hits

Hvis du skulle dra til Svalbard og ta bare ett bilde

Det er mye alvor i naturen. Det er mye drama i fjell, himmel og hav. Men plutselig kan du se noe helt annet, og begynner kanskje å le høyt. (Foto: Olav Njaastad)

Hvis du skulle dra til Svalbard og ta bare ett bilde. Hva ville du ta bilde av da? En isbjørn? Et reinsdyr? Noe helt vilt?

Svalbard er helt i yttergrensen av hva de fleste av oss kan få til. Dette reisemålet ligger i kanten av isødet, fylt av mystikk, polarhistorie og en natur som kan ta pusten fra hvem som helst. Svalbard er ikke et sted. Det er en måte å være på, en stemning som setter seg, som en dyp, blå tone, ikke helt ulikt det du vil kjenne i suget fra en blues-låt, seig og slitt i kanten, men full av kraft, fandenivoldsk, der den sparker løs, så du får lyst til å la skjegget gro, ta deg en drøy slurk whisky, spenne på deg pågangsmotet og hive deg ut i en ekspedisjon, for nå skal livet leves. Rått og heftig.

Dette er ikke helt ulikt den aller første forelskelsen, litt skremmende, for Svalbard kan ta livet av deg, men også bittersøt når du får sanse ting du aldri før har kjent. Kanskje skal du ta på hodelykt å klemme deg ned gjennom en dyp revne i isbreen og slik komme inn i et hulesystem av glassklar is, tusener av år gammel. Kanskje skal du stå bak et hundespann opp Adventdalen, og kjenne det lydløse, bli en del av farten og friheten når spannet drar i vei. Kanskje får du oppleve hvalross, isbjørn eller hval, se isbre kalve, høre drønnet, og føle deg veldig, veldig liten.

Kanskje vil du gå på ski, sammen med noen kompiser, overnatte i telt på isbreen. Jeg har ligget i et slikt telt på Svalbard en gang. Det var personlig rekord i antall kuldegrader utenfor soveposen, og vinden laget en vislende lyd over snøen som fikk meg til å ligge våken, ganske lenge og tenke over hvor lett en isbjørn kunne skritte over snubleblusset, ta seg inn i teltet og drepe meg med et slag.

Når du skal ta bilder på Svalbard er det ofte nesten ingen andre farger enn svart og hvitt. Min venn Olav var der og deltok i en fotokonkurranse. Han kunne velge og vrake. I motiver. Han gikk ut i det nær fargeløse landskapet og lette.

Det er mye alvor i naturen. Det er ofte drama i fjell, himmel og hav. Men plutselig kan du se noe helt annet, og begynner kanskje å le høyt, slik Olav gjorde da han tok bildet av den grønne konteineren og vant fotokonkurranse på Svalbard. Håper du liker bilde. Og får lyst til å dra på tur.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar