hits

Når jobben betaler

Når jobben betaler, og du skal på forretningsreise, tar du da taxi hjemmefra til togstasjonen, eller finner du på noe billigere?

I den grytidlige morgen, før lyset og håp om liv har stått opp i Norge, er det vått og dystert i hver krok. Jeg er alltid litt deprimert på den tiden av døgnet. Det som var en åpenbar god ide før jeg la meg i går kveld, virker trøstesløs i møte med det kalde regnet som kommer sidelengs og er laget for å ta motet fra en stakkar.

Jeg skal på jobbreise til Bergen. Jeg har kjøpt flybilletter og bestilt hotell for en natt. Det koster 4700 kroner. I tillegg har jeg tenkt å ta flytoget fra Sandvika. Det koster 420 kroner tur retur og er ganske dyrt, syns jeg. Hvis jeg nå skal ta taxi frem og tilbake til togstasjonen i Sandvika så blir det nye 600 kroner. Men det er jo utrolig deilig da med en forhåndsbestilt taxi som står der god og varm, som trygt venter på meg og bringer meg dit jeg skal. Ikke noe problem, ikke noe sted, for jobben betaler jo. Eller?

Å sykle fra der jeg bor til Sandvika tar 10 minutter. Jeg tar det veldig rolig. Jeg blir ikke svett. Ikke på noe som helst tidspunkt blir jeg sliten. Jeg tar det med ro. Jeg har ti minutter jeg kan avse. Selv i den grytidlige morgen har jeg det. Noen minutter til glede. 

Mens jeg sykler ser jeg bilkøen fra Asker inn mot byen som snegler seg avsted. Mens jeg sykler kommer jeg på at det er godt å leve. Jeg har vind i ansiktet. Jeg er håpefull. Jeg begynner å glede meg til å komme til Bergen. Jeg begynner å tro at det kan bli en fin opplevelse å se Vestlandet.

Problemet med å sykle til nesten hvilken som helst jernbanestasjon i verden er at sykkelen din med stor sannsynlighet vil bli stjålet. Kriminaliteten henger som rusa haier, sugen på å kaste seg over hva som helst, selv en litt sliten, godt brukt sykkel. Dette har NSB skjønt. Til min store glede oppdager jeg at ved jernbanestasjoner over hele Norge er det nå kommet sykkelhotell. Ved å laste ned en app og betale 50 kroner kan sykkelen min stå innelåst hver dag i en hel måned. Utrolig miljøvennlig. Utrolig billig. Urolig gledelig.

Likevel er jeg ganske skeptisk. Jeg har jo snaut med tid og skal rekke tog og fly. Kommer teknologien til å virke? Under jernbanebrua i Sandvika har NSB, eller Bane Nord som det heter for tiden, laget en slags hule av stål. Jeg står foran en diger låst dør. Jeg føler meg som Ali Baba som skal si Sesam Sesam lukk deg opp. I stede skal jeg trykke på en knapp i appen på mobilen. Det skal få døren til å åpne seg. Jeg er uhyre skeptisk. Dette kan da umulig virke.

Det går ti sekunder. Ingenting skjer. Det går nye ti sekunder. Også, helt fantastisk, døren svinger opp, og blir stående og gape, velkommen Baard, stig bare inn. Mens jeg er inne og låser fast sykkelen i et stativ, kommer jeg til å tenke på hvor lett det er å gå  tom for  batteri på mobilen. Uten strøm er jeg innelåst i sykkelhotellet. Her er ingen nødutganger. Men det går selvsagt bra. Et lite trykk på mobilen og døren åpner seg. Slik burde livet alltid være. Et lite trykk og jeg er en fri mann.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar