hits

Jeg skal inn til urinstinktet nå

- Vi saget ned to digre trær i går. Vil du ha dem?  Selvsagt vil jeg det.

Torsdag kveld. I en fremmed hage på Montebello i Oslo. Stup mørkt. Jeg har hodelykt og tre svette timer. Jeg bruker IKEAs store, blå bærenett. De er sterke. Du kan laste 50-60 kilo med kubber, fordelt på to slike nett. Med et nett over hver skulder vakler jeg mot bilen som langsomt blir fylt opp. Av ved.

Vinteren 2019. Det er den jeg har i tankene nå. Jeg vil bære, hugge, stable og tørke. Jeg har en langskaftet kløyveøks. Motorsag. Kiler. Jeg har uendelig med tid.  Jeg har sterke følelser for dette. Vedhugst gjør meg til den jeg er.

For ikke lenge siden flyttet nordmenn fra landet og inn til byene. Når det røyner på lengter vi tilbake. Tilbake til skogen og alt den har å gi. Av trygghet og varme. Uansett hvor ille livet måtte bli, er det mange oss som vil fyre på peisen og finne fred. Det er en rotnorsk odelslov, dette. Du arver retten til å være glad i skogen og alt den gir. Av glede.

Gener renner gjennom historien som en elv og fortsetter i meg. Det er tusener av år med menn og kvinner som jaktet, fisket, plukket bær og sopp. Som høstet, bunkret og lagret. Når min bestefar ble spurt om hvordan han hadde det, så svarte han: - Jeg har fryseren full. Nå kan vinteren bare komme. Vi har det godt nå.

Ekte vedfolk ordner seg for hele vinteren. Ekte vedfolk ligger flere år foran. Ekte vedfolk trekker på smilebåndet om det blir en lang og streng vinter og det blir kaotiske tilstander. Folk som ikke får tak i ved fordi utsalg går tomme. Folk i byene er jo vant til å få tak i alt mulig på et blunk. De blir sjokkert om de ikke straks får tak i fyringsved. Eller smør. Eller hva det skal være. Særlig når det nærmer seg jula, den nådeløse.

Vi sankere vet å holde oss unna slike ting som drivved fra havet. Drivved inneholder salt som får ovnen til å ruste og som kan skade pipa. Tre som er blitt malt, beiset eller lakket skal du også passe deg for. Min venn Pål kjøpe en leilighet på Bislet i Oslo. Han ble kjempeglad da selgeren fortalte at det fulgte med et stort lager, ferdig saget ved i boden. Det viste seg å være den gamle parketten. Problemet var bare at Pål fikk sinnssykt vondt i hodet av å fyre med parkett. Utrolig nok.

Når det gjelder ved så ligger statusen lagvis. Aller nederst er oljebaserte kubber, kjøpt enkeltvis. Deretter følger vedbriketter (fire pakker for 100 kroner på Coop). Der etter kommer ferdighugget i små sekker, kjøpt dyrt på bensinstasjonen eller i nærbutikken. Treslagene har forskjellig status. Nederst er gran med kvae, kvist og lav brennverdi. I andre enden av skalaen er harde treslag som bjørk, og best av alt er trær som har vokst sakte, et sted nær himmelen, på fjellet.

Det som virkelig betyr noe er det jeg skal i gang med nå. Selve hugsten. Stablinga. Det må gjerne ta mange dager og uker. Slit kan du finne mange steder. På jobben. På helsestudio. I idretten. Dette slitet er annerledes. Jeg skal inn til urinstinktet nå. Jeg skal være der i dager og uker. Ganske alene. Uten forstyrrelser. Og når jeg er ferdig skal det stå et flott vedla der som jeg kan være stolt av. Et vedla som er stablet bra og ikke velter så lett. Det blir en vedstabel jeg kan nikke til hver dag. Det er lagret glede. Anbefales. På det varmeste.

Her starter vinteren 2019:

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar