hits

I et land fylt av tillitt


Det har vært en nervøs uke. Jeg innrømmer det. Jeg fryktet det verste. Og fikk som fortjent. Heng med.

I dypet av de fleste oss fins det drømmer om noe langt bedre enn det vi faktisk fikk. I mitt tilfelle er det ofte ting, kjøpt utrolig billig. Jeg kan stå der i butikken med håpet i hendene og tenke at dette her ser jo slett ikke så verst ut. Og så billig som det er. Slå til. Gjør det nå. Grip sjansen. Kjøp for eksempel en fiskestang av karbon på salg og legg ut på årets store begivenhet, dette som vi har lengtet etter gjennom en lang vinter, en ukes strabasiøs tur til for eksempel eventyrlig flotte Børgefjell nasjonalpark. Og der, etter ti timers eventyrlig svett slit inn i fjellet, pakker jeg ut den splitter nye stanga med skjelvende hender, setter på snella, og rigger til for det aller første kastet.

Det kommer et kort, tørt smell. Stanga brekker. På første forsøk. I noen sekunder står jeg bare og gaper. Det fins dessverre mange slike sekunder i livet. Da det ikke er annet å gjøre enn å stå og gape, og se helt idiotisk ut. "There is a fine line between exellent fishing and just standing on the shore like a complete idiot", som de sier i reklamen. Og andre steder. Etterpå pakket jeg sammen restene av den ubrukelige, billige driten og famlet frem den gamle reservestanga av glassfiber fra 80-tallet, og som nå fikk gjøre jobben, så godt som det lot seg gjøre, slik at dette ble en slags kjenningsmelodi på den middelvei man ofte går på i Norge.

Hvis du driver med noe, intenst og mye, noe som er din lidenskap, din store glede. Da skulle man kanskje tro at du er nøye med utstyret. Men i sportsfiske er det ofte forbløffende mye som hakker og skurrer. En snelle som burde vært byttet for flere år siden. En stang som tiden har gått i fra. Vi drasser det med oss og kaster slett ingen ting.

Slik har det gått til at jeg har en imponerende samling av sneller, og  dessuten en årelang ambisjon om å ta meg kraftig sammen. Jeg vil kjøpe noe bedre når sjansen byr seg. Den sjansen kom en torsdag.

Jeg satt der og ante fred og slett ingen fare. Jeg sveipet på mobilen, var innom en gruppe på Facebook hvor de selger brukt fiskeutstyr. Plutselig ser jeg den, drømmesnella, som alt for dyr har ligget på en av de øverste hyllene. Nå selges den til spottpris. Jeg slår straks til og vipser over pengene til selgeren, en dame i Trøndelag.

Noen sekunder senere kommer jeg til å tenke på at dette kan jo være en såkalt åpenbar svindel. Folk gjør jo det utroligste på nettet. De sender håp om kjærlighet og tusenvis av kroner til en smellvakker dame i Russland eller Nigeria, eller hvor det nå er at svindleren sitter. Men Trøndelag er ikke Nigeria, sier jeg til meg selv, etter som dagene går og det ikke kommer noen pakke i posten. Det går fem dager. Det går syv. Ingen pakke.

Jeg snakker med en kollega på jobben som heter Linn.

- Det var jo mistenkelig billig, sier jeg.
- Hun er sikkert rasende på typen, nyskilt eller noe, og nå vil hun kvitte seg med alt, sier Linn.
- Nei, så ond er ikke verden, sier jeg. Og lar dagene gå.

Etter ti dager tar jeg kontakt med damen fra Trøndelag via Facebook.  Hun gir meg et nummer som jeg kan bruke til sporing på posten. Jeg søker opp pakken. Og vips. Der er pakken og alt den har gjort på veien til Høvik der jeg er bor. Pakken har vært både her og der. Men nå er den altså kommet til Høvik. Den er blitt utlevert klokken 14.37, i dag.  Det står det. I sporingen. Svart på hvit. Problemet er bare at JEG har ikke hentet noen pakke.

Der kan dere se. Hvor idiotisk er det ikke å håpe på en dyr og fin snelle. Da kommer det bare en jævel og rapper hentelappen og får ut snella på postkontoret, sånn helt uten å vise legg. Dette tenker jeg, mens jeg sykler hjem i pissregnet, blir gjennomvåt, trist og overbevist om at det går en nemesis gjennom livet, at det virkelig ikke er meningen at jeg skal få fin snelle. Noen gang.

Når jeg kommer hjem har kona vært på posten. Og hentet pakka. Vi lever i et land fylt til randen av tillitt.  Vi gjør det. Du trenger ikke legg på posten. Det meste går bra i Norge. Nå skal jeg ut å prøve snella. I morgen den dag.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar