hits

februar 2016

Slik blir du rik og berømt


Profetier - se lese i kaffegrut, tarotkort, krystallkule, stjernene eller notater fra Valdres fra 1968.

Jeg leste Aftenposten i helgen. Jeg liker avisen. Det har jeg alltid gjort. Man kan få innspill til både det ene og det andre. Meninger. Mat. Vinvalg, Interiør. Sex og samliv. Gode råd til karrieren. Slike ting. På lørdag hadde Aftenposten et to sider oppslag om profetiene til Emanuel Minos (1924-2014), også kalt «Nordens Billy Graham». Emanuels suksess kan være et godt tips til deg som lurer på hvordan du kan bli rik og skikkelig berømt.

Vi skal til Oppland, en søndag i juli 1968. Pinsevennen Emanuel er på besøk i Brufalt kirke i Etnedal i Valdres. Her treffer han Gunhilda Smelhus (92) som han kommer i snakk med. Det viser seg at damen har en rekke spådommer som hun har fått fra Gud. Emanuel skriver ned alt hun forteller.

Gunhilda spådde at det kom til å bli mere sex og vold på TV, at folk kom til å gi blaffen i å gifte seg og heller leve som samboere, at stor mengder fattige innvandrere vil komme til Europa og Scandinavia, samt at tredje verdenskrig ville bryte løs.

Noen år senere sjekket Emanuel sine notater og fant ut at mange av spådommene var gått i oppfyllelse. Han begynte å snakke varmt om profetiene fra Valdres. Noe skal man jo ha å leve av. Profetiene kom på TV i USA og spredte seg ved hjelp av karismatiske kristne som ild i tørt gress på internett og på andre måter. Og nå har de spredd seg helt til Aftenposten.

Hvis du skal ta Emanuel-metoden i bruk, er en mulighet å oppsøke et sykehjem og sette seg sammen med en søt gammel dame eller mann som nærmer seg hundre år. Også kan du be dem om å tippe hva som kommer til å skje fremover, og legge dette ut på bloggen din. Husk å tvitre.

kan det tenkes at noen av de religiøse kan finne på å bli litt pessimistisk sånn på slutten av livet, så alle varsler om "Dommedag" bør du sette i hermetegn, bare for sikkerhets skyld. Men for øvrig kan du spå at det vi får se på TV vil bli stadig verre og verre. Og til slutt vil ingen se på TV i det hele tatt, men bare være på Facebook og YouTube, utrolig nok.

Et annet godt råd kan være å fokusere på det som folk er skikkelig redde for fra før. De kan for eksempel frykte Putins aggresjon og Trump som USAs nest president, og at UK forlater EU og at hele EU-rakner og at emigrantkrisen eksploderer i vold og nynazisme og at det norske forsvaret er like dårlig stilt som i 1939, og at den økonomiske krisen bare blir verre og verre, også blir det en ny krig i Europa som tar helt av. Det starter kanskje i en liten konflikt som baller på seg. Liten tue kan velte stort lass. Husk at Kåre Willoch gikk av på grunn av en liten bensinavgift. Og etterpå kom den ene rødgrønne regjeringen etter den andre uten at det hjalp noe særlig.

Du kan også slå deg opp på det stikk motsatte å være skikkelig positiv. Du kan si at det er slett ingen fare. Den kalde krigen gikk mye bedre enn alle fryktet. Har du glemt hvor greit det gikk med frykten for atomkrig? Norge og Russland har for eksempel hatt overveldende, sterke felles interesser som har gitt stabilitet i tiår etter tiår på områder som olje, gass og fisk. EU har dessuten hatt skikkelig suksess med det indre markedet. Det er ingen land som vil finne på gi fra seg en sånn GULL-ordning hvis de har den minste sjanse til å la være. Og Bernie Sanders blir president og innfører et norsk sosialdemokrati i Amerika.

Foto: Rød Tråd AS // www.rodtrad.noI helgen leste jeg dessuten i Aftenposten at man kan ta underhuden fra syv, åtte høneegg og lage et plaster som får sår som ikke vil leges til å begynne å gro igjen. Hadde dette skjedd på Jesus tid ville man kalt det et sant mirakel. Halleluja.

10 beste angrep på Soldiers of Odin



Sterke krefter i Norge slår tilbake mot Soldiers of Odin. Her er de 10 beste motangrepene til nå.

1) Tore Sagen
- Det eneste som ville vært verre er «Soldiers of Are og Odin», sier Tore Sagen.  Angrepet har fått egen støttegruppe på Facebook med over 25.000 medlemmer. Mer her:

2) Nasjonens Øye
Folkehelseinstituttet jubler: Nye turgrupper etableres hver dag.
- Ved marsjering i gatene med tunge militærstøvler og hettegensere, forbrenner unge menn over 300 kalorier i timen, sier Folkehelseinstituttets direktør, Camilla Stoltenberg. Mer her

3) SuperMarie
- De liker jo bare å rusle seg en tur, de! Odins ruslere. Mer her

4) Loldiers of Odin
- Nazister i Finland jaget bort av klovner. Nei, dette er ikke tøys.Mer her

5) Opplysningskontoret
Darwins Soldater patruljerer for å sikre den sterkestes rett: - Vi ønsker bare å bidra til at naturlovene følges. Mer her

6) Joacim Lund  (Aftenposten)
- Hurra! Flere uniformerte ekstremister i gatene. Mer her

7) Fosna Folket
- Harald (70) mener «Soldiers of Odin» kan bli aktuelt på Fosen. Ser ikke bort fra at kan komme en gruppe i Rissa også. Mer her

8) John Berge Færseth (Dagbladet)
- Ser ut til å være i full splittelse allerede. Ingen suksesshistorie. Mer her:

9) Jon Fosse
Vil ta Odin tilbake fra høyreekstreme. Mer her: 

10)  Erna Solberg
Odins soldaters har ingen plass i arbeidet for trygge gater. Farlig verdisyn. Mer her
 

Det er de beste folka som drar



De som drar er jenter og gutter med pågangsmot. De modige. De med en vilje av stål. Hardt arbeidene folk. De som er villige å satse alt.

Jeg tror det var slike folk, de over 800.000 nordmenn som utvandret til Nord-Amerika fra 1825 til 1920. Mange dro på grunn av nød eller sult. Mange dro på grunn av undertrykkelse og ufrihet. Noen ble lokket med jobb og muligheter på den andre siden av jorda. Over 30.000 nordmenn dro hvert år. På det meste.

Det er omtrent det samme antallet som kom til Norge som flyktninger i fjor.

Nordmennene måtte stort sett klare seg selv i Amerika. De ble ikke møtt av noen velferdsstat. De kunne kanskje kjøpe seg en forsikring, men de fleste måtte klare seg uten. De ble bønder eller utviklet jobber til seg selv på annet vis. Det gikk ofte bra, selv om mange også ga opp og dro hjem igjen.

- Det er godt dokumentert at migrasjon er et av de mest effektive virkemidlene for å øke den økonomiske veksten og redusere ulikheter globalt, skriver professor Grete Brochmann i Morgenbladet. Det skjer ved at migrantene selv forbedrer livene sine, eller at familiemedlemmer som blir igjen i fattige avsenderland nyter godt av at migrantene for eksempel sender penger hjem. Det skjer også fordi migrasjon kan ha betydelige positive økonomiske effekter for mottakerland, viser FN-rapporter. Migranter er viktige for nyskaping.

Husker du da Norge brukte bare noen dager i 2011 for å bestemme seg for å bombe Libya. Det var tverrpolitisk enighet om å fjerne Gaddafi. Jens og Jonas ringte Erna og de andre politikere i opposisjon på mobil. Alle sa ja med det samme. Bomb i vei.

Det skal ikke rare politiske satsing til i Norge før det kommer bastante krav om konsekvensutredning. En liten veistump er alt. Så bryter det løs, med analyser, planlegging og tautrekking.

Men det var ingen som syntes at det var nødvendig å lage analyser av hva som ville skje om man fjernet regimet i Libya eller i Irak og legge veien åpen for en flom av flykninger. Nå står vi her med en flyktningekatastrofe som vi selv har vært med på å skape. Skal vi da si:
- Skrem dem vekk. Ta pengene deres. Ta smykkene deres. Ta verdigheten. Ta fra dem alt håp.

Jeg syns ikke det. Jeg tror det er noen av de beste folka som kommer. Det kommer nok noen kjeltringer også. Jeg håper likevel at vi kan hjelpe så mange som mulig.

Lukten av vår


Jeg står ved inngangen til et sykehjem i Oslo og ser en eldre herre på over 90 år som kommer mot meg i en elegant, tweed dressjakke, silketørkle i brystlommen, solbriller og et godt smil.

- Hei Rikard, sier jeg for vi har møtt hverandre en gang før, og jeg husker tilfeldigvis navnet.
- Hvor skal du Rikard?
- Jeg lurer på å ta meg en tur hjem. Det er ganske pent vær i dag. Litt kjølig kanskje, men jeg kjenner duften av vår. Den er rett rundt hjørnet.
- Så du kan ta deg en tur hjem av og til?
- Ja, jeg har et flott murhus på Manglerud. Jeg bygget det i 1947.
- Bygget du det selv?
- Nei, jeg kan jo ikke mure. Men jeg fulgte prosessen. Det ble veldig bra.
- Hvor bor du?
- Huset ligger like ved Høyenhallparken. Et meget vakkert sted. Det fins knapt noe finere i hele Oslo. Jeg har byens fineste eplehage. Du burde ta deg en tur og se selv.
- Jeg skal notere ned navnet, sier jeg og tar frem mobilen og taster inn navnet på parken. Jeg er litt flau over at jeg aldri har hørt om Høyenhallparken.
- Trives du her på sykehjemmet?
- Ja, det er ikke så verst. Maten er bra og jeg har en meget god seng. Men det har jo sine sider å bli gammel. Det har jo det. Jeg er over 90 år nå.
- Men du føler deg ikke så verst eller?
- Jeg klager ikke.
- Du savner ingen ting?
- Jeg savner møtene i frimurerlosjen.
- Hva drev du med før du kom hit?
- Jeg handlet med krydder. Jeg dro ofte til Hamburg og kjøpte krydder. Vi solgte både til næringsmiddelindustrien og til dagligvarehandelen. Vi handlet både i stort og smått. 
- Du var din egen arbeidsgiver?
- Ja, jeg har vært min egen herre hele livet.
- Høres fint ut, men du Rikard, nå må jeg løpe til et møte. Ha det.
- Hei, hei, du.

Litt etter treffer jeg noen av de som jobber på sykehjemmet og forteller om praten med Rikard og huset hans.
- Han har nok ikke noe hus på Manglerud. Det er solgt for lenge siden. Richard er meget dement.
- Jeg syns det virker som om han husker ganske godt.
- Ja, han husker lukten av vår og eplehagen. Det er nok det aller siste som ryker.

Sydde drømmemannen inn dyna


Jeg har en nysgjerrig venninne. Hun tittet inn på soverommet. Det skulle hun ikke ha gjort.
- Du gjorde hva?
- Jeg vet at man ikke skal gjøre sånt, men jeg var på en fest og da pleier jeg alltid og se meg om i leiligheten for jeg er interessert i hvordan folk har det.
- Var vertinnen klar over at du gjør sånt?
- Nei, hun trodde at jeg bare var på do, men det er vel ikke så farlig.
- Jeg vet ikke, hvis det liggere en dildo på nattbordet så kan det jo fort bli pinlig.
- Det er vel ingen som har en dildo liggende fremme.
- Det kan du ikke vite.
- Sant nok, men det som skjedde var i alle fall litt spesielt. Min venninne har i lang tid hatt et crush på en mann som vi begge kjenner. Hun har prøvd å få napp, men jeg tror at det ikke kommer til å bli noe. Dette har vart i noen år.
- Ja?
- Og nå oppdaget jeg at hun har tatt et bilde av mannen og blåst det opp i stort format.
- Henger det på soverommet eller?
- På en måte.
- Hva mener du?
- Hun har fått bildet printet ut på tekstil og har sydd det inn i dynetrekket.
- I full størrelse?
- Ja.
- Så damen drar drømmemannen over seg hver kveld når hun går til sengs?
- Ja.
- Litt sykt?
- Jeg vet ikke. Hun legger seg med noe som hun elsker. Det må vel være lov.
- Tror du at han han ville likt dette om han visste om det.
- Jeg tror han ville blitt smigret.
- Er det et bilde i bare badebuksa?
- Nei, han har alle klærne på.
- Ja, da så.

Dansk smykkelov ga 0 kroner


Avisen Daily Mail har intervjuet dansk politi om hvor mange smykker de har konfiskert en uke etter at smykkeloven trådte i kraft. Svaret er null.

Det danske politiet kunne ha konfiskere verdier for ca 10.000 kroner, men droppet dette. Så langt har ingen ting, verken smykker eller ringer, blitt inndratt. Smykkeloven er fordømt av FN, får skryt av ytre høyre, mens reglene i Norge åpner for at man kan gå enda lenger her hvis man vil. Mer om saken

Kjære onkel politi. Dette er vanskelig. Derfor får dere bestemme rett og galt. Om det er å bøtelegge dieselbiler i Oslo eller konfiskere smykker, dere får se hva dere har lyst til å bry dere med. Vi overlater moralen til dere. Lykke til.

 

Bringebær og kjærlighet

Jeg kan uendelig lenge huske dette bilde av jenta som spiser ville bringebær en sommer da hun var 16 og jeg 17 år og vi krysset fjorden i en robåt, mens vi håpet at turen aldri skulle ta slutt. Det gjorde den da heller ikke. For jeg reiser fortsatt, når jeg trenger til gleden og de følelser som skapte den jeg er. Hvis jeg nå enda en gang skal dvele ved den mest fantastiske smak som finnes vil jeg dvele ved at det er umulig å snakke om ville bringebær uten samtidig å snakke om den aller første kjærlighet. Bringebærsmaken er bittersøt og henger liksom et øyeblikk på tungen som en flyktig følelse. Likevel lever den for alltid. Det finnes ingen sommerkveld som ikke blir til en avgrunn i den første forelskelse, der hvert skritt er en mulighet for å styrte i døden eller stige til himmels. Dette er alt jeg vet. Om bringebær og kjærlighet.



Å vinne en kanelbolle

Det ble i år helt bare veier mye tidligere enn jeg er vant til. Jeg tok derfor på en masse klær, hoppet på sykkelen og satte kurs for jobben.

Det er tidlig morgen. Her er det vanligvis en masse syklister som tråkker av sted, noen med rompa bar. Se en meget avslørende petiten om dette.
 
Men så tidlig i sesongen er det bare de aller ivrigste som hutrer forbi meg på vei inn til Oslo sentrum. Det er rett og slett god plass og ikke så aggressiv stemning som det pleier å være i innspurten til Aker Brygge.

Her sto det i dag tidlig en velkomstkomite fra Statens Vegvesen. De delte ut såkalte goodie bags, poser med gaver til alle som syklet. Jeg fikk en kanelbolle, to lykter, en energibar og en hyggelig hilsen fra Statens Vegvesen som gir meg ros. Skamros vil jeg si. Fordi jeg sykler.

Det var laget en portal av rosa ballonger ved Aker Brygge. Det var en slags målstrek. Det sto en masse hyggelige mennesker der. Det var trampeklapp. Det var jubel. Det var det nærmeste jeg kommer å vinne et sykkelløp.

Jeg slapp styret og strakte begge armene været da jeg gikk over målstreken. Jeg tok i mot applausen. Og goodie bagen.

Slik er det å være nordmann. Vi vinner. Alle som en.



Bakte brød av kjønnssaft og tok med på skolen


Jeg må innrømme at jeg ikke vet så mye om kunst. Men det gjorde inntrykk da jeg fikk høre om en student som nylig tok i bruk kjønnssafter fra sin egen skjede for å bake et brød som hun tok med skolen og serverte til læreren og resten av klassen.


Vi skal til Prosjektskolen som er en ett-/toårig kunstskole i sentrum av Oslo. Skolen er drevet av aktive samtidskunstnere og tilbyr et bredt spekter av gjestelærere og foredragsholdere. Mer om skolen her

Før vi går videre i denne historien er det nødvendig å vite litt om Døderleins bakterier. Dette er mikrober som normalt finnes i skjeden hos kvinner, særlig frem til klimakteriet. Bakteriene forgjærer sukker, og melkesyren som dannes, og gjør at miljøet i skjeden normalt er surt.

Alle som baker brød eller bryggere øl eller vin trenger gjær. Gjær er mikroorganismer som spalter sukker til alkohol og karbondioksid. Jeg var en gang på ferietur i Amazonas og var på besøk hos en indianerstammer som laget en alkoholdig drikke (et slags øl) som de fikk til å gjære ved å spytte i bollen og la det stå og godgjøre seg. Jeg var på besøk sammen med en gruppe turister som satt i ring. Jeg må innrømme at jeg var på grensen til å brekke meg da fellesbollen ble budt frem til meg. Jeg sa da at min religion forbød meg å drikke alkohol. Det var noe jeg fant på i farten. Unnskyldningen fungerte helt fint.

Nå har det seg slik at jeg har en venn som heter Siri. Jeg besøkte henne i går. Vi drakk te med melk, mens vi snakket om løst og fast. Siri jobber innen helse og har et åpenhjertig forhold til kropp og seksualitet. Nå forteller hun meg om sin søster som jobber som lærer ved Prosjektskolen, der man av helt åpenbare grunner stimulerer til kreativitet. Hele poenget med å være kunstner er jo å finne på ting.

Dessuten kan man vel si at kvinnekroppen er blitt dyrket og benyttet av kunstnere gjennom hundrevis av år. Når det er sagt så går det sikkert an å bli litt for ivrig, ja rett og slett i overkant kreativ. Det er jo slik her i livet at det er lett å gå på en smell. Særlig når det komme til ting som har med sex å gjøre.

Denne kvinnelige studenten ved Prosjektskolen hentet ut kjønnssafter fra sin egen skjede og lot dette så og kose seg en stund, trolig sammen med litt sukker og vann. Alle som brygger på noe vet at gjær er levende organismer som må pleies. Har man pleiet gjæren lenge og vel vil den vokse og bli enormt stor, ja man kan ha gjær resten av livet om man bare passer godt nok på den. I gamle dager pleide øl-bryggerier å vokte over gjæren sin som gull, men det er i og for seg en avsporing, i denne historien.

Kunststudenten blandet kjønsafter og flere sorter mel og bakte et stort og ganske flott brød. Jeg er usikker på om det er det å bake eller selve brødet som kan regnes som et kunstverk, men det spiller i og for seg ingen rolle. Da hun fortalte læreren og de andre studentene om hvordan brødet var blitt til så var det ikke alle som ville smake. Men noen var jo høflige og tok en bit. Jeg vet ikke hvordan det smakte eller om det ville vært et godt brød å bruke til for eksempel skalldyr. Hvis jeg finner ut mer, lover jeg å komme plutselig tilbake med flere detaljer.

Reklamasjon


De fleste butikker betaler for å få mystery shoppers på besøk. Du får gjerne 150 kroner for et butikkbesøk som kanskje bare tar noen minutter.

Det er ganske mange firmaer på nettet som tilbyr deg jobb som mystery shopper. Du skal sjekke om butikken er ryddig og innbydene. Du skal teste om selgeren er flink, om han eller hun prøver å finne det du leter etter, om han prøver å få til mersalg. Slike ting. For den som elsker å shoppe kan det være utrolig å få betalt for noe som man uansett syns bare er gøy.

Jeg sitter og hører om dette fenomenet av et ektepar jeg traff i helgen. De driver en butikk på Vestlandet som selger badekar, baderomsmøbler og slikt. Jeg kan veldig lite om å drive butikk, så jeg lytter fascinert til historier om mystery shoppers, og tenker at hvis det var jeg som sto der i butikken som selger så ville jeg lett bli mistenksom. Det er jo litt som å være med på et skjult kamera. Man kan bli lurt opp i stry.

Hvis det så kommer inn en voksen dame i butikken, som virker dum som et brød, så kan det jo være at det er bare spill. At hun egentlig er smart, men prøver lure meg for å sjekke servicen, sjekke hva jeg gjør med teite kunder, hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg nevner dette for at man skal forstå den usikkerheten som lett kan oppstå i en butikk som selger badekar på Vestlandet. Det er dessuten en småby der alle kjenner alle. Det er viktig å ikke fornærme noen. Dette forteller ekteparet som jeg nylig ble kjent med.

Det som skjer er at det kommer inn en voksen dame i butikken. Hun vil reklamere på et badekar som hun kjøpte for bare noen uker siden. Hun ringte før hun kom og er ganske sinna. Damen forteller at badekaret er av fryktelig dårlig kvalitet. Det er faktisk helt oppsiktsvekkende elendig. Det er blitt stygge riper i badekaret ved helt alminnelig bruk. Det ser stygt ut. Slik kan man ikke ha det.

Standard rutine er at man begynner og fylle ut et reklamasjonsskjema og vil sende produktet tilbake til leverandøren. Selgeren spør nå om damen kan vise ripene, og det vil damen gjerne. Hun har tatt med seg en frontplate til badekaret. Det har ganske riktig en rekke riper i den tynne, blå plasten som kleber seg fast til frontplaten

Selgeren er nå helt alvorlig i fjeset, men ganske rolig. Hun strekker frem hånden, pirker løs et hjørnet av plasten, tar tak og drar av det hele i en eneste, lang bevegelse. Og vips er badekaret uten en eneste ripe.

- Sa du noe, spør jeg.
- Nei, jeg var helt taus.
- Og kunden, hva gjorde hun?
- Hun ble veldig rød i toppen.
- Så dette var ikke en mystery shopper?
- Først så lurte jeg litt, men nei, jeg tror ikke det.

Badeland fra helvete

Vi skal i et 50-års lag. Familien trenger to hotellrom som koster 3.570 kroner for ei eneste lusen natt. Ganske dyrt, syns jeg. Men med på kjøpet får vi et badeland. Det må prøves. Da får jeg likesom litt mer for penga, tenker jeg. Så feil kan man ta.

Jeg har en snau time på meg. Jeg småløper til badeanlegget. Det er store avstander i dette hotellet. Den ene korridoren avløser den neste, og så er det opp tre etasjer for å bruke gjesteinngangen til badeanlegget og enda tre etasjer ned igjen for å finne garderoben, som viser seg å ligger helt i den andre enden av anlegget. Her oppdager jeg at jeg trenger ti kroner til låsen i garderobeskapet. Det var det ingen i resepsjonen som hadde fortalt meg.

Jeg har ikke ti kroner. Jeg lar klærne ligge ulåst i et skap, selv om jeg har en dyr mobiltelefon i lommen. Det er utrolig mange skap. Jeg må ha veldig uflaks om en tyv skal åpne akkurat mitt skap. Jeg tar sjansen.

Jeg er veldig glad i å ta badstu. Problemet er bare at på en av benkene ligger en nyslaktet hval av et mennesker og spiller så høy musikk han bare klarer med mobilen sin. Det blir forvrengte popmusikk som gjør dette til alt annet enn en stille stund der jeg kan slappe av og ha det fint.

Jeg flykter ut i bassenget og leter etter et sted jeg kan trene. Jeg er veldig glad i å svømme langt. Nå ser jeg at deler av anlegget er utendørs og at det burde være mulig å svømme i sirkel der ute. Problemet er bare at bassenget er okkupert av fotgjengere som går tur. Det hele er komplett ufremkommelig. Jeg gir opp alle tanker på trening.

Isteden svømmer jeg inn igjen. Det er da jeg oppdager en intens frityrlukt. Det viser seg at badelandet også er et slags gatekjøkken. Ved bassengkanten sitter en masse mennesker og stapper i seg pommes frites og drikker cola. Jeg begynner å se for meg at jeg vil møte et beger med noe halvspiste greier med ketsjup som ligger og flyter rundt neste sving, men det skjer heldigvis ikke.

Jeg flykter fra bassenget og tenker at mitt siste håp nå er å slappe av i en jacuzzi. Å gi seg hen til et deilig avslappende massasjebad blir aldri feil. Tenker jeg. Jeg setter meg godt til rette og kjenner at vannet begynner å banke meg i ryggen. Da plutselig kommer et ungt par som har veldig lyst til å ligge å råkline ved siden av der jeg sitter. Det blir liksom litt for privat, så jeg bare må evakuere.

Nå småløper jeg mot dusjen og videre til garderoben. Jeg tenker litt på mobiltelefonen som sikker ingen vil finne i det anonyme skapet som jeg har gjemt den i. Men da jeg kommer til skapet står to digre muskelbunter av noen karer fra Øst Europa og kler seg om. De har valgt naboskapene til mitt. Karen har digre gullenker om halsen og voldsomme tatoveringer. Jeg tenker mitt. Jeg har fordommer. Jeg har det.

Men ingen mobil er stjålet. Det går bedre enn fortjent, dette livet jeg har. Det gjør jo det.

To be inspired

Har du en kunstner i magen? En uforløst lyst til å debutere? Vil du bli kjent og berømt? 

Ønsker du å møte et større publikum enn du finner i skrivebordskuffen? Det er mange muligheter. Hva nøler du etter? Ikke spør noen om lov. Ikke vær sjenert. Kast deg frem. Tro på deg selv. Verden venter.

Du kan for eksempel gjøre som fotograf Eide. Han har laget sin helt egen separatutstilling. Den henger nå i Bergerhallen på Rykkinn i Bærum. Bildene er festet med tape og tre tegnestifter til veggen. Det er to brune. Og en hvit. Tegnestift.

Utstillingen består av tre bilder. Jeg har fotografert utstillingen i sin helhet. Jeg liker reven best fordi han ikke ser redd ut.

To Be Inspired!

Hilsen Surkålpoeten



Semsvannet er en ring av selvtillit

Semsvannet er en ring av selvtillit. Jeg kjenner runden nå. Det tok et liv å komme dit.

Jeg gikk der først i tenårene. Det var et sted å gå til med forelskelser og tapt kjærlighet. Det var et sted å drikke øl, røyke og finne ut av livet. Vi satt under trærne og ventet. På at noe fantastisk skulle skje.

En sommer svømte vi nakne mellom vannliljene ut til en flåte og lå der og kjente solen varme. En dag i juni da livet virket uendelig langt. Jeg kan ennå lukke øynene og se hvordan lyset glitrer over vannet, kjenne friheten puste fra skogen og føle det milde draget av dager som ventet.

Vi kjempet med noen enorme gjedder også, ute på øya, der vi fisket og hadde bål om kvelden. Der delte vi hemmeligheter, mens solen gikk ned over åsen og det ble kaldere fordi høsten var like om hjørnet.

Om vinteren gikk vi på den første stålisen som når som helst kunne briste og som sang under skjæret når vi var på langtur, og hadde hele dagen å ta av. Eller vi tråkket løype opp mot Tveter og laget hoppbakke så bratt at da jeg satset første gangen fikk jeg skituppene i panna og svimte av. I noen sekunders lykke.

Mer enn halvveis i livet ble høsten viktigst. Jeg veider skogen. Jeg kjenner hver sten. Jeg løfter på grener der kantarellene står. Å lete er noe av det beste som finnes. Så blir jeg da aldri ferdig. Med å finne skogens gull.

Men jeg vet jo det, nå. At jeg går stadig saktere. Men jeg tar runden. Jeg gir meg ikke. Ikke ennå.


Rows and flows of angel hair
And ice cream castles in the air
And feather canyons everywhere,
I've looked at clouds that way.

But now they only block the sun,
They rain and they snow on everyone
So many things I would have done,
But clouds got in my way.

I've looked at clouds from both sides now
From up and down and still somehow
It's cloud illusions I recall
I really don't know clouds at all

Joni Mitchel - Both sides now