunne ha funnet på.

Eva tar stadig hyppigere med seg eggstokkene sine, går på byen, speider i arbeidslivet eller snuser på venners venner. Hun blir mer følsom og søkende for hvert minutt som går.

Derfor burde Eva skjønt at et uskyldig besøk hos frisøren kunne ende i katastrofe. Jeg mener det handler jo om å være føre var her i livet, og ikke bare slenge seg ned i en hvilken som helst situasjon. Man må se folk litt an. Et hvert menneske man møter kan se ut som en uskyldig person, men være en overgriper. 

 - Det er lett for dere å ikke være noe opptatt av utseende, dere som er godt gift og har fått masse flotte unger. Men jeg må stå på som bare f, sier Eva til venninnene sine. De møtes ikke som før på stilige kafeer for å nyte maksimal frihet, men må treffes mellom bleieskift. Under et slikt besøk satt Eva gråtende og fortalte om sist ukes tragedie.

Hun gikk selvsagt til sin faste og meget dyre frisør i de deler av hovedstaden som later lite tilbake at ønske. Men hens faste pene og uhyre flinke frisøren ble syk på kort varsel. Derfor måtte Eva ta til takke med en av de andre som svingte saks og kam i takt med siste poplåt som sprutet ut av salongens stereoanlegg.

Etter klippen kom Eva hjem til sin meget tomme leilighet hvor hun matte se seg selv i speilet. Tårene rant. I flere timer.

Da den verste tåreflommen var over fikk Eva skrapt sammen restene av seg selv. Hun reiste seg opp og ringte sin faste frisør. Hun ringte ham hjemme. Helt privat: 

- SKAMKLIPT, brølte Eva.
- Jeg er fullstendig ødelagt, ropte hun.
- HJELP!!

kunne man jo tro at mannen, som er ansvarlig og daglig leder, ville invitere Eva til personlige forsøk på å rette opp skaden, som trøst og erstatning, men nei da. 

- Det ville være meget uprofesjonelt og illojalt av meg å skulle overta jobben fra en kollega. Du må gå til den samme frisøren og se om dere kan komme til enighet, sa mannen.

Det ville ikke Eva. Sånn er det å være ribbet. For all tillit. All kjærlighetsjakt må nå legges vekk. I flere uker. Damen er i steden så mye hjemme og innendørs som mulig og venter på at livet skal vokse ut igjen.

-Unnskyld, jeg fikk visst ereksjon




Nå har det seg slik her i verden at jeg er tilbøyelig til å elske gamle og ærverdige ting. Det dreier seg ofte om ting som er truet og i ferd med å dø ut. Et eksempel er såkalt "undersøkende og grundig journalistikk".


vårparten i 2011 skjedde det noe. Jeg satt på jobben og ante fred og slett ingen fare. Da plasket det ned noe helt nytt på pulten min. Det var første utgave av reportasjemagasinet Plot. Siden har jeg vært alvorlig henfallen til leseglede og har slukt alle utgaver.

Plot serverer lange artikler. Veldig lange. Det kan ta mange år og skrive en slik artikkel. Jeg leser noe jeg aldri har lest før. Det liker jeg.

Andre ganger har journalisten bare jobbet noen uker med en sak. Et eksempel er juni-utgaven av Plot som blant annet har fulgt noen dager av livet til Hank von Helvete eller Hans-Erik Dyvik Husby som han egentlig heter.

Denne tidligere vokalisten i Turboneger har fyrt av sin siste romperakett, kjøpt seg pene dresser og synger nå søte viser signert Cornelis Vreeswijk. Mannen har sluttet med heroin og begynt med Scientologi isteden. Dette skal liksom være et slags alternativ til psykoterapi som er funnet opp av science fiction-forfatteren L. Ron Hubbard på 1950-tallet, og er med årene blitt en slags nyreligiøs bevegelse. Scientologenes forretningshemmelighet er å hugge tak i skakkjørte folk og gi dem en personlighetstest som konkluderer at det er svært lite håp. Men hvis de betaler grisedyrt, så kan de bli reddet, helt mirakuløst.

I Plot får vi følge Hank von Helvete til Bergen og lærer her flere triks. Hvis du for eksempel ønsker at Bergens Tidene og andre medier skal lage store oppslag om for eksempel en kunstutstilling er det bare å leie helikopter. Dette fyller du opp med Ari Behn og andre nordmenn som liker slike anledninger til å vise frem seg selv, og lar dem fly fra Flesland inn til Bergen sentrum. Turen tar noen minutter. Der helikopteret lander står pressen og fotograferer og vips er reklamen på sitt aller beste.

Etter åpningen av kunstutstillingen blir vi med til en luksusleilighet som flommer over av dyre drikkevarer. Her sitter kjendisene rundt et formidabelt glassbord. Bordet er fylt til randen av flasker og glass. Klokken er langt på natt. Ari Behn ligger i en sofa med bena inn under glassbordet. Da skjer noe veldig merkelig.

Spenningen i glassbordet skaper en eksplosjon. Bordet pulveriseres slik at glass og flasker raser sammen i et vanvittig kaos. Deretter blir alt helt stille. Ari Behn er situasjonens herre. Han renser stemmen og sier:
-Unnskyld, jeg fikk visst ereksjon!

Hva vellykket sex kan føre til

Siden torsdag denne uken var fridag var det all mulig grunn til å stå opp grytidlig for å putre rundt på fjorden i en veldig liten gummibåt. Slik kan man komme i skade for lære hvordan primærbehovene kan gi seg de mest overaskende utslag i flere lag av folket. Heng med.

Jeg hører ofte sagt at Norge er et av de mest egalitære land på jorden. Det betyr at det er liten forskjell på folk, og at vi alle er rike og ganske like. Dette kan man jo være enig i. Særlig i festtaler og slikt. Men noen forskjeller er det jo her i livet. Og ellers.

De mest påfallende eksemplene på betydelig rikdom befinner seg i strandsonen i Asker og Bærum. Slike har gjerne en brygge og kanskje en liten sandstrand og båter og mangt og meget som hører med i de øvre lag av vårt økosystem. Her kommer jeg putrende i min gummibåt. Jeg kjører fra øy til øy for å fiske. Jeg bruker el-motor. Jeg reiser i stillhet.

På hvert stoppested blir jeg stående å fiske i kanskje i 10-15 minutter. Så dra jeg videre. Av og til kommer det en mann løpende ut av et sommerhus eller en villa og ned til stranden. Det hender at det er en kvinne også, men det er sjeldnere.

Når en slik mann kommer løpende vet jeg av erfaring at det er flere muligheter.

1) Han er ensom og vil by på en kopp kaffe.

2) Han lurer på om jeg får noe fisk og hva jeg fisker med.

3) Han vil be meg pelle meg vekk så fort som faen.

Når jeg litt før klokken åtte torsdag morgen ser en godt voksen mann komme mot meg i relativ rask gange ned mot stranden så er jeg derfor forberedt. Det første jeg alltid gjør er å si god dag, eventuelt god morgen. Deretter håndhilser jeg og sier hva jeg heter.

Etter at mannen har tatt meg i neven og sagt hva han heter, så sier jeg noen ord om at jeg håper at jeg ikke forstyrrer. Mannen løfter da det ene øyenbrynet og gir meg et raskt blikk. Dette blikket har han brukt mange ganger gjennom livet. Det virker. Man skjønner med en gang at granskning pågår. Det er bare å vente på utfallet.

Nå er det flere muligheter.

1) Jeg kan stå helt stille og passivt vente på dommen.

2) Jeg kan si noe hyggelig og håpe på god stemning.

- Du er veldig heldig som har sommerhus på en så fin øy, sier jeg.

- Ja, men ofte er det svært mange båter som ankrer opp rett utenfor her. Når de er ferdig med å drikke hvitvin og spise reker og hva de nå driver med så tar mange lettbåten inn for å gjøre sitt fornødende på stranda vår. Jeg går hele sommeren og rydder vekk menneskelig avføring. Det er ikke noe trivelig, sier mannen.

- Det skjønner jeg. En skikkelig drittjobb. Jeg har ingen planer om å gjøre noe slikt, sier jeg og venter fortsatt på dommen.

- Hvordan havnet du på denne øya, da, spør jeg.

- Jeg har vært her siden 1972. Og kona har vært her siden 1946. Jeg pleier å si at jeg har ligget meg til suksessen.

- Du må ha vært meget talentfull på det området, sier jeg.

- Og du kan fiske her så mye du vil, sier mannen.

Det mest pirrende av alt

En fyrstikk ville ta fyr hvis du strøk den langs stemmen til denne damen. Det var lyden av mange år med sigaretter, whisky og trolig en så kraftig seksualitet at det var komplett umulig å være uberørt i den andre enden av telefonlinjen. For Sigurd ble dette en besettelse.

 

Lyd. Få ting er mer pirrende. Lyd kan sparke i gang fantasier og slenge deg vegg i mellom. Lyd kan bestemme hvem du er og hvor du skal. Lyd kan gi livet retning. Og føre deg rett ut for stupet.

Om Sigurd bør man vite at han var en spontan ung mann med rødt hår og den sedvanlige mengden hormoner som pleier å gjøre oppvekst i Norge til en krevende øvelse. Nå sier ikke jeg at absolutt alle unge gutter er lett antennelige. Det fins sikkert de, hvis følelser kan beskrives som en inntørket bekk.

Men det fins også Niagara-fallene. Det er de jeg har møtt. De ustoppelige. De overveldende. De som mener at når lynet slår ned, når fjell revner og jorden rister, så har man ikke noe annet valg. Det er kjærligheten som kaller.

Lyden kom ut av telefonrøret, boret seg inn i Sigurds øre og spredte seg ut i nervesystemet som en adrenalin-injeksjon.

Dette var før folk begynte å spise internett til frokost og mobiltelefoner til lunsj. Dette var i fasttelefonenes tidsalder. Hvis man på denne tiden ringte til en bedrift, for eksempel til Elkem, så ville man bli veldig positivt behandlet. Av sentralbordet.

Elkem er ikke et tilfeldig valgt eksempel. Det er ikke det. Elkem har vært mange, store ting. Gruvedrift. Christiania Spigerverk. Smelteverk. Aluminium verden over. Milliardindustri. Og en sentralborddame i Oslo.

Hun ble oppdaget ved en tilfeldighet. Sigurd skulle ringe til en kompis som hadde sommerjobb i Elkem. Kompisen var, slik kompiser ofte er, ikke alltid like lett å få oversikt over. Det ble derfor en hel del ettersøking. Det hadde Sigurd ingen ting i mot. Tvert om. Jo vanskeligere det var å finne kompisen, desto gladere ble Sigurd. Han håpet lyden av sentralborddamen aldri skulle ta slutt.

Det var til å bli gal av. Hvor forelsket kan man bli i en stemme? Noen ganger når Sigurd ringte så kom han til feil sentralborddame. Slikt kan jo skje. Da sier gutten at han hadde ringt feil nummer. Noen minutter senere ringer han på ny. Feil igjen. Det er en krevende kunst å skulle spille en alminnelig forvirret og ganske rotete person. Det bør helst skje med innlevelse og troverdighet og gjerne også med variert stemmebruk som skal vare en hel sommer i gjennom. Et triks er å være trønder eller nordlending, annen hver gang.

Sommeren går ubønnhørlig mot slutten. Uten en kompis i Elkem har man ingen å ringe til. Det er på tide å skjære i gjennom. Å ta en beslutning. Sigurd skjærer i gjennom. Han tar en beslutning. Gutten inviterer sentralborddamen på middag. Usett.

Dette kunne jo ha gått bra. Det kunne det. Nå er det dessverre slik her i livet at detaljene kan vise seg å være noe djevelen har ansvar for. Om man er 22 år eller 46 år. Om man er kortvokst. Om man er stygg eller pen. Om man veier 120 kilo. Slike ting.

Det er ikke lett å være til stede når drømmer møter den harde virkelighet.  Under middagen tok det bare noen sekunder for Sigurd å ombestemme seg. Plutselig var han ikke forelsket lenger. Livet er nådeløst.

"Now it's gone, now it's gone,

You win some, you lose some

Now it's gone, now it's gone,

You win some, you lose some."

Robbie Williams

Utro - anyone?

Det fins et nettsted hvor folk, som har et sterkt behov for å være utro, kan finne hverandre. Nå har dette nettstedet latt sine brukere kåre hvilke hotell de liker best. Jeg sitter og hører om dette på radio, en fredag ettermiddag, mens bilkøen snegler seg uhyre langsomt av sted.

Jeg begynner å bli gammel nå. Jeg liker stadig bedre å sitte uforanderlig og lytte til den sprukne og klagende lyden av Bob Dylan. Dont think twice, its all right. Det blir også stadig viktigere at appelsinmarmeladen har en litt bitter ettersmak som jeg tar med meg inn i dagene, som blir kortere og kortere. Det har å gjøre med at jeg stadig oftere kryper under dyna, ganske tidlig om kveldene og kjenner på hvor godt det skal bli å sove. Før jeg sovner hender det at jeg tenker på viktige ting. At det virker lenge til våren. At jeg ikke helt vet hvor nøklene til sykkel-låsen er blitt av. At det ikke er sikkert at prostatakjertelen vil gjøre jobben sin i natt. I så fall må jeg sove urolig, må opp å tisse, og kanskje våkne sliten og tenke at dette går ikke lengre. Jeg kan ikke fortsette på denne måten. Jeg må finne på noe nytt snart. Kanskje jeg kan klippe håret kortere, få meg dyrere klær. Jeg trenger nok trangere bukser og nye solbriller og så burde jeg vel kjøpe motorsykkel. Det kunne jo bli spennende.

Jeg spurte en gang for lenge siden, en journalist jeg kjenner, om hva som var det vanskeligste med å være utro. Han tenkte seg godt om: - Det må være å komme hjem til middag nummer to den dagen og måtte late som om man er skikkelig sulten. Sa journalisten, også lo vi litt.

-Hvor ofte har dere sex, da, spurte jeg noen kamerater nylig.  1,3 ganger i uka, med kona, svarte en. Men statistikken er nok litt rusten. Mørketallene er store. Sa min venn.

En annen kar jeg vet om, som er advokat, drev på med to damer samtidig i tillegg til kona. Han holdt på sånn i flere år. Mannen ble stadig dristigere, tok med elskerinna på firmafest og sånt, og da varte det jo ikke lenge før to kolleger som trodde at elskerinna var kona, tok og googlet litt og oppdaget at kona slett ikke var blondine, men brunette, hvis du skjønner hva jeg mener, og ikke bare det, men så for det en faen i disse karene. De sendte avgårde en epost til alle venner og kjente, som også var advokater, og fortalte hva de hadde oppdaget, og slik spredde historien seg med lysets hastighet. Dermed gikk det ikke så mange dagene før mannen måtte flytte fra kona. Det hele ble jo ganske pinlig. Det var ikke måte på forargelse. Folk stønnet og okket og bar seg, og da skulle man kanskje tru at det ville straffe seg i karrieren, men ganske overraskende så viste det seg at det var ingen ende på folk som ville ha fyren som advokat. De ringte hele tida. Og mannen skuffa inn gryn. For kundene tenkte at når han har kapasitet til å lure tre damer på en gang, så må han være ganske god.

Gutta på radioen fortalte at det er Oslo Plaza som er det mest populære hotellet. Nå sitter jeg her og tenker en hel del på at jeg aldri har bodd på Plaza. Jeg tenker på dette og på prostatakjertelen. Jeg gjør det.

"It ain't no use in turning on your light, babe,
I'm on the dark side of the road"

Bob Dylan

Så du tror du kan pule

Det er jo ikke så lett å finne på nye ting.  Man kan for eksempel ha hatt eventyrlig suksess med "Skal vi danse".  Pengene har strømmet inn til TV2. Folk er helt gale av glede. Nå kommer kravet om en fantastisk oppfølger.  Men det må være noe helt nytt. Kravet stiger til orkans styrke.

Kvelden før det avgjørende redaksjonsmøtet i TV2 sitter kanskje et glupt hode og prøver å pønske ut en flunkende ny og helt super ide.  Først kommer han på ideen "Skal vi dra på hotell", men det ligner kanskje for mye  på noe som en med nybarberte legger eller Petter Pilgård kunne deltatt i. Deretter tenker han på konseptet "Så du tror du kan spise", kanskje med en helt alminnelig aggressiv Eyvind Hellstrøm som kokk og dommer. Problemet med akkurat den ideen er at den ligner for mye på "Askeladden som kappåt med trollet" av Asbjørnsen og Moe, slik at TV2 sikkert ville bli beskyldt for plagiat.

Det lyse hodet i TV2 vrir seg . Så kommer han på det:  - Tenk hvis vi kan få luftens baron, Jahn Ivar «Mini» Jakobsen til å ta av seg alle klærne og stille med badebukse og kulemage på søndagskveldene.  I beste sendetid. Også får vi en haug med andre kjendiser til å gjøre det samme. Programmet kan hete "Så du tror du kan bade", eller " Så du tror du kan ta badstu " eller "Vill og våt" eller "Skal vi stupe".

Før man begynner å le rått av slike desperate ideer, må man ikke glemme å ta med i betraktning at når medie-Norge mister noen lesere eller seere så føler de straks at undergangen er nært forestående og at det er et sterkt behov for å tenke rare tanker, gjerne hentet fra utlandet.

Vår venn med det glupe hodet kommer sikkert inn i redaksjonsmøtet en grå og trist onsdag morgen.  Her sitter de sånn helt vanlig og trivielt rundt pappkrusene og drikker kaffe og vet med seg selv at helvetes porter kan finne på å åpne seg, når som helst, hvis de ikke nå snart sier noe skikkelig lurt. Da sier vår venn: "Skal vi stupe".

Nå var ikke jeg til stede på det redaksjonsmøtet, så jeg vet ikke hvilke fantastiske overtalelsesevner den glupe mannen hadde, men det må ha vært ganske imponerende greier.  Hvis jeg hadde vært på dette møtet så hadde jeg straks foreslått min egen ide isteden.  Mitt første forslag ville selvsagt være "Så du tror du kan fiske".  Men, så etter å ha tenkt litt på hvordan det ville arte seg rent TV-messig at man ofte ventet en uke i elva på å få napp, så ville jeg droppet forslaget og heller prøvd å forbedre "Skal vi stupe".

-Det er en kjempefin ide, det der med nesten nakne kjendiser, ville jeg si.  Men kan vi ikke heller justere kursen bare litte grann og kalle programmet for "Så du tror du kan pule".  Vi beholder mange av de andre ingrediensene. Det må gjerne være dampende vått overalt, og suggererende musikk som gradvis øker i intensitet og som pisker opp stemningen, mens det er neddempet og mystisk blå belysning.

Vi vil gjerne også ha et ellevilt publikum, som fyller opp salen til siste ståplass, og som er skikkelig gode på å lage lange ul og stønn når det plasker som verst.  Komiker Odd-Magnus Williamson, sist sett i "Torsdag kveld fra Nydalen", kan gjerne også delta  etter evne med sine bølgende og  tiltrekkende vegg til vegg tatoveringer.

-Har du nå full kontroll på alle dine erogene soner, kan programlederen spørre nervøse deltagere som venter på at det blir deres tur.  Her vil erfaring fra "Norske talenter" komme godt med.  Det vil også være fint med obligatoriske trøsteklemmer fra Solveig Kloppen, for de som sliter med for tidlig avgang i programmet og må reise hjem nesten før de har begynt.  Jeg ser også for meg oppmalt reinsdyrhorn og andre potensmidler som produktplasseringer sponset av Innovasjon Norge og "Visit Kautokeino."

Når det gjelder musikken, så tenkte jeg først at Ravels Bolero kunne brukes, siden den var bra i filmen "Drømmekvinnen 10" med Dudley Moore, som jo lignet litt på Mini Jakobsen. På den annen side så kan det være bedre med et konsept som drar det hele litt ut. Da er vel "Når du en gang kommer neste sommer" av deLillos et bra alternativ.

#sex #TV2

Nå blir nok kona kåt

" Hvis du løper ut og måker vekk all snøen, så skal jeg ta tiden på deg". Samlivsekspert Solveig E. Vennesland sa ikke dette. Isteden sa hun at ?Menn som måker får mer sex?.

Solveig E. Vennesland fortalte nylig til Agderposten at kvinner vekkes seksuelt når de ser mannen slite med snøskuffa. Denne opplysningen skapte alminnelig stor begeistring i Nettavisen og en rekke andre steder og har til nå blitt delt over 20.000 ganger på sosiale medier.

skal man i utgangspunktet ikke se helt bort i fra at det fins en rekke uhyre intelligente menn i Norge.  Noen av dem har sikkert høyere utdannelse, kanskje blitt konsernsjef eller statsminister eller trener i Vålerenga eller noe annet krevende. Hvis en sånn kar våkner opp i sengen, for eksempel en søndag morgen, og ser at kona har satt frem støvsugeren, så er det flere muligheter.

Støvsugeren kan jo være et slags sexleketøy.  Ja, altså, ikke i bokstavelig forstand, men mer som et slags sentralstimulerende tiltak.  (Dette må ikke forveksles med sentralstøvsuger, som er noe helt annet). Men altså, hvis mannen nå straks spretter opp og jobber seg svett, gjerne i bar overkropp slik at svetten kan fremheve musklene, mens husarbeidet går unna i en fei, så kan det tenkes at fruen, som har sovet frempå, roper ham tilbake til køya etter endt dyst og gjør seg klar for belønningen.  Det kan tenkes.  Det kan det.

Men, i disse dager står som regel 20 kuldegrader og kvesser klørne på husveggen. Der ute i mørket er det en typisk morgen. En typisk nordmann ligger da trolig under dyna og har et øyeblikks fred og ro med seg selv. Nå må han begynne å grue seg til å ta fatt på dagen. Vinteren laver ned.  Der ute står gjerne bilen som skal brukes til å kjøre barn i barnehagen og foreldre på jobb. Bilen er et nedsnødd og nedfrosset sammensurium av metall, innesperret av barrikader av is og snø som brøytebilen har veltet opp foran innkjørselen.

En typisk nordmann blir vel ikke alt for ofte forvekslet med seksuelle villdyr. Skal vi være ærlige så er det vel mer snakk om forholdsvis utrent materie.  Kroppen er gjerne et sett med tilfeldige deler som henger og slenger ganske ubrukt. En typisk nordmann kan også tenkes å ha dårlig rygg, risiko for hjerteinfarkt og betydelig manglende innsikt i egne begrensinger. Å friste en slik kar med sex kan med andre ord lett få stygge konsekvenser.

En råkald morgenstund kan en typisk nordmann, fylt av sexlengsler, kanskje ha klart å karre seg ut i isødet og begynt å løfte tung snø, og ganske fort ha gått på en smell. Derfor ligger han med prolaps i ryggen, og vrir seg i smerte og er helt ute av stand til å røre seg. Kanskje snør det mye, slik at han langsomt blir til en liten haug sammen med de andre haugene på gårdsplassen, og dermed forsvinner vår mann, helt. Da tenker han sikkert: ?Nå blir nok kona kåt?. Han tenker nok det.

Kroppsdeler i bevegelse

I den gamle pornoloven var det strengt forbudt å vise spesielle kroppsdeler i bevegelse. Dette er noe å tenke på før man går om bord i danskebåten. Man vil i det følgende få advare mot til dels sterke scener.

Hvis livet er en reise og du har litt å velge i, så kan det godt tenkes at du velger å ta deg frem med noe annet enn danskebåten. Denne farkosten er en egen sjanger innen reiseliv. Hvis danskebåten var en sang, ville den nok vært fremført av Sputnik. Var den en bok kunne tittelen vært ?Salami ved reisens slutt?, av Erik Fosnes Hansen.

Før vi legger i vei er det nødvendig å fortelle at det hele starter på den beste tenkelige måten, en onsdag i slutten av oktober. Jeg treffer nemlig Jorunn som er 71 år og helt fantastisk. Damen kjører drosje i Oslo, slik hun alltid har gjort det. Jorunn bruker ikke GPS. Hun kan veien. Til absolutt alt.

Jorunn røyker ikke. Hun rører ikke alkohol. Hun er dessuten et oppkomme av gode historier. Vi ler høyt sammen hele veien fra Majorstua og ned til Vippetangen der danskebåten venter. Det burde finnes en mulighet til å abonnere på mennesker som Jorunn. Det jeg prøver å si er: ? Takk for turen, Jorunn.

Vel om bord i danskebåten går klokken mot 17.00, som er da skipet legger fra kai. Jeg sitter ved et tomannsbord, drikker øl og aner fred og slett ingen fare. I noen sekunder er jeg lykkelig alene ved bordet, men så går det et slags menneskelig skred av kroppsdeler som velter ned i stolen ved siden av meg. Like etterpå utvikler det seg en form for samtale og det viser seg at dette dreier som en dame som er pensjonist og som har vunnet turen i en konkurranse i ukebladet Se og Hør.

Madammen er i strålende humør. Hun er dessuten veldig glad i øl og blir stadig mer opphisset når det viser seg at det står flere fjes ved bardisken som hun kjenner igjen fra fjernsyn.

Ved nabobordet sitter Åsmund. Han er vanligvis er en sindig kar som driver en bedriftshelsetjeneste på Sørlandet. For å forstå det videre forløp må man her skyte inn at hvis du sier lege til en gjennomsnittlig nordmann så kan vedkommende straks finne på å brette frem sine mest intime plager og kroppsdeler uten tanke for det man i straffeloven kaller å krenke den offentlige bluferdighet. Min bordvenninne hører ordet lege og kaster seg resolutt frem mot Åsmund. I en rask bevegelse drar hun ned buksen slik at vi alle kan få studere hvordan det står til med underlivet etter en fersk operasjon. Åsmund prøver å gjemme seg ved å dra dressjakken over hodet.

Her må det være få lov å understreke at det der med dressjakken var en veldig optimistisk strategi, og Åsmund, du skal ha for forsøket, men i slike tilfeller er det faktisk bare en ting som hjelper. Og det er å evakuere.

Når virkeligheten blir for påtrengende kan det jo være fint med en joggetur. Det har jeg alltid ment. På den annen side så ser jeg at fluktmulighetene kan være noe begrenset når man befinner seg på en båt. Akkurat det blir svært tydelig, litt senere på kvelden, når jeg befinner meg i enden av danskebåten, hvor det ligger en nattklubb.

Jeg står meget utsatt til når den tidligere omtalte madammen kommer gildene inn i nattklubben. Kvinnen er rigget for fest og har skiftet til en omfangsrik kjole, som hvis hun hadde vært en campingvogn sikkert kunne fungert utmerket som fortelt.

Damen har åpenbare planer om at vi skal bli bestevenner. Det er derfor all grunn til panikk, eventuelt tid for en ny evakuering. Det er ikke mye å lure på. Jeg begir meg straks til lugaren og får en god natt søvn.

Neste formiddag oppdager jeg at lugaren ligger ikke langt fra et boblebad som en kortvokst mann med kulemage nettopp har steget opp av. Dryppende våt og splitter naken kommer denne karen sjanglende nedover korridoren. Bak ham følger en frodig kvinne med imponerende proporsjoner, som åpenbart er leid inn for anledningen og som sørger for at de sammen finner frem til et eller annet sted.

Nå vil jeg på ingen måte legge skjul på at turen med danskebåten også ble en serie med svært hyggelige opplevelser. Vi fikk blant annet mye god mat og drikke torsdag kveld. Jeg kan huske at vi skålte en hel del med hverandre og lo masse. Det ble ganske sent. Neste morgen, mens skipet glir inn Oslofjorden treffer jeg Åsmund til frokost. Han setter seg ned og sier:

? Servicen på denne båten er helt fantastisk. Jeg våknet faktisk ferdig påkledd.

Sex i Enebakk

En ansamling opphissede hormoner sitter på nabokontoret. Jens er helt rød i trynet. Han holder på å sprekke. Av stolthet.

Man risikerer i det følgende å bli beskyldt for å spre pornografi, men det får stå sin prøve. Før vi starter er det nærliggende å minne om ?Sangen om den røde rubin? av Agnar Mykle og ?Uten en tråd? av Jens Bjørneboe, som er blant de meste kjente som er dømt for porno i Norge. Jeg skriver dette nærmest som en advarsel til meg selv.

