hits

juni 2017

De aller beste triksene på Tinder

Human bed sex
Licensed from: ia_64 / yayimages.com
Sugen på sex? Vil du prøve noe nytt og spennende? Har du tenkt på hva som da er den aller best måten? Hvordan du kan fremheve deg selv på Tinder? Eller på andre sjekkesteder?

Jeg tror at du kan lære utrolig mange nye triks ved å ta i bruk ordene som folk bruker i boligannonser. Boligannonser har helt suverene formuleringer. De kan du helt uten videre rappe og bruke om deg selv.

For min egen del har jeg har skamløst valgt å benytte boligannonsene som sto på trykk i et boligbilag i Aftenposten ("150 boliger til salgs"). Jeg vurderte først å bruke lørdagsutgaven av Dagens Næringsliv, men her psyket jeg ut ganske raskt. Det ble for svulstig. Det må jeg bare si. Jeg vil jo gjerne fremstå som noenlunde oppnåelig.

Jeg må innrømme at noe av det første jeg falt for var uttrykket "Kommer for salg". Jeg liker strategien, å skape forventninger. Bygge opp stemningen. Kan du si. "Helt unik"  "Må sees!" Det har du meg.

Det andre jeg fant var overskriften "Nylig oppgradert til dagens standard, samtidig som man har bevart det klassiske utrykket med originale detaljer". Dette vil jeg hevde at det er full dekning for å si. I mitt tilfelle. Hvis man ser bort ifra noe etterslep hva gjelder vedlikehold, så bedriver jeg kontinuerlig oppgradering ved hjelp av sykling, svømming og noe manisk tråling i skauen etter sopp om høsten. "Visning etter avtale". Jeg er dessuten såkalt hel ved, eller som det heter på side 44 i Aftenpostenbilaget: "Fantastisk tømmer med rosemaling. Absolutt ingen råte."

Hvis man for øvrig ser nærmere på kroppen min så vil man trolig oppdage at den er blitt godt voksen og at det kan være naturlig med overskriften "Siste salgstrinn",  "Nå eller aldri". Jeg kan sikkert også være "En urban oase", tilby "Sol hele dagen"  og jeg er "Barnevennlig og idyllisk".

Det kan videre være en ide å gå systematisk til verks. Hvis man ser for seg Baard så er han jo nesten to meter lang. Hodet er "Plassert høyt, ligger fritt med storslagen utsikt". Når det gjelder magen så er den "Påkostet", "Pent opparbeidet", "Svært innbydende", har en "Sentral beliggenhet" og er til tider "Herskapelig". Kroppen er på en måte "Horisontaldelt". Der ryggen slutter vil man finne en "Fantastisk endeløsning over fire plan med høy standard". Det er dessuten "Separat kjellerinngang".

På motsatt side, i skrittet, vil jeg si at man finner en "Stille og sentral beliggenhet", og et "Sjarmerende Oppussingsobjekt". Dette området er godt "Oppvarmet om vinteren" (Jeg er nøye med å bruke stillongs). "Uten gjenboere". "Ingen forkjøpsrett". "Først til mølla".

Når det gjelder de nedre deler av kroppen så snakker vi her om noen lange pipestilker, "Arealeffektivt utnyttet", og jeg går gjerne i sandaler, "Luftig og smakfullt". "Lave felleskostnader".

Alt i alt vil jeg si at jeg er "Moderne, tiltalende og romslig", med "God takhøyde". Ofte kan vi snakke om "Havutsikt" (noen ganger også utsikt til elver eller små ørretvann). Jeg kan dog ikke tilby "Alle faciliteter", men det går "Buss i de fleste retninger".

Ønsker forøvrig gjerne velkommen i "Store grøntarealer".

Omkostninger: Minimale.

Byggeår: 1962.

Se også mine 25 mest leste petiter

De beste historiene gjennom tidene


Til glede for nye lesere. Her er mine 25 mest leste petiter gjennom tidene.

25 - Overvekt på fly - genial løsning - lest av 12.968

24 - Ufo landet på Rykkinn - lest av 12.974

23 - Mann vær stolt av puppene dine - lest av 13.015

22 - Ord som hater menn - lest av 13.073

21 - Unge har aldri vært så late som nå - lest av 13.181

20 - Skal horer bli forbudt? - lest av 13.751

19 - Siv Jensens hemmelige tegn - lest av 13.765

18 - Å bli griserik og berømt - lest av 14.212

17 -Viagra-flyplassen - lest av 14.703

16 - Hvorfor ting går til helvete i Norge - lest av 14.790

15 - Jeg frykter drittsekkene der ute - lest av 16.394

14 - Det siste ubesvarte spørsmålet på jorda - lest av 17.374

13 - Norges verste flyplass - lest av 18.480

12 - Nakne politikere setter rekord - lest av 18.602

11 - Å ligge med 3000 damer - lest av 19.003

10 - Ikke noe annet land i verden har dette - lest av 22.149

09 - Å få et helt gatekjøkken i hue - lest av 22.338

08 - Han limte et A-4 ark fast i frontruta med superlim - lest av 24.693

07 - Da dronning Sonja røkte med stive fingre - lest av 25.958

06 - De fleste norske kvinner er sexy og kler seg som de vil - lest av 25.997

05 - Da døden kom til gards - lest av 28.533

04 - Dumpet et tonn grisemøkk i oppkjørselen - lest av 38.599

03 - Han fikk som fortjent. Han fikk barn. - Lest av 60.612

02 - Å skamme seg i butikken - lest av 63.761

01 - Da samboerskap var straffbart i Norge - lest av 74.281

Det siste ubesvarte spørsmålet på jorda


I riktig gamle dager var det utrolig mange hvite flekker på verdenskartet. Alle som ville kunne jo bare legge i vei og komme til steder hvor intet menneske noen gang hadde satt sin fot. I våre dager er det mye vanskeligere å bli en ekte oppdager.

"The Last Place on Earth" heter en TV-serie om kappløpet mot Sydpolen mellom Robert F. Scott og Roald Amundsen. Dette var karer som la i vei på farefull ferd. De la i vei uten å ane hva de var på vei til. Hva som ventet rundt neste sving. Døden eller triumf? Ikke godt å vite.

I dag vet vel de fleste hvor alt ligger. Dette sitter jeg og en god kollega Jo Eirik og snakker om, mens vi spiser lunsj. Jo Eirik er en bereist kar fra Sunnmøre. Han har vært på en rekke rare steder. Over hele kloden. Både her. Og der. Jeg spør nå hva han skal gjøre i sommer og får til svar at mannen har tenkt å reise til Sør Afrika.

Jeg kommer nå til å tenke på noe rart. Jeg gjør ofte det. Jeg lurer på alt mulig.

- Hvor kommer du hvis du begynner å fly rett sørover fra Sør Afrika og krysser Sydpolen. Hva er da det første fast land du møter, spør jeg.

Jo Eirik begynner nå straks å gruble. Han tar dessuten frem mobilen og søker. Det viser seg nå, litt overraskende, at ingen har googlet akkurat dette spørsmålet før. Dette kan være et av de siste ubesvarte spørsmål på jorda.

Jo Eirik forslår nå at om du flyr over polpunktet og skal opp igjen på den andre siden, nordover, så kommer du til Sør Amerika. Da ler jeg høyt. Du Jo Eirik, sier jeg, når du flyr sydover så har du Sør Amerika på høyre hånd, hvordan kan det da dukke mirakuløst opp igjen på den andre siden av jorda, sier jeg. Jo Eirik lager nå noen rare bevegelser med hendene for å illustrer at kartet krummer seg. Jeg blir ikke klokere av det.

Nå henter Jo Eirik frem et verdenskart på mobilen. Han har en teori om at det kanskje kan være Norge som er det første man kommer til. Problemet med verdenskartet er at det er rektangulært. Det er vanskelig å forstå hva som ligger nedenfor kanten, hvis du skjønner. Mens vi sitter slik og diskuterer kommer en informasjonsdirektør forbi som heter Finn L. Han foreslår Russland. Etter ham kommer bedriftslege Erik DH. Han nevner Australia og New Zealand. Til sist kommer Johannes S. som er advokat og jobber i en forening som er eksperter på transport. Han foreslår straks Nord Amerika.

Det å fly rett frem over Sydpolen og bare fortsette videre sørover, eller blir det nordover, er liksom ikke så lett å forestille seg. Vi spør den ene etter den andre, men ingen finner svaret. Johannes prøver nå en app som heter Google Earth. Han bruker tommelen til å snurre på hele jordkloden. Mens han gjør dette så innvender Johannes at det sikkert ikke er noen som har fløyet akkurat den ruta jeg foreslår siden det ikke vil være mulig å fylle drivstoff underveis. Det er derfor ikke så lett. Johannes blir dessuten ikke noe klokere av å snurre rundt med jordkloden med tommelen. Det viser seg at han meget lett kommer ut av kurs med Google Earth.

Jeg lover nå Jo Eirik en premie hvis han kan løse nøtta. Han må dessuten sende meg en SMS eller epost med en gang han har funnet svaret. Jo Eirik legger nå i vei som en sann oppdagelsesreisende. På vei mot The Last Place on Earth.

En time senere får jeg et pling på datamaskinen min. Jeg får følgende epost:

"Takk for god lunsj. Det måtte to sunnmøringer til å løse dette her.  Vi kommer til at svaret er det vel anerkjente Tubuai".

"Som vi alle vet er Tubuai ei øy og en kommune i øygruppen Australøyene i Fransk Polynesia i Stillehavet. Øya har et flateinnhold på 45 km², og ligger 640 km sør for Tahiti. Tubuai kommune hadde i 2012 et folketall på 2 173, fordelt på flere landsbyer, hvorav den største er Mataura. Tubuai ble annektert av Frankrike i 1881. I filmen Mytteriet på Bounty er Tubai framstilt som ei kannibaløy".

Dette skriver Jo Eirik. Han legger ved et bilde av sin egen finger som peker på kartet. Dette er en sann oppdagelse:

Catch and Release i Belgia

Boy on a Waterslide
Licensed from: robeo / yayimages.com

Det har seg slik at noen faktisk må påta seg oppgaven med å være helt sjef. På Brussel-kontoret. I denne historien er det Sigbjørn. Vi må advare mot en særdeles pinlig slutt.

Da de spurte Sigbjørn om han ville bli sjef for Brussel-kontoret sa han ja med det samme. Han tok med seg ungene og kona og flyttet fra Oslo til Belgia. Det gikk ganske fint. I starten.

Det er lørdag formiddag. I Brussel. Det kan tenkes at det regner. Det kan tenkes at det er surt og kaldt ute. Det er med andre ord en ypperlig dag å dra i svømmehallen. Sigbjørn ber familien pakke badetøy. Og så legger de av sted, slik en norsk familie gjerne gjør, med hver sin pose, håndklær, svømmebriller og badebukser.

Her er det nødvendig å opplyse om at badebukser kan være så mangt, fra det aller strammeste til det meste slaskete som henger og slenger. Det siste er gjerne en godt brukt badshorst. Ikke et vondt ord om slike badeshorts. Det er helt topp på Ingierstrand eller Frognerbadet eller Hvalstrand eller hvor det skal være i Norge. I Belgia, derimot, er det strengt forbudt å bruke badeshorts i svømmehallen.

Det oppdager Sigbjørn i det øyeblikket han står i luken og skal kjøpe billetter. Han oppdager dessuten at det er påbudt med badehetter. For alle typer hår og hoder. Derfor må Sigbjørn kjøpe badebukser og hetter til hele familien. Det er en lite utsalg i svømmehallen. Men utvalget er dårlig. Ja, rett og slett elendig, hvis man skal være ærlig. Dette stopper ikke Sigbjørn. Han kjøper rosa badehetter og trange badebukser til hele familien.

Inne i svømmehallen oppdager Sigbjørns yngste barn at han vil prøve vannsklia. Det er en lang rutsjebane som starter på en plattform og går i et rør som slynger seg i store svinger nedover og ender i bassenget. Det hele ser litt skummet ut så sønnen ber Sigbjørn om han kan stå der nede å ta i mot.

- Jeg vinker når jeg er klar til å sette utfor. Vil du stå å ta i mot når jeg kommer ut av hullet, spør sønnen.

Det vil Sigbjørn. Han stiller seg opp, med sin rosa badehette og sin trange badebukse. Sigbjørn er klar til å ta i mot. Han er det. Nå vinker sønnen og setter av sted. Sigbjørn strekker frem armene. Klar til å ta i mot. Han kan høre og vagt se at noe er på vei ned gjennom røret. Han kaster seg frem og fanger det som kommer. Og plutselig står Sigbjørn der. Med en sprellende belgier i armene.

Det ble en rask Catch and Release.

Så det suser i kollektivfeltet



Au pair (fransk «på lik fot») er en ordning der en ung person, ofte fra Filippinene, bor et års tid hos en familie i Norge i den hensikt å lære litt om norsk kultur. Vertsfamilien gir gjerne kost, losji og kanskje lommepenger, og krever som regel en hel del hjelp til barnepass, husarbeid og slikt.

Nå er det slett ikke lett å ha reist helt fra den andre siden av jorden og ha et sterkt ønske om å lære seg norsk kultur. Norsk kultur er jo ikke bare brunost, taco på fredag og lutefisk før jul. Det er også hardt arbeid. Og sikkert mye annet. Et problem er at det lett kan bli lite kvalitetstid i løpet av hverdagen for au pairer. Mange har åpenbart ønsket seg en hel del voksenkontakt som de ikke får. De vil ha kontakt, gjerne med mor og far, i familien som de bor hos.

For å bidra til dette innførte myndighetene i fjor et såkalt krav om samkjøring i elbiler. Kravet er at elbiler må ha to eller flere reisende ombord for å få bruke kollektivfeltet i rushtiden om morgenen (07-09) og ettermiddagen (14-18) på hverdager.

Au pairer har glede av de nye kravene til samkjøring på E18. Dette er veien ut og inn av Oslo, gjennom Asker og Bærum. Nå vet ikke jeg om du pleier og kjøre mye på akkurat denne veien, men det er faktisk utrolig mye kø på strekningen. Det er jo litt rart. Det må innrømmes. For kraftige forbedringer er blitt lovet. Kontinuerlig har man lovet dette. I over 50 år.

En trøst er nå at au pairene er fornøyde. De får lykkelig sitte på med far eller mor, gjerne helt fra Asker og inn til Oslo sentrum, tidlig om morgenen. Det går så det suser i kollektivfeltet, men det er likevel litt kvalitetstid å hente underveis, før man er fremme i Oslo sentrum og aupairen kan ta bussen tilbake til Asker, der nye oppgaver venter.

Slik kommer man seg frem her i verden. Man gjør jo det.

(Bildet er tatt av Statens Vegvesen)