hits

Store gutter smiler til slutt

kommentarer


Har du sett filmen «Store gutter gråter ikke» fra 1995? Dokumentaren handler om åtte gutter i alderen 20 til 30 år som soner lange fengselsstraffer på Ullersmo for vold, vinning og rusrelatert kriminalitet.

 

Jeg har fått denne historien fra Follo Futura i Ås utenfor Oslo som er en arbeid og inkluderingsbedrift i NHO Service. Jeg har sjelden hørt det bedre. En av de vi følger i filmen er Arvid. Han er flink til å ordlegge seg og gjøre seg forstått, men har dårlig vurderingsevne . Hele sitt voksne liv har Arvid vært gjenganger i fengsel. 

 

Hvordan gikk det med Arvid i årene etter at filmen ble laget? Drømmen er fast jobb. For å komme dit må Arvid gjennom tiltaket "Avklaring" hos en tiltaksarrangør for NAV. Dette er starten på reisen til uavhengighet. Arvid sitter bredskuldret og selvsikker på et trangt møterom. Armene på genseren er brettet opp. Begge underarmene er preget med tatoveringer.

 

Arvid nærmer seg 50 år. Han har fått smaken på frihet og et nytt liv. Viktig drivkraft er en datter på seks år som han ønsker delt omsorg for. Arvid har også en datter til, som nå er ung voksen og som over mange år ikke fikk oppleve sin far som den rollemodellen han ønsket å være. I barndommen var far ut og inn av fengsler. Han ble en perifer skikkelse for henne.  Arvid vil ikke at hans yngste datter skal oppleve det samme. Han vil at jentungen skal vokse opp med en god rollemodell og far. Jobb og stabilitet er en forutsetning for å få delt omsorgsrett. 

 

I flere av periodene når Arvid er fri, mellom «russprekker» og kriminalitet, har han jobbet sammen med forebyggende enhet i politiet, som ekstern foredragsholder ovenfor ungdom og i skolen. Han får debatterfaring med daværende justisminister som de innsattes representant i en TV-sending fra fengselet om soningsforholdene i Norge. Arvid opplever at dette er meningsfullt, men det er også en stadig påminnelse om egne feiltak i ungdomsårene og om det livet han har levd. Arvid ønsket seg noe annet nå, for å komme seg vekk. Noe praktisk. Han er nevenyttig og fysisk sterk, men har ikke formalkompetansen og han manglet en tillitsvekkende CV som er god nok til å konkurrere i dagens åpne arbeidsmarked.

 

Arvid er proaktiv og motivert i tiltaket. Etter hvert blir det laget en hospiteringsavtale med et firma som driver med pyroteknikk og sceneshow. De har behov for en lagermedarbeider som de kan forme og utvikle i takt med firmaets vekst.

 

Før oppstart i hospitering er det avgjørende å være helt åpen om bakgrunnen til Arvid ovenfor arbeidsgiver. Arvid blir møtt med forståelse, men lite sympati. Han ønsker heller ikke det. Han blir stilt ovenfor ordinære krav. Etter oppfordring om det, startet han med behandling av sin psykiske helse. I hospiteringen er Arvid stabil, tilstede og møter de krav og forventninger som kommer. Tre måneder med hospitering går raskt. Han utviklet seg i jobben og det blir lagt til rette for arbeidstider slik at han får anledning til å passe sin datter annenhver uke. Den andre uken jobbet han ukurante tidspunkt etter arbeidsgivers behov. Han har jevnlige samtaler med veileder. Han er fleksibel og lite kravstor.

 

Etter endt hospitering får Arvid fast, fulltidskontrakt hos bedriften. Det blir laget en løsning med lønnstilskudd fra NAV. Lønnstilskuddet gjør at bedriften kunne bistå med flere kostbare sertifikater på tyngre kjøretøy og tilføre nødvendig kursing slik at Arvid på sikt kan ta pyroteknikk kurs og dermed jobbe med oppsett av fyrverkeri .

 

Arvid får ny samboer. Forholdet er stabilt. Forholdet til begge døtrene utvikler seg fint. Traumer og skyldfølelsen fra det gamle livet er falmet og nesten borte. Ny omgangskrets. For første gang er livskvaliteