hits

Med alle pigger ute


Det går mot slutten. Ingen tvil om det. Kuldegrader. Snø, is og elendighet. Så langt øyet rekker. På hele Østlandet. Det er bare å pakke sammen det gode liv. Det er bare å gi opp. Eller? - Ikke faen!

Gjennom meningen med tilværelsen renner en lykkelig sykkelvei. Fra huset hvor jeg bor og til jobben. Frem og tilbake. Hver dag. Slik har det vært i mange år. Det er mye glede. Men ikke om vinteren. Nei, ikke om vinteren. Den er glatt og farlig, tenker jeg.

Hver kuldegrad er som en liten djevel med gaffel som setter tennene i deg. Denne uken kom den første snøen. Det begynte å lave ned. Midt i arbeidstiden. Da jeg skulle hjem, var det blitt riktig ille. Jeg hadde sommerdekk. Jeg krøket meg hjem. Tryna bare en gang. På Lysaker lå jeg og sprellet midt i gangveien. En dame lo. En annen spurte om jeg var skadet. Men jeg kom meg hjem og satte sykkelen i boden. - Der skal du stå, i fire, fem måneder sa jeg høyt. Det var mørkt og kaldt der ute. Det var ingen som hørte meg.

Onsdag kjørte jeg bil til jobben. Det kostet over hundre kroner i bompenger og drivstoff. Det kommer til å bli en formue i løpet av vinteren. Huff og huff. Jeg kan jo kjøpe en flunkende ny sykkel for de pengene. Jeg satt i køen på motorveien og tenkte gjennom livet mitt. Jeg er bare 55 år. Jeg kan ikke gå mentalt til grunne på denne måten.

Et raskt søk på nettet. Bærum kommune sponser piggdekk, lykt, smøring og arbeidet på hundre innbyggere. Jeg sendte av gårde en epost til kommunen. Jeg tenkte at det er sikkert loddtrekning, eller kanskje en offisielle kommunal sykkelkomite som skal behandle søknaden i lange tider også velge ut den av borgerne som trenger dette sponsende tiltaket aller mest.

I stedet kommer det svar i løpet av bare noen sekunder. Jeg får epost fra Håvard A. Eriksson i kommunen. Han skriver: - Du en av de utvalgte som får vintersykkelpakken bestående av: en sykkellykt, sjekk av gir og bremser, oljet kjede, samt at det legges om til piggdekk. Det vil være halv pris på piggdekk, eller sagt på en annen måte, så blir ett dekk sponset. Samarbeidspartneren vår er Bikefixx på Lysaker, og de vil kunne klargjøre sykkelen, mens du venter (Bikefixx vil ha en liste med navnet ditt på, så du trenger bare å si hva du heter). For mer info om adresse og åpningstider se her:  http://bikefixx.no/om-oss/

Torsdag morgen er det seks kuldegrader og stup mørkt. Klokken er halv syv. Jeg er nær ved å miste motet. Jeg innrømmer det. Men så tar jeg meg kraftig sammen og kler på meg superundertøy, to lag med flisgenser, lue, tykk hals, doble votter. Slike ting.

Jeg drar av gårde opp bakken rett ved der jeg bor. Det går slett ikke verst, selv på sommerdekk. Det er bare et problem. Girwirene har frosset. Jeg får ikke skiftet gir. Jeg ser ut som et marsvin som tråkker rasende fort på en tredemølle. Jeg kommer nesten ikke av flekken. Foran Kiwi-butikken stopper jeg og prøver med fingrene å løfte kjedet ned slik at det skal bli tyngre å tråkke, men dette fungerer selvsagt ikke. Jeg kommer meget, meget sakte frem til Bikefixx på Lysaker.

Nå viser det seg at en av de ansatte i bygget nettopp kjørte bil forbi meg, da jeg sto og kløna foran Kiwi-butikken. Han har varslet karene om at de snart får en ny kunde. Han kan jo ikke vite dette sikkert. Men mannen tipper at det er slik. Og han får rett. Når jeg kommer tråkkende står det tre karer klare og venter. Jeg får kaffe. Jeg får pepperkaker. Og jeg får nye piggdekk. Og det ene med det andre. Karene skifter dessuten en girwire for lite penger og gir meg tykk vinterolje. De gir meg oppmuntrende tilrop. De gir meg trua. På at denne vinteren, kommer til å bli helt, helt fantastisk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar