hits

Guds finger rørte på seg

Jeg syns nå at vi absolutt burde kunne arrangere et slags alternativ VM i fotball i San Marino der bare lag som virkelig trenger det får delta.

8-0 seieren over San Marino viser at fins en rettferdig Gud i fotball, en som faktisk holder sin hånd over de som trenger det. Dette må ikke forveksles med Guds hånd, eller Diego Maradonas hånd, VM-kvartfinale England-Argentina (1986). Det kan også tenkes at man ikke nødvendigvis trenger hele hånda. Det kan tenkes at det er tilstrekkelig med en finger. Se "å ha en finger med i spillet". Hvem som kan ha en slik finger i Norge er ikke godt å si. Mange gir deg jo fingeren, både tidlig og sent, særlig i rushtrafikken på E18 ut og inn av Oslo, men hvem som er blant de positive er ikke så lett å si. Å ha en heldig finger er ikke alle forunt. Det dog lov å håpe på Lars Lagerbäck. Dette er en mann for de virkelig små anledninger. Han liker å trene de aller, aller minste. Land som Nigeria, Island, Norge.  Det er det som er så fint med Lars. Han smiler ikke. Han har ikke tid til slikt. Han trener de som trenger det mest. Han ser skjønnhet og muligheter der andre bare ser gråstein.  

Slik gikk det til at vi slo selveste San Marino, ja vi grisebanket dem 8-0. Hvem skulle trodd det? Det er jo ikke så ofte vi vinner. Så ærlige må vi kunne være. Men se nå fikk vi plutselig litt trua. Trua på at det går riktig vei med Norge. Noen dager senere ble det ny triumf. Hele 1 - 0 mot Nord Irland. Fantastisk. Det var riktig nok et selvmål. Det må innrømmes. Men likevel. 1 - 0. Helt utrolig. Nå går det veien. Heia Lars (til høyre på bildet).

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar