hits

juni 2012

Hell og lykke

Manhar latt seg fortelle en historie fra virkeligheten som skal være helt sann. Den hendte i de dager da Gro Harlem Brundtland var statsminister i riket, kongen het Olav og det var offisiell middag på slottet.

Det var med andre ord tider det. Vi snakker 1980-tallet da Gro skulle være landets første kvinnelige statsminister og dessuten ta seg godt ut. Til gallamiddag på slottet valgte hun en kjole som var åpen i ryggen.

Dette gikk veldig fint i starten. Gro fikk komplimenter og trivdes åpenbart godt, forteller en av de som var til stede. Nu skjedde det som selvsagt ikke skal skje, i hvert fall ikke på slottet. En av lakeiene var uheldig. Her vil man skynde seg å fortelle at i følge Wikipedia så er en lakei en livrékledd tjener f.eks. hos fyrste, konge eller annen høytstående person. Typiske krav i Norge kan være fagbrev som kokk eller servitør med erfaring fra hotell- og restaurantbransjen. I Norge brukes stillingsbetegnelsen kun ved Det Kongelige Hoff.

Den lakeien som det her er snakk om var som sagt meget uheldig. Han kom sikkert ilende til. Jeg tror nemlig sjelden at lakeier går som vanlig mennesker. Trolig vil lakeiene ile eller i alle fall skride, gjerne til verket, men det blir kanskje litt misvisende i denne sammenheng, som jo er en meget høytidelig middag på slottet.

Når lakeier iler kan det skje at en skvett med saus havner på gulvet. Dette skjedde rett bak statsministerens rygg, som jo for anledningen var bar.

Etter at lakeien hadde sølt fortsatte serveringen uten at noen tok seg ad notam at det lå en masse glatt saus på parketten. (Her må det i parentes bemerkes at Ad notam er et latinsk uttrykk som brukes i vanlig norsk språk sammen med verbet ta. Å ta ad notam vil si å legge merke til, å huske på. Jeg syns at et latinsk utrykk passer godt inne i denne historien siden den slags kan gi assosiasjoner til noe hevet over folk flest).

kom jeg litt ut av historien. Hvor var jeg? Jo, på parketten lå det altså en betydelig klatt saus. Slik fikk den ligge helt frem til det var på tide med dessert. Slottet hadde valgt friske jordbær med krem. Til dette ble det servert champagne. En av lakeiene kommer i relativt høy fart for å skjenke, sklir og heller mesteparten av champagnen nedover ryggen på Gro.

I et frosset øyeblikk holder alle pusten, før en av gjestene bryter tausheten og sier:

- Måtte hell og lykke følge deg på alle hav

Blir du med?

 

Skal du håndhilse på din skjebne, så bli med ut i kveld!

Det er fort gjort å komme for sent til sitt eget liv. Jeg mener det kan være et gyllent øyeblikk rundt neste sving som du ikke aner noe om.

Du husker sikkert den første forelskelsen som tilfeldigvis kom inn døren til det rommet du satt i. Akkurat da. Den gang.

Det er fortsatt slik. Det gjelder å stå riktig plassert når anledningen byr seg. Ganske snart nå kommer den første juni-natten. Det magiske lyset som du er født inn i her nord. Det varer i noen blaff. Døgn som ikke sover. Det bekymringsløse livet. Friheten til å oppleve. Her eier du en bit av evigheten.

Kanskje blir det et veldig tidlig morgen-bad. Kanskje ligger havet blankt, mens resten av verden sover. Står du opp? Stuper du? Det første frydefulle gys som setter pigger i huden og løper gledestrålende ned ryggraden og forteller at du lever.

Kanskje går jeg gjennom skogen og ser plutselig at det blinker av gull mellom mose og løv fra i fjor. Jubelen over å finne en kantarell. Årets første. Skal jeg dra ut og håpe at det skjer en gang til? Har jeg tid?

Akkurat nå er det like før. Når jeg lukker øynene kan jeg høre lyden av elva og se de hvite rullesteinene som er vasket perfekte gjennom tusener av år. På ny skal storlaksen komme. Og jeg skal stå der å håpe. At miraklet skal skje. En gang til.

Sportsreferat

[gallery]

Noe av det første en godt voksen dame gjør når hun kommer helt fra Sørlandet til Bærum for å se på en fotballkamp er å sjekke hvordan det står til med renholdet på de transportable toalettene som står i klokkesvingen, der bortelagets supportere skal sitte.

-Er du ny her, spør snekker Ivar og rekker frem et knusende håndtrykk. Jeg kommer som en av foreldrene til barn i klubben og skal hjelpe til med å avvikle kampen mellom Start og Bærum på Kadettangen i Sandvika, sist søndag.

- Og du da, spør jeg.

- Dette er min 20-ende sesong, sier Ivar.

- Da får jeg følge litt med på hvordan du gjør ting og lære noen knep, sier jeg.

- Det er bedre at du følger med på bjørnejegeren. Her kommer han. Gunnar.

Gunnar har flere overvintringer på Svalbard og har skutt nærmere 100 isbjørner. ? Når en isbjørn kommer stormende mot deg i 60 kilometer i timen gjelder det å holde hodet kaldt, sier Gunnar.

Jeg ser på et par hundre supportere fra Start som kommer veltende inn porten og rett mot oss. To av damene har kraftige overarmer og mye pågangsmot. De går rett bort til de transportable toalettene for å sjekke forholdene. Den største av damene stikker hue ut av døra og roper så høyt hun kan at det er plent umulig å vaske hendene sine der inne. Og dessuten er ikke gulvet vasket noe særlig.

Jeg skotter bort på Gunnar og bestemmer meg for å ta ansvar. Jeg vil jo liksom gjøre et godt inntrykk. Jeg bestemmer meg for å lete etter vanntankene som viser seg å være 20 liters kanner festet med remer under vaskene som jeg får fylt opp. Når jeg så kommer bærende på vanntankene får jeg applaus fra hele Start-tribunen og et anerkjennende nikk fra snekker Ivar så selvtilliten stiger flere hakk.

Før Bærum rykket opp til Adecco-ligaen i fjor pleide det vanligvis å komme 200 slitere for å se kampene. Nå er det et helt annet trøkk. På søndag kom det over tusen mennesker. Bærum har investert i helt nye tribuner og gressmatte og en rekke kreative løsninger. TV-kamera og fotograf må for eksempel heises opp med kran for å komme til topps i TV-tårnet som består av tre kontainere som er stablet oppe på hverandre. Jeg lurer litt på hva kameramannen gjør hvis han blir tissatrengt under kampen, men det fins sikkert en løsning som jeg ikke vet om.

Jeg står rett bak målet og følger kampen. I starten går det slett ikke verst. Bærum leder 1 ? 0 til pause. Her må jeg skynde meg å fortelle at Bærum ikke har vunnet en eneste kamp i år, så det er generell all grunn til bekymring. Men nå øyner vi et svakt håp. Start-fansen er på sin side åpenbart sjokkerte. Det som lå an til en lett match er slett ikke det. Start brenner en straffe og er i det hele tatt slett ikke gode. Jeg følger særlig med på en pent antrukket familiefar som har sitt lenge meget stille på andre rad. I andre omgang reiser mannen seg, hvit i ansiktet. Han har ikke deltatt i noen heiarop. Ikke sunget noen av sangene. Men nå ser det virkelig mørkt ut. Mannen rekker begge armene i været og roper innbitt: -SÅ KOM IGJEN DA START!

Like etterpå skårer Start tre mål.

Humøret er etter dette litt synkende i Bærum kan man si. Det begynner å regne. Vi er i starten av juni, men det er ingen tegn til sommer. Vi fryser. Over høyttaler-anlegget trøster speaker og lover at det kommer nye kamper og nye muligheter her i livet. Start-supporterne går i syngende tog ut av stadion. Fotball er nådeløst.