hits

Lå sammen med liket i soveposen i to måneder


Etter det mislykkede forsøket på å nå Nordpolen på ski var Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen på hjemvei, vinteren 1895-96. Hjalmar ble nær spist av isbjørn og Fridtjof holdt på å stryke med da han måtte svømme etter de to kajakkene som hadde drevet avsted med alt de trengte for å overleve.

Mer død enn levende kom Nansen og Johansen til Frans Josefs land. Denne øygruppen i Nordishavet ligger øst for Svalbard og nord for Novaja Semlja. Dette er 191 ubebodde og svært ugjestmilde øyer. For å si det mildt. Men når to helt ekte og svært tøffe nordmenn har vært de første til å tilbringe en vinter der i 1895-96, så bør selvsagt Frans Josefs land bli norsk territorium. Det hevdet i alle fall den norske regjering. Men der ble vi snytt. Sovjetunionen rappet Frans Josefs land fra oss i 1926. Som et slags plaster på såret kalles stedet der Nansen og Johansen overvintret for Kapp Norvegia. Stedet ble gjenfunnet av en norskrussisk ekspedisjon i 1990 og det står nå et minnesmerke på stedet.

Nansen og Johansen laget seg en hule av jord og stein. Til tak hadde de hvalrosskinn spent over en trestamme av drivved. Karene delte sovepose i over 400 netter. Julaften, i Frans Josefs land, foreslår Nansen at de skal være dus. Til dette svarer Johansen: "Det må jeg få lov til å tenke over". Senere skriver han: "På nyttårsaften ble Nansen og jeg dus". Hula lå for øvrig midt i trekkruta til isbjørn. Til stadighet måtte karene forsvare seg mot sultne bjørner. Særlig et angrep er berømt. Johansen overfalles av en isbjørn og prøver å holde den glefsende bjørnen unna ved å gripe dyret om halsen med hendene. Mens Nansen kaver for å få tak i geværet hører han Johansens ganske rolig si: "Nu får De nok skynde Dem, skal det ikke bli for sent".

Nansen og Johansen ble reddet av en britisk ekspedisjon som fraktet dem med båt til Vardø der de ble gjenforent med resten av Fram-ekspedisjonen. En av karene på Fram, Bernt Bentsen, er 37 år gammel og lysten på nye eventyr. Bare et år senere lar han seg verve til å bli med på et nytt framstøt for å bli det første mennesket på Nordpolen. Denne gangen er det den amerikanske journalisten Walter Wellmann som leder forsøket. Tromøsværingen Bernt Bentsen og hans norske kompis Paul Bjørvig blir satt i land på Kapp Heller på Wilczek Land, som er den nest største øya i Frans Josefs land.

Bentsen  og Bjørvig skal vokte et depot med mat og utstyr som Wellmann mener han trenger på veien mot Nordpolen. De to nordmennene blir satt i land 22. oktober 1898. De har en sovepose på deling. Den er blitt klissvåt og de sover natt etter natt med en hinne av is rundt seg. Det er strengt forbudt å forsyne seg av maten i depotet, så kosten er minimal. Bentsen blir syk etter kort tid. Frem mot jul blir han stadig dårligere. Natt til 2. januar underholder de to nordmennene hverandre med sanger. Bentsen synger to vers av Deilig er jorden. Så blir det stille. Neste morgen er mannen død.

Bjørvig skriver i sin dagbok: "Vi ble enige om, da vi var alene i høst, at hvis en av oss døde skulle den annen beholde liket i hulen til ekspedisjonen kom nordover, for å bevare den døde fra bjørn og hunder".

Bjørvig holder løftet. I to måneder ligger han i soveposen sammen med liket. Han skriver:

"Kaldt var det før, mens han var i livet, å ligge i soveposen, ennå verre føles det nå som han ligger død. Jeg får ta det som det kommer".

To måneder senere kommer Wellmann og de øvrige ekspedisjonsmedlemmene nordmannen til unnsetning.

- Hvordan har du det, spør Wellmann.
- Jeg har det bra, men kameraten min er død.
- Hvor har du begravet ham?
- Jeg har ikke begravet ham, han ligger der, sier Bjørvig og peker på soveposen i den lille hulen.

Wellmann ble stille en lang stund. Senere, da mennene hadde laget en enkel grav til Bentsen, forsøkte ekspedisjonen å nå Nordpolen. Etter bare noen uker måtte de gi opp og gjøre vendereis.

Mens klimaet nå blir stadig varmere i nord er Frans Josefs land i våre dager i ferd med å bli et heftig turistmål. Russerne er i ferd med å bygge et hotell i Frans Josefs land. Hurtigruta starter opp med cruiseturer ditt i 2019, og trolig, om man vil, kan hvem som helst snart lage seg en hule, som Nansen og Johansen eller Bentsen og Bjørvig. Det blir som man forstår stadig vanskeligere å finne en uberørt flekk på jorden. Som Johansen ville sagt: "Skal De klare det, får De nok skynde Dem, skal det ikke bli for sent".

Historien om Bentsen og Bjørvig fant jeg i Erika Fatlands bok Grensen som jeg fikk til jul. Bildet av Bentsen, over, er tatt av Nansen under Fram-ferden (Foto: Wikipedia).

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar