hits

november 2015

Gå til legen med husvasken


Noe av det ektefolk krangler mest om er her i verden er husarbeid. En fin løsning kan da være å gå til fastlegen å klage. Heng med
.

Nå har det seg slik at det stunder mot jul. Det er jo på mange måter ganske fint. Kan man si. Men ikke på alle måter. Man kan nemlig ikke feie under teppet at førjulstiden kan medføre en ikke ubetydelig mengde provoserende tvangsarbeid i heimen. Dette er noe som særlig menn kan bli urimelig hardt rammet av. Det oppstår da flere muligheter.

1) Man gjør som kona sier. Slagordet er: "Happy wife - happy life".
2) Man gjør ikke som kona sier. Slagordet er: "Evig eies kun det tapte".

Min kollega Kjell Edvard er blitt 75 år, men er fortsatt i lønnet arbeid. Mannen er sprek for alderen. Han liker å jobbe. Utenfor hjemmet. Jeg traff Kjell Edvard nylig og spurte:

- Hvordan går det med deg?
- Jo, takk. Slett ikke verst.
- Du holder deg godt.
- Ja, jeg har en flink fastlege. Han har en løsning på nesten alt.
- Hva er det?
- Legen er en ivrig turgåer. Han skriver bøker om det og arrangerer turer. Til inn og utland. Det er utrolig helsebringende å gå tur. Særlig sammen med en entusiast, sier Kjell Edvard.

Her må man skyte inn at Kjell Edvard åpenbart har vært heldig og har funnet en entusiastisk fastlege der han bor, i Ski utenfor Oslo. Fastlegen er dessuten i slekt med Rolf Løvland som er den eneste nordmann i verden som har komponert to sanger som har vunnet i Eurovision Song Contest. Dette er åpenbart en familie med mye pågangsmot og optimisme.

Man kan derfor ikke bebreide Kjell Edvard at han kom i skade for å anbefale sin fastlege til kona. Jeg vil si at Kjell Edvard var i god tro. Han handlet i beste mening. Kona har noen muskulære plager og gikk derfor til fastlegen.

Kona kom tilbake fra legen med et brev. Her står det svart på hvit at hun er fritatt for alt husarbeid. På ubestemt tid.

- Kanskje du kan ta det som trim Kjell Edvard?
- Jeg liker bedre å gå tur.
- Men du gjør så godt du kan?
- Jeg er litt usikker på det.

Snømann fra 2013 selges høystbydende

Arild Lihaug fra Bergen la i fjor ut en annonse på Finn.no som lyder sånn: Lite brukt Snømann fra 2013 selges til høystbydende. Den er brukt kun 1 gang. Se annonsen her:

Snømannen ble solgt for 6.000 kroner. Nå har Arild en ny annonse ute. Foreløpig har han fått et bud på 10.000 kroner. Og det stopper ikke der. For Arild og kompisen Bjørn Dåvøy har i løpet av åtte uker samlet inn over 150.000 kroner til akutthjelp for norske soldater som har tjenestegjort i utlandet. De auksjonerer bort alt mulig rart. Auksjonen avsluttes søndag. - Det kan hende det blir 200.000. Det ser slik ut nå, sier Lihaug til Bergens Tidene.

Pengene går til Stiftelsen veteranhjelp som ble opprettet i 2008 for å kunne gi øyeblikkelig økonomisk hjelp til veteraner og nærmeste familie som befinner seg i en prekær økonomisk situasjon. Så langt har stiftelsen hjulpet flere veteraner som har opplevd personlige problemer som har ført til akutt økonomisk krise. I motsetning til andre hjelpesystemer har Stiftelsen veteranhjelp en behandlingstid på under 48 timer.

Å selge brukte snømenn er noe folk liker. Dette har rett og slett slått godt an. Tusenvis av folk over hele verden deler entusiasmen for Arild på Facebook og på andre måter.

Man kan bli i godt humør av mindre. Heia Arild!!



Livet er best i overgangene

Frosten legger is i svingene jeg sykler opp fra Vestmarksetra. Det er søndag. Det er siste sjanse.

Jeg drar inn i marka for å plukke sopp. Det går fint an å finne kantareller og piggsopp enda vi er langt ut i november.

Kulden har lagt seg i gresset inne ved Mikkelsbonn. Når jeg ser ned i søkkene er det vinteren som har begynt. Når jeg ser utover er det fortsatt høst og litt varme i sola. Jeg finner flere kilo sopp. Gleden er gull i skogen.

Jeg står et sted, helt stille, og lar minuttene gå. Jeg har rikelig med tid. Jeg kjenner sola varme i ansiktet. Jeg står slik og tar farvel med høsten.

Brått kjenner jeg at det blir kaldere. Dagen er på hell. Sesongen er over. Det er ikke noe å diskutere. Jeg kan ikke stå her særlig lengere. Jeg må rive meg løs. Komme meg videre. Jeg har alltid ment at livet er på sitt beste i overgangene. Mangt blir tydeligere da. Du ser hva du mister. Og hva du får. Du ser det i overgangene. Klarere. Bedre.

God vinter!










Plutselig kom millioner inn på konto


Står man i de lavereliggende deler av samfunnet og ser solnedgangen farve Holmenkollåsen, vil tusener av vinduer der oppe lyse i kveldinga. Alt som her glimrer er gull.


Kanskje var det slik hun sto, Frøken Fjell, da hun som ung pike kom reisende fra landet for å søke tjeneste som husholderske i byen. Dette var like etter krigen. Særlig velstående grosserere og skipsredere tok henne inn i den forfinede aura som omgir penger og status.

Riktig nok var det mye hardt arbeid, med trappevask, matlaging og små drittunger som løp rundt og het for eksempel Pål og Tom og som ikke hadde respekt for noe. Men Frøken Fjell fryktet de. Hun hadde lyn i øynene og torden i nevene. Ja, selv gneldrebikkja, som pleide å halse mot alle og enhver, gikk og gjemte seg i en krok, og stakk ikke frem snuten før lenge etter at Frøken Fjell hadde gått.

Slik ble hun elsket. Det var aldri noe tull med Frøken Fjell, sa folk. Hennes hjelp vandret rundt i den engere krets av rikfolk. Hun ble en inderlig del av familiene. Av og til jobbet damen også som serveringshjelp når regjering og kongehus inviterte på prominente middager. Det bygget hennes stolthet. Ikke alle får møte kongen.

Plutselig kom et sjokk rennende inn på konto. Frøken Fjell arvet så mange millioner kroner at hun ble rikere enn mange av de familiene hun vasket for. Hva gjør en nøktern dame fra landet da? Hva ville du ha gjort? Dratt på sydentur? Kjøpt hele godtebutikken?

Frøken Fjell vasket bare rolig videre. Flere ganger i uken, helt til hun ble over 80 år. Gift ble hun aldri. Frøken Fjell hadde det man kan kalle en dyp skepsis til menn. Av ukjente grunner. Omgangen med menn var om mulig enda mer forsiktig enn med millionene i banken.

For som hun sa:
 - Det er godt å ha noe til gode.

Verdensrekord i natur



Dette bildet kunne vært tatt svært mange steder i Norge. Vi har verdensrekord i spektakulær natur i dette landet. Den ligger rundt hver sving.


Dette bildet er tilfeldigvis tatt på E8 mellom Tromsø og Nordkjosbotn. Her kan man kjøre om man for eksempel er på vei til en fisketur i Dividalen eller kanskje til Reisa nasjonalpark eller noe annet helt fantastisk.

Jeg kommer trekkende med dette bildet fordi Norge nå fryser til. Isen legger seg og sesongen 2016 virker uendelig langt unna. Derfor er det viktig å plante noen gode følelser. Skape glimt av håp i mørketida. Stimulere til reiselyst. En iver etter å oppleve Norge på sitt beste.
Er du med?

Norge-Ungarn: Dette ler vi mest av


Jeg husker en gang jeg var litt optimistisk på vegne av landslaget i fotball. Det var da vi prøvde å kvalifisere oss til VM i Argentina i 1978. Vi tapte 0-1 mot Sveits i den siste kampen på senhøsten i 1977.


Ole Paus har laget en sang om denne kvelden som heter «Gråt, bare gråt, Argentina». Den kan sikkert synges om igjen. Med noen små modifiseringer.

Ole synger:
"Vi var på full fart mot Argentina.
Og svenske svina var danket ut.
En bortekamp mot Sveits var bagateller
Men satan bor i Sverige når det gjelder".

Nå bor dessverre satan i mangt og meget. Jeg lurer her på flere ting. Hvis man for eksempel er Norge. Og det eksemplet skal ta 19 hjørnespark. Og 17 av hjørnesparkene er slik at målvakta kan stå nærmest stille på femmeteren, iført joggebukse, og ganske rolig ta i mot ballen. Burde man ikke da ha øvd mer på hjørnespark?