Om Jens vil jeg først og fremst fortelle at han var lang og tynn, hadde en lys sky av hår, store ører og dessuten et sett med kulerunde øyne som minnet litt om de ivrigste av dukkene til Ivo Caprino. Gutten var nordlending, 23 år og veldig åpen for alt det livet har å by på.

Det er noen år siden nå, men denne historien starter en uskyldig fredag ettermiddag.

- Hva skal du gjøre i helgen da, spør jeg.

- Jo, egentlig har jeg billetter til en fotballkamp på Ullevaal, men så har jeg litt samvittighet i forhold til en god venn som skal på et stort 40-årslag ute i Enebakk. Han er handikappet og trenger meg som sjåfør og hjelpemann for å komme seg på festen.

- Er det noe problem da?

- Jeg kjenner jo ingen i Enebakk så det blir en kjedelig fest for meg. Dessuten må jeg kjøre bil og holde meg edru, sa Jens. Etterpå kjørte han likevel til Enebakk og benket seg ved bordet. Hva gjør man ikke for en god kompis?

Det ble som fryktet. 40-årslag har det til felles med mange andre lag at talene lett kan bli mange, lange og dessuten svært repeterende. Det var ikke måte på hvor kjekk man syntes at jubilanten har vært, er og sikkert kommer til å være. Jens lyttet med et halvt øre og kjedet seg. Han slo tiden i hjel med å drikke store mengder brus.

Slik gikk det til at gutten midtveis i middagen fikk det for seg at en tur på toalettet var nødvendig. Jens spaserte ut. I det samme øyeblikk som han går inn på badet kommer en godt voksen dame opp bak Jens. Hun smetter inn sammen med gutten. Jens har knapt vekslet et ord med kvinnen før. Han klarer å registrere at hun er flott å se på før damen tar et initiativ som gjør at en rekke ting skjer i rask og heftig rekkefølge.

Her kunne man selvsagte gått i detaljer, men la oss nøye oss med å si at Jens 15 minutter senere kommer ut av badet mer bustete på håret og mer rød i pappen enn han pleier å være.

- Dette er jo livsfarlig, sier jeg når han forteller historien på mandag morgen. Du kunne jo blitt drept der ute i Enebakk. Tenk hvis ektemannen hadde funnet ut hva som hadde skjedd, sier jeg.

-Ja, noe sånt som dette skjer jo bare i pornoblader og ikke i virkeligheten. Det var jo helt umulig å si nei. Du får jo ikke en sånn sjanse igjen. Ikke på hundre år, sier Jens.

- Hva skjedde etterpå?

-Jeg var livredd for at det skulle bli oppdaget, så jeg holdt meg så langt borte fra ektemannen og dama som jeg kunne. De var ganske fulle, lo og så ut til å ha det veldig fint. Men jeg var hypernervøs. Det luktet jo juling lang vei. Kvelden ble uutholdelig lang, forteller Jens.

Festen går mot slutten. Det er langt på natt. Jens har tatt med seg nervøsiteten, gått ut på trappa og gjemt seg bak en to meter høy og ganske bred enebakking. Å stå bak denne enebokken, eller var de nå heter, var jo i utgangspunktet en god ide, men Jens gjør den tabbe å fyre opp en røyk. Dermed blir han mye lettere å oppdage. Den bedradde ektemann sjangler ut døra og får straks øye på røykskyen til Jens.

Nå, smeller det, tenker Jens og lukker øynene. Han står slik en god stund. Med lukkede øyne.

- Hei, sier mannen. Han er mer enn dobbelt så gammel som Jens og har kraftige overarmer.

- Du, kan bare slappe av sier mannen. Dette går greit. Kona og jeg har en avtale om frihet, skjønner du, sier mannen og smiler.

Jens slipper langsomt luften ut mellom tennene og må sette seg ned litt. Han kjenner at han kan komme til å overleve. Men helt sikker er han ennå ikke, og beslutter at nå er det sannelig på tide og plukke opp kompisen og kjøre hjem så fort som overhode mulig. Jens har aldri siden vært i Enebakk.

PS. Jeg har forandret på navnet av sikkerhetsmessige grunner. Jens heter ikke Jens i virkeligheten. Jeg lover at det ikke skal gjenta seg. DS.