hits

Panikken da Kaja flyttet hjemmefra

Da datter Kaja (20) flyttet hjemmefra var det bare naturlig å få panikk. Hva gjør du da? Søker på Google. Her finner du det aller viktigste man trenger for å overleve som far.

Fenomenet kalles «Empty nest syndrome». Hvordan takle noe sånt? På nettet er det mye trøst å hente:

"Sterke følelsesmessige reaksjoner er ikke uvanlig".

"Det er naturlig å sørge litt i begynnelsen, men man bør ikke la seg overvelde". Dimitrij Samoilow, (født 1973) familierådgiver Bufetat.

"Tiden er kommet for å vise litt tillit". Eli Rygg (født 1955), tidligere programleder i Portveien 2.

"Hvis barna er vokst opp på et lite sted, og så etablerer seg i Oslo, kan foreldrene få mange fantasier om hva som foregår i storbyen. Når barna er voksne, har foreldre ingen innsynsrett i barnas liv lenger". Dimitrij Samoilow, (født 1973) familierådgiver Bufetat.

"Den beste måten å få barna til å være hjemme på, er å skape en vennlig atmosfære i hjemmet - og slippe luften ut av bildekkene". Dorothy Parker (1893 - 1967) amerikansk forfatter.

"Det kunne vært mye verre. Ungdommen kan nekte å flytte ut". Det skriver en britisk avis og forteller at fenomenet går under navnet Kippers - "Kids Invading Parents' Pockets, Eroding Retirement Savings".  

"The Kipper står opp i siste øyeblikk, kommer til frokostbordet hvor den sier noe, eller ikke sier noe, og så farer avgårde på jobb. Joda, vi har en arbeidende Kipper, men den er bare i voksent modus i arbeidstida. Hjemme igjen setter Kipper seg foran TV eller trekker seg tilbake til sitt rom for å se på Nettflix til middagen er klar. Vi har antydet at vi ville sette pris på litt hjelp i huset, men Kipper har mye å stå i med og det har vært en altfor strevsom dag til å tenke på slikt."

Etter noen søk på nettet oppdager man fort at det er vanskelig lage ukeblad uten å bringe rystende historier om hvordan det arter seg når gullungen flytter hjemmefra. Bladet Kvinner og Klær skriver:

"Lavmælt forteller hun om kvelden da hun gikk inn på sin eldste datters forlatte rom og hentet to bilder av henne og en t-skjorte. Den har Marit hatt med seg i senga hver kveld siden Stine (20) i fjor høst flyttet til Amsterdam for å studere" (KK 2016).

En takk går også til bladet Tara som gir foreldre følgende råd:

"Snakk sammen minst 10 minutter hver dag. Fortell hva dere har gjort i dag. Si hei og ha det. Se hverandre i øynene og gi hverandre en klem når den ene skal ut døra. (Tara 2010).

Svært inspirert ble jeg også av biskop Eivind Berggrav (1884 - 1959):
"I naturen ruver fjellene - i hjemmet bagatellene".

Jeg har dessuten funnet på noe lurt helt på egen hånd. I går var det for eksempel lørdag og ingenting tydet på at Kaja hadde tenkt å forlate hybelen sin der inne i Oslo for å besøke barndomshjemmet på Høvik.

Det var midt på dagen. Grålys. Kaldt og Meningsløst. Jeg sto i mitt kjøkken. Jeg slo sammen en paideig og kjevlet den omhyggelig tynn, kledde formen, prikket deigen med en gaffel og stekte bunnen i 10 minutter på 200 grader. Midt i oven.

Jeg tok kantareller fra fryseren og stekte disse sammen med bacon og vårløk i smør. Jeg blandet så 300 gram revet parmesan (Grana Padano) med 3 dl crème fraîche og fire egg. Hakket frisk rosmarin, salt og pepper. Paien med fyll stekte jeg i 40 minutter til den ble gylden og fin.

Da paien var ferdig tok jeg et bilde av den og la bildet ut på Facebook. Så satte jeg meg til å vente. Det gikk en time. Det gikk to. Plutselig kom Kaja hjem. Helt av seg selv.

Paien så slik ut:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar