hits

Kjære Ingrid

kommentarer

Kjære Ingrid. Jeg har aldri møtt deg. Jeg kjenner deg ikke. Likevel er du en av de viktigste damene i mitt liv.

Kjære Ingrid. Du var der da jeg flyttet hjemmefra. Da jeg som veldig ung skulle prøve å klare meg selv. Da jeg ikke kunne noe, ikke noe som helst, og rotet det meste til. Da jeg trengte deg. Da var du der. Da viste du vei. På studenthybelen, den aller første gangen jeg hadde inviterte ei jente på besøk og det fikk briste eller bære. Det bar seg, da. Det gjorde det. Takket være deg.

Kjære Ingrid. Du var der i de fineste øyeblikkene. I hverdagen. Og på hver en fest. Gjør det slik. Sett det sammen sånn. Tenk enkelt. Bruk de ressursene du har. Ikke sløs med noe. Vær ærlig. Og husk at det er viktig å pynte. Gjerne med grønt. Opplevelsene blir bedre da. Alltid. Det skal se godt ut. Det skal det.

Kjære Ingrid. Vi er så få i dette landet. Fra Lindesnes til Nordkapp. Vi deler det vi har. Byene og bygda. Fjord og  fjell. Skogene og vidda. Maten og deg.

Kjære Ingrid. Du er godt over 90 år nå. Det er helt utrolig. Du laget over 300 utgaver av Fjernsynskjøkkenet i 1964-96. På det meste satt nær 900.000 nordmenn og så på. Det var Norges mest sette TV-program. Du var matens Erik Bye. Du var elsket av alle. Og jeg tror at hvis noen hadde spurt folk, i en meningsmåling, hvem liker dere best, Dronning Sonja eller Ingrid, ja så vant du. Soleklart. Uten tvil.

Kjære Ingrid. I går skulle jeg lage bacalao, fordi det er det beste jeg vet og vi skulle ha gode venner (Heidi og Jon) på middag. Jeg hentet frem Den rutete Kokeboken. Boka har for lenge siden løsnet i ryggen. Jeg har brukt gaffateip for å holde det hele sammen. Det er noen sider som er klistret til hverandre. Særlig der det dreier seg om kaker som skal bakes og sauser som skal vispes. Det blir jo litt skvett og søl. Det blir jo det. Ja, jeg vet at du vil at jeg skal vaske og rydde etter hvert. Jeg hører deg si at kjøkkenet skal være blåst. Men det er ikke lett.

Kjære Ingrid. Jeg sto i går og tenkte på deg, mens jeg skrelte og hakket hvitløk, mens jeg kuttet chili og piri piri krydder i ørsmå biter og som alltid lurte jeg på hva som er akkurat passe sterkt, hvor mye jeg skal ha opp i den den enorme gryta, der klippfisk møter hermetiske tomater, løk, poteter, svarte oliven, syltet paprika, fiskekraft og olivenolje, til det hele er blitt en fantastisk, dampende bacalao, denne retten som jeg elsker så mye og som definerer hvem jeg er. Jeg hadde ikke klart det uten deg Ingrid. Tusen takk.