Kunne Norge rett og slett ha forberedt seg bedre til kampene mot Ungarn i uka som gikk? Et godt sted å starte er på Wikipedia. Man kan her søker på ordet fotballbane. Man vil da oppdage at "Dette er en bane hvor det spilles fotballkamper. Etter internasjonale standarder skal banen være rektangulær på mellom 45-90 meter bred og mellom 90-120 meter lang. Målene er minimum og maksimumsmål. Underlaget skal være gress. Målet med fotball er å få ballen i motstanderens mål". Det er bare et tips. Mer å lære her.
 
For øvrig svømmer nettet over av fotballfaglige innspill. Her er de fem beste til nå:

Derfor er Norge favoritter. (Ungarn-sjef Bernd Storck)

 "Norge spiller i hvitt". (Boring Kalle Løken).

"Mine tanker går til den norske modellen". (Boring Kalle Løken). 
 
"Jeg foreslår et alternativt EM-sluttspill - med Norge, Gibraltar, Andorra, San Marino, Andorra, Færøyene, Malta, Moldova, Lichtenstein". (Hallvard Flatland)

"Bonne nuit Norge. I morgen skal jeg til tannlegen. Ting er altså på vei oppover allerede". (Jon H. Børrestad)
 

Derfor går dagen til helvete

Det er en meget mørk og stormfull fredag morgen. Regnet bøtter ned. Kulden gnager i kanten av en ufyselig dag. Dette går bare en vei.

Skal jeg sykle til jobben eller skal jeg ikke? Jeg kan jo kjøre. Det er tørt og lunt og godt inne i bilen. Jeg har lyst til å kjøre. For en gangs skyld.

Men hvis jeg bare kler godt på meg, da. Regnebukse og regnjakke og lue og votter og flere lag med ull så kan jeg vel sykle. Før i tida ville jeg aldri ha nølt med å kaste meg ut på en sykkeltur. Uansett hvordan været var. Men se HVA jeg har blitt til NÅ. En haug med løst sammensatte kroppsdeler som henger og slenger rundt en vilje av gele.

- Nei, vet du hva. Nå får du ta deg sammen Baard.
- Jammen, det er veldig mørkt ute. Og ufyselig.
- Bruk lykt og refleks og votter.
- OK, da.

Når jeg kommer ut i hagen ser jeg med en gang at denne dagen går til helvete. Sykkelen har punga. Det oppdager jeg nå. At forhjulet er flatt. Jeg har dårlig tid. Det er et møte som venter på jobben.

Jeg begynner å skifte slange. Jeg står på knærne foran sykkelen som ligger i flere deler utover gårdsplassen. Da kommer datter Frida (17) ut av huset. Hun går bare rett forbi meg. Hun skal på skolen. Hun spør ikke hvordan det går. Om jeg har problemer. Eller noe. Regnet siler ned. Nabo Jens kommer forbi. Han lurer på om ikke sykkelsesongen snart er over for i år. Det er bare raringer som sykler nå. Det er vel det?

Etter at jeg har skiftet slangen og satt på dekket, pumper jeg raskt opp til maks trykk. Jeg skrur hjulet fast. Laster alt som skal være med opp i sekken og skal til å gi meg av sted. Endelig er jeg klar. Men nå oppdager jeg at dekket sitter feil. Slangen truer med å komme ut i en sprekk. Jeg må slippe ut all lufta igjen. Få ting på plass på ny. Jeg pumper mer forsiktig denne gangen. Nå venter jeg på neste nedtur. Kanskje sitter det en liten spiss ting i dekket slik at jeg punger på ny. Kanskje sklir jeg i neste sving. Brekker armer og bein. Hvem vet.

Jeg begynner å tråkke. Sykkelen kjennes ganske lett. Kroppen fungerer bra. Det var rart. Plutselig slutter det å regne. Skylaget sprekker opp. Jeg får god fart. Jeg tar av meg lua. Jeg tar av meg vottene. Det er mye varmere enn jeg trodde. Jeg suser av sted. Når jeg sykler langs stranda på Skøyen er jeg i strålende humør. Denne dagen blir garantert fantastisk.

Bildet er fra turen hjem


Fem på topp
Å få et helt gatekjøkken i hodet
Å ligge med 3000 damer
Hvorfor ting går til helvete i i Norge
Viagraflyplassen
Siv Jensens hemmelige tegn

 

Blondine er ute og kjører



Nå vil jeg ikke si at jeg har fordommer mot jenter med langt lyst hår. Blondine G har både utdannelse og utseende med seg. Hun har hatt en rekke lederverv. I næringslivet og i familien. Kvinner er jo ofte helt sjef i familien. Men likevel kan det glippe. Og man kan havne i de mest pinlige situasjoner. Heng med.


Det er en helt alminnelig onsdag i Norge. Været er selvfølgelig elendig. Surt og kaldt. Regn og slaps og søleskvett legger seg på frontruta når Blondine G er ute og kjører. Hun er ofte det. Ute og kjører. Nå ergrer damen seg over at vindusviskerne er slitt. Møkka blir liksom ikke borte, uansett hvor mye man spyler og står på. Frontruta er like skitten.

Blondine G bestemmer seg for at tiden er kommet for å skifte viskere. Hun snakker samme kveld med Mannen sin om dette. Hun mener at dette er en helt typisk oppgave som Mannen bør ta seg av. Det er Mannen helt uenig i. Han mener at dagens kvinner bør klare seg mye mer på egen hånd.

Blondine G tenker over saken. Blondine G har fordommer. Til butikken Biltema. Det er nemlig slik at Biltema selger ting utrolig billig. Disse tingene kan derfor umulig ha en kvalitet som holder mer enn fem minutter. Blondine G tenker over saken. Og bestemmer seg for å ta sjansen.

Etter å ha kjøpt vindusviskerne på Biltema bestemmer Blondine G seg for å legge dem på kjøkkenbordet slik at Mannen ser dem med en gang han kommer hjem fra jobb. Planen er at han straks skal få lyst til å montere vindusviskerne på bilen.

Dessverre er det slik at akkurat denne Mannen mener at å skifte vindusviskere er en typisk oppgave som en kvinne i 2015 bør kunne klare helt selv. Det leder til et kompromiss. Mannen viser hvordan man kan montere den ene viskeren også kan Kvinnen sette på den andre. Dette opplegget fungerer helt fint. Det er riktig nok veldig mørkt på gårdsplassen, men de nye vindusviskerne kommer på plass. Nå burde vel alt være i orden?

Neste morgen skal Blondine G kjøre en lengere tur. Allerede etter fem minutter får hun behov for å bruke de nye vindusviskerne. De er helt elendige. Vinduet blir slett ikke rent. - Der kan du se. Det lønner seg ikke å kjøpe råtten kvalitet. Biltema stinker, tenker Blondine G. Hun stopper på en bensinstasjon og vasker ruta med såpevann og svamp som hun låner på stasjonen. Nå legger hun merke til at det er en slags plastlist som er i ferd med å løsne fra den ene vindusviskeren. Lista stikker ti cm ut i lufta. Blondine G skyver lista på plass og kjører videre.

På ny oppstår problemet. Frontruta blir bare ikke ren. Det er til å bli gal av. Fanden ta Biltema og dårlig kvalitet!

- OK, nok får være nok. Jeg får bite i det sure eple og kjøpe noen veldig dyre vindusviskere på nærmeste bensinstasjon, tenker Blondine G. Hun kjører inn på første og beste stasjon. Mens hun så prøver å få løs elendigheten oppdager Blondine G at de blanke plastlistene på vindusviskerne, de som sitter så løst, faktisk kan fjernes helt. Under plasten er det viskerblader av gummi. De begynner nå å fungere helt som de skal. Utrolig nok.

Fem på topp
Å få et helt gatekjøkken i hodet
Å ligge med 3000 damer
Hvorfor ting går til helvete i i Norge
Viagraflyplassen
Siv Jensens hemmelige tegn

Parring forbudt foran poeten

Jeg sykler. Veien fra Majorstuen til sentrum. Nå stopper jeg på rødt. Jeg kan se henne i sidesynet. Hun har lyst til å si noe.

Syklene våre står side om side. Damen har på seg blått skjørt, hvit skjorte og sykkelhjelm. Andre syklister suser forbi på rødt. Vi blir stående. Vi venter på grønt.

- Vi får vel følge reglene, sier hun.
- Det er nok lurt, sier jeg.
- Ellers kan du lett blir påkjørt.
- Ja, det er sant.
- Også får du en liten pause.
- Det gjør deg ikke noe å vente?
- Jeg har ikke noe i mot at livet mitt tar tid.
- Ja, det er sant. Nå er det grønt. God tur!
- God tur!

Etterpå sykler jeg ned til en lunsj med Kristine som jeg er i familie med. Vi sitter på en kafe og jeg forteller at det dukker opp en petit på hvert gatehjørne. Byen formelig svømmer over av pussige ting. Det er rare historier over alt. Jeg får nesten ikke gjort annet. Jeg går rundt i livet mitt og flirer mye.

- Nå overdriver du, sier Kristine.
- Det gjør jeg slett ikke, sier jeg.

Etterpå sykler jeg tilbake til Majorstuen. Det er en hel del oppoverbakker. Jeg sykler ikke så fort. Jeg vil gjerne ha med meg så mange detaljer som mulig underveis. Jeg sykler gjennom de beste strøk av byen. Det er mange gravalvorlige bygg i Oslo. Man er nøye med fasadene. De står striglet på geledd. Her er velstand i rekker og rad. Kvartal etter kvartal. Ingen protester. Ingen opprør. Eller?

Mens jeg sykler kikker jeg både hit og dit. Plutselig ser jeg et skilt som noen har tullet med. Jeg stopper for å le. Det er ganske herlig. Det må jeg innrømme. God helg.



 

Mobilen som forfører og skader


Få mennesker på jorden er mer forført av sin mobiltelefon enn nordmenn. Det er en avhengighet som kan sammenlignes med spillegalskap.


Hver vibrasjon er et lokkemiddel. Hvor lang tid tar det før det suger deg inn i mobilens vidunderlige verden og lar deg bli der inne? For hvert sekund ekstra du er fanget, for hver ekstra klikk eller LIKER, bygger du kapitalen til Facebook eller Instagram eller Snapchat eller millioner av andre som lever av å holde deg innesperret og borte fra det du egentlig skulle gjøre.

Å motstå fristelser er som penger i banken. Jo mer du gir etter desto mindre har du på konto. Kanskje har du egentlig bestemt deg for å la mobilen ligge, men du blir fristet. Når neste fristelse kommer har du mindre igjen å stå i mot med. Dermed blir det stadig vanskeligere å ta viktige valg.

Alle som har sittet ved spillebordet og vunnet vet at det er nesten umulig å reise seg å gå. I et svimlende øyeblikk er du full av penger, men så langsomt men sikkert tømmes du for penger. Det går nedover med deg til du blakk og elendig må forlate spillet.

90 prosent av alle nordmenn under 30 år sover med mobilen innen rekkevidde. Mange går hele dagen og kjenner etter vibrasjoner og frykten for å være uten dekning kan være så plagsom at det kan sammenlignes med røyksug for en som nettopp har bestemt seg for å slutte. Når mobilen din er slått på vil hjernene din konstant være i beredskap, og ubevist lete etter en anledning for å koble seg på. Å ikke sjekke mobilen vil da være en belastning, noe som plager deg.

Det har vært utført psykologiske tester på hvordan det arter seg å motstå fristelser. Man lar en gruppe mennesker se på noe godt, men ber dem utsette å spise og heller å få en belønning senere. De som klarer å motstå fristelsen viser seg å klare seg dobbelt så bra senere i livet. Viljestyrke er bra for karrieren. Viljestyrke er bra for det meste.

Datamaskiner er laget for multitasking. Mennesker er ikke det. Hjernen kan bare gjøre en ting av gangen, viser forskning. Det vi egentlig driver med er at vi skifter raskt mellom oppgaver, og tror at vi gjør flere ting på en gang. Det som da skjer er at kvaliteten på det meste går ned.

Jeg ligger i sengen. Det er ganske sent og jeg har bare noen minutter før jeg er for trøtt til å lese. Jeg har lyst til å lese en god bok. Men jeg må bare sjekke mobilen først. Og den forfører meg. Slik den alltid gjør. Jeg har nå en hel stabel med påbegynte bøker liggende på nattbordet. Jeg kjøper stadig flere bøker. Som jeg ikke får lest. Jeg blir mer patetisk for hver dag som går.

Fem andre saker på topp:
Å ligge med 3000 damer 
Da kondomfabrikken i Åmli ble ranet 
-Unnskyld, jeg fikk visst ereksjon
Mann, vær stolt av puppene dine
Nakne politikere setter rekord