hits

oktober 2015

Når kjærlighet dreper



Tapt kjærlighet i ung alder kan være livsfarlig.
 

Jeg husker dette med smerte, denne avsindige besettelsen som forelskelsen jaget gjennom kroppen, som gjorde alt annet til bleke skygger i livet, som kompromissløs naglet meg til øyeblikket og som gjorde det meget farlig å være 16 eller kanskje 18 år.

Kjærlighet er risikabelt hele livet. Men vi tar likevel sjansen. På å føle. På å gi oss hen. Risikere å bli dumpa. Å leve er en stor sjanse å ta.
De fleste blir klokere med årene. Vi vet at etter smerte kommer glede. Etter regn kommer sol. Men det fryktelige er at den samme svarthvite og kompromissløse holdningen som kan fylle ungdom med jubel, også kan helle på med ubegrenset sorg og fortvilelse.

Jeg er trebarnsfar. Å miste noen av mine barn er mer enn jeg klarer å tenke på. Likevel gjør jeg det i dag tidlig, mens jeg sykler til jobben. Det er en høstklar morgen. Skyfri himmel. Jeg sykler sakte. Jeg fikk høre om dette i går. En familie som jeg vet om mistet sin datter.

Det ble slutt med kjæresten. Hun slettet profilen sin på Facebook. Slukket lyset. Gikk ut. Og tok sitt eget liv.

Jeg blir ikke kvitt disse tankene: Kunne noen ha stoppet henne? Hva kan vi alle gjøre så det verste ikke skjer? Hva kan vi gjøre?

Kjøpe øl i burka



Det som er fint med å være for ung til å kunne kjøpe øl er at det tvinger seg frem en hel masse kreativitet. Men det kan lett føre til en sosial katastrofe. Heng med.


Jeg vet om to 16 år gamle jenter som bor på Bygdøy. Dette er en halvøy i den vestlige delen av Oslo som stiller harde krav til de som vokser opp der. Man må beherske både det ene og det andre i de øvre deler av økosystemet.

I min tid hadde vi skolebevis. Ved hjelp av korrekturlakk og fyllepenn kunne man få det til å se ut som om man var to år eldre enn det man var. Det var likevel et problem at vi ikke kunne bruke korrekturlakk på kviser og andre ting ved utseende. Damen i butikken måtte som regel være hjerneskadet for ikke å avsløre bløffen. Likevel var det mange som prøvde seg. Man gjør jo de mest desperate ting. Når man må.

Slik er det selvfølgelig ennå. De to jentene på Bygdøy satt og diskuterte mye frem og tilbake hvordan de skulle få tak i øl. Da kom den ene til å tenke på at foreldrene nylig hadde vært ute og reist og kjøpt med seg en burka som suvenir med hjem. Det er jo perfekt kamuflasje. Ingen kan se hvor gammel du er når du har på deg en burka. Tenkte jentene. Og satte planen ut i livet.

Slik gikk det til at en ganske kortvokst dame i burka kom gående inn i en av nærbutikkene på Bygdøy. Nå hører det med til historien at det ikke er så veldig ofte at noen kommer og handler øl i slike klær på Bygdøy. Det er heller ikke så vanlig at de bare skal ha en sixpack med øl og ikke noe annet.

Gutten i kassen ba ikke om legitimasjon. Han kom aldri så langt. Man gjør ikke det når latteren velter ut i rommet.

Det er trolig få ting som føles verre enn å bli dyttet ut av en butikk: Og at det er hånlatter som dytter deg i ryggen når du tusler ut. Jeg tror jentene kommer til å huske denne episoden. Ganske lenge.

Fem på topp
Å skamme seg i butikken
Han fikk som fortjent. Han fikk barn.
Da døden kom til gards
Da dronning Sonja røkte med stive fingre
Han limte et A-4 ark fast i frontruta med superlim

Hva dere enn gjør, ikke vask bilen


- Hva dere enn gjør, ikke vask bilen. Dette skrev vi på lappen som hang på ruta da Torill og Kirsten skulle låne bilen og kjøre på langtur.


Det er jo mange ting man kan bekymre seg for når man låner en gammel haug av en bil. Det kan være at man underveis må sjekke oljen eller at batteriet trenger litt ladning. Forbud mot bilvask kom derimot svært overaskende på Torill og Kirsten.

Nå kan det tenkes at de to damene uansett ikke hadde tenkt å vaske bilen, og at det var derfor at de lo så fælt da de fikk se den lappen, men her er det selvsagt mange muligheter for tolkninger.

Men la nå det ligge. Bakgrunnen for min vaske-angst var noen meget pinlige erfaringer.

Det er en stund siden dette skjedde. Datter Kaja fyller snart 19 år. Det er på tide å fortelle hva som skjedde da hun var baby.

Det startet en fredag. Jeg var relativt fersk pappa og overlatt til meg selv. Kvinnen i huset hadde tatt med seg brystene sine og reist på en middag inne i hovedstaden. Hun satset på at jeg, ved hjelp av en tåteflaske og noe forhåndpumpet melk, skulle klare brasene. Det gikk slett ikke verst i starten. Barnet spiste som bare det.

Etter foring er det naturlig med en liten lur. Men Kaja har alltid bestemt sin leggetider helt selv. Også denne gangen så hun på meg med store øyne og nektet og sovne.

Under slike omstendigheter er det smart og kjøre litt frem og tilbake med bil. Man kan kjøre for eksempel til Drammen. Kaja liker å slappe av i baksetet. Der sovner hun vanligvis lett.

Mens jeg satt slik og kjørte frem og tilbake kom jeg spontant til å tenke på at det kanskje nærmet seg et såkalt skippertak. Jeg må innrømme at vi ikke pleide å vaske bilen noe særlig. Men når jeg likevel var ute og kjørte, uten noe spesielt annet formål enn å få Kaja til å sovne, så kom jeg på at jeg kanskje skulle spandere en tur i en vaskemaskin.

Bilen hadde en veldig stor bakdør som strakte seg som et slags tak over bagasjerommet og deler av baksetet. Det som nå skjedde kan kalles pinnsvineffekten. Det viste seg at gummilistene langs bakdøra var morkne. Sett på et hardt vanntrykk og vips starter et kraftig regnvær inne i kupeen.

Vi var fanget inne i vaskeprogrammet. Kaja satt fastspent i barnesetet. Hun hadde endelig sovnet. Gjennom mange små hull i døra sprutet vannet inn i kupeen. Ordet høytrykksspyling fikk et helt nytt innhold da såpevannet rant nedover ansiktet, mens jeg desperat prøvde å beskyttet babyen med min egen kropp og et eksemplarer av Aftenposten som til alt hell befant seg i kupeen.

Marerittet var ikke over da maskinen stanset. Ute var det vinter og 17 kuldegrader. De nyvaskede dørene frøs slik at det var vanskelig å komme seg ut av elendigheten, men det gikk. Alt går. Bare man står på og ikke mister trua.

Da jeg kom hjem skiftet jeg straks klær, tørket håret og lot som om ingen ting hadde skjedd. Jeg tenkte at med tid og stunder kan jeg sikkert le av denne historien. Jeg også.

 

Fem på topp
Å skamme seg i butikken
Han fikk som fortjent. Han fikk barn.
Da døden kom til gards
Da dronning Sonja røkte med stive fingre
Han limte et A-4 ark fast i frontruta med superlim

Han elsket henne med en gang


Jeg kjenner en ung, syrisk flyktning. Jeg har kjent ham et års tid. Hasan har flyktet fra tortur. Nå går han på norsk-kurs og lærer stadig mer om Norge.


Hasan og jeg er også venner på Facebook. Derfor kan jeg hver dag følge med på hvordan gutten utvikler seg. Hasan sykler rundt i Oslo og tar bilder. Han skriver tekster. Noen ganger er det tekster fra skolen. Andre ganger er det dikt. I går skrev Hasan en tekst som jeg fikk lyst til å dele. Den går sånn:

Troll bor i fjellet.
Huldra er ei pen jente med hale.
Nøkken bor i vannet.
Nissen bor på låven.
...
Det var en gang.. En mann han heter Hasan, og han bodde alene i Norge..

Hver dag spiser han alene .. Og går på små turer rundet i Oslo..

En dag traff han ei jente som er 24 år gammel.. Han elsket henne med en gang.. Og ville at hun være hans Kjærste.. Men hun var opptatt med annen mann som gikk i butikk ..for å kjøpe Cola.

Han ble lei seg og forsette sin tur alene ..under regnet ..uten paraply ..

Han gikk tilbake hjem med maten som har han kjøpt fra Kiwi.. Etterpå laget han Mat .. Og satt på bordet spiser alene.. som oftest.

Snipp snapp snute, så var eventyret ute.

 

Fem på topp
Å skamme seg i butikken
Han fikk som fortjent. Han fikk barn.
Da døden kom til gards
Da dronning Sonja røkte med stive fingre
Han limte et A-4 ark fast i frontruta med superlim

Å bære dildoer åpenlyst


Hva er så opprørende, sjokkerende og fryktelig at USA velger å stramme inn på retten til å ta med seg de våpen man vil, hvor man vil? Det er åpenbart ikke nok at uskyldige barn og ungdom blir skutt ned og drept på skolen. Men tar man med en dildo på skolen, da blir det bråk.


Vi skal til Texas. Det er får steder på jorden man er mer positive til våpen enn i Texas. Å ta med seg en pistol er tillatt, men går du rundt og vifter med en dildo på offentlig sted får du en bot på 500 dollar. For en dildo kan virke støtende. Og det vil man ikke ha noe av.

I høst startet en aksjon på Facebook der foreløpig over 4000 studenter ved University of Texas i Austin sier at de vil bære dildoer åpenlyst på skolen. De vil gjøre dette for å protestere mot en ny lov som vil gjøre det lettere å ta med våpen på universitetets område.

Aksjonen ble startet samme dag som en student ble skutt og drept av en annen student på Texas Southern University, og dagen etter skoledrapene i Oregon og Arizona.

Aksjonen blir markedsført i sosiale medier med emneknaggen #CocksNotGlocks

- You're carrying a gun to class? Yeah well I'm carrying a HUGE DILDO, sier initiativetaker Jessica Jin, til avisen The Daily Texan som har mer om saken her
 
Hvorfor noen blir mer provosert av en dildo enn av et maskingevær er en gåte. Det var også lenge en gåte om jorden var flat eller rund. Og de som hevdet at jorden ikke var universets midtpunkt fikk dødsstraff for å ha spottet menn med makt i kirken. Lurer på hvordan de karene hadde reagert på forslaget om å bære dildoer åpenlyst.

Fem andre saker på topp:
Å ligge med 3000 damer 
Da kondomfabrikken i Åmli ble ranet 
-Unnskyld, jeg fikk visst ereksjon
Mann, vær stolt av puppene dine
Nakne politikere setter rekord

Som et skip i skogen

Det beste som fins er å gå på måfå gjennom livet og oppdage noe helt, helt fantastisk rundt neste sving. Vi skal til Boulogneskogen i Paris.

I et hjørne av en søndag ettermiddag står grupper av eldre franske menn med kulemager, alpeluer og sigarer. De spiller boule. Tunge stålkuler går i høye buer for å lande så nær den lille røde som mulig. Med millimetermål finner de ut hvem som ligger nærmest. Latteren stiger rundt meg når jeg vil ta bilde av kulene og en av karene sier:
- Ja bare ta bilde du, så alle kan se at jeg har rett.

Skogen er et tett villniss der vi går, helt annerledes enn den åpne parken som jeg trodde vi skulle til. Stien glir forbi to barn som sitte musestille og spiser matpakke inne i en løvhytte som de har bygget selv. Bak oss kommer et rop. En femåring tar sine første tråkk på sykkel og sjangler helt på grensen av hva han kan klare, mens moren løper bak og roper: - Det går bra. Det går bra.

Høsten har satt sterke farger i skogen og løvet dekker stien som løper trangt mellom trærne. Brått kommer vi til en åpning og blir stående og trekke pusten. For her, rett foran oss, ligger noe av det mest spektakulære som er laget i moderne tid.

Tenk deg en seilbåt for fulle seil. Storseil og fokker som klatrer over og under hverandre opp langs riggen, bare at her er det snakk om et gigantisk kunstverk av et bygg. Seilene er av glass og stål og strekker seg over 13.500 kvadratmeter. De ligger som elegante spenn rundt gallerier med moderne kunst og musikk vevd sammen i en mosaikk av kuber og rom, i seks eller var det syv etasjer, opp, opp, mot stadig bedre utsikt over Paris.

Det er 11 gallerisaler. Hvert rom har en opplevelse som er dramatisk forskjellig fra den du nettopp forlot. Vi går for eksempel et sted, inn i  stup mørke, som gjør at man får en følelse av å sveve i verdensrommet, godt hjulpet av gigantiske TV-skjermer med fantastisk billedkvalitet som henger fra taket på kryss og tvers og viser en klassisk konsert, en musikk og et lydsystem som gir deg en følelse av å flyte av sted, og jeg må sette bena godt i gulvet for ikke å miste balansen.

I skutas kjølevann renner en stor og bred elv, et vannfall som ender i en konsertsal med flyttbare vegger og digitale hjelpemidler som kan bringe deg hvor det skal være i universet. Ned mot det som kalles grotten, i kjelleren, ligger en form for kaleidoskop av en islandsk kunstner. Det er en løperekke av store speil og gule former i stigende og synkende størrelse som mangedobler omgivelsene og lett får deg til å le.

En gladjazzkonsert fra et stort orkester høres fra et lysthus, mens vi finner stadig nye trapper og avsatser i en spasertur som du helst ikke skal planlegge, bare gå gjennom slik at opplevelsene liksom tilfeldigvis blir dine og setter seg for alltid.

Det tok 3000 arbeidere, 13 år og 100 millioner euro å bygge denne skuta som er eid av Louis Vuitton stiftelsen. Bak det hele står Frankrikes rikeste mann Bernard Arnault som ga den amerikanske arkitekten Frank Gehry frie tøyler. Museet åpnet i fjor høst. Hvis du bare skal ta en seiltur i år, så syns jeg at du skal velge denne.

Her er noen glimt fra hva vi opplevde:








video:img6698

Å dø på en veldig rar måte

Han er blitt kalt "Den klokeste, smarteste og ondeste mann i menneskeheten". Han var kanskje ghostwriter av Shakespeares bøker, dronning Elizabeth 1's betrodde rådgiver, ble dømt for korrupsjon og han fant opp utrykket «Kunnskap er makt». Og mannen døde av en alt for ivrig omgang med en høne.

Jeg må innrømme at min interesse for Francis Bacon (1561-1926) er av ganske ny dato. Den oppsto ca klokken 12.30 i dag, da jeg skulle ta heisen ned for å spise lunsj. Jeg traff Jon i heisen.

Jon er en kollega som tidligere har gitt innspill til flere petiter. Særlig vil jeg fremheve "Unge har aldri vært så late som nå" som fikk en veldig god mottakelse i helgen.

- Den petiten ble lest av 13.000 personer, sier jeg fornøyd.
- Jeg har lenge vært interessert i filosofer som døde på en rar måte, sier Jon.
- Er det mange å velge i?
- Veldig mange.
- Hvem er din favoritt?
- Det er vanskelig å velge.
- Ja.
- Men Francis Bacon var veldig uheldig, sier Jon.

Etter denne samtalen har jeg søkt litt på nettet og funnet ut at Francis Bacon var en maktkåt og uhyre forfengelig filosof. Men han var også vitenskapsmann og utviklet metoder som er i bruk den dag. Francis var åpenbart en svært kreativ og oppfinnsom mann. Jeg liker det. Mannen var så ivrig at han døde av sin påfunn. Han døde av å finne på ting.

Det hadde seg nemlig slik at Francis var ute og kjørte sammen med en kompis. Herrene kjørte hest og vogn, slik man gjerne gjorde på 1500-tallet. Karene satt der og diskuterte hvor lett en høne blir bedervet. Det er da Francis lufter en tanke som han har kommet på helt selv. Han foreslår at de skal kjøle ned høna med snø og se hvordan det utvikler seg.

Francis var litt som meg. Når han fikk en ide ville han gjerne sette den ut i livet med en gang. Å ha ideer liggende på lager til evig tid er jo ikke noe gøy. Francis stoppet vognene ved en bondegård, kjøpte en høne og stappet den full av snø. Det må han vært en ganske kald og farlig ting å gjøre for Francis fikk straks lungebetennelse og døde like etter.

Om dette kan man mene flere ting:

1) De som lever av å selge kjøleskap og frysere burde ta med Francis Bacon i sine takketaler.
2) Å fortelle om Francis er den perfekte historie neste gang du spiser egg og bacon. Det er bare et forslag. God appetitt.


#eggogbacon

Unge har aldri vært så late som nå



Det finnes noe som er allmenngyldig og riktig. Det er din plikt å gjøre ditt beste for å finne ut hva dette er. Du skal bruke dine egenskaper som menneske best mulig. Du må finne din plass i samfunnet, arbeide og leve ditt liv så godt du kan.


Disse formaningene gikk Sokrates rundt og forkynte i Athens gater for 2.400 år siden. Han var 70 år gammel og skuffet over at ungdommen ikke levde i tråd med sine plikter.

Det er med andre ord 2.400 år siden vi begynte å klage over at ungdommen er lat. Men tror du at det har hjulpet noe særlig. Ikke det spøtt.

Nylig kom en spørreundersøkelse av 1.000 personer som ble utført for Manpower i april i år. 55 prosent mener her at ungdom på vei inn i arbeidslivet stiller for store krav. 36 prosent mener at de unge har for dårlig arbeidsmoral.

Det er nærliggende å hevde at ungdommen aldri har vært så late som nå. Det er jo en påstand. Som har vært gjentatt. I 2400 år.

Selv er jeg misfornøyd med at ungene ligger og drar seg i sengen til langt på dag og er mer interessert i dataspill, spise potetgull og drikke Fanta Lemon enn å sette ting inn i oppvaskmaskinen. Ikke vil de rydde rommet sitt heller. Enda jeg har spurt på en veldig konstruktiv, pedagogisk og lettfattelig måte.

- Hvis du ikke rydder nå, blir det alvorlig bråk, pleier jeg å si. Men tror du at det hjelper? Ikke det spøtt.

Det er alltid god plass i hylekoret. Det går alltid et korstog. Hvis ikke du klager, hvem skal gjøre det da? Det er vår plikt å røske tak. I slappe holdninger eller hva det nå er det som ligger der på badegulvet og slett ikke er puttet opp i skittentøyskurven.

Det er med andre ord nærliggende å klage. Men før du begynner å klage kan du jo tenke litt på hvordan det gikk med Sokrates.

Mannen ble dømt til døden og tømte giftbegeret. Sokrates forsvarstale kan i disse dager oppleves fremført av Toralv Maurstad på Nationaltheatret.

Talen er kjent som et retorisk mesterverk. Det er trolig en av tidenes aller beste taler. Men hjalp det noe særlig? Ikke det spøtt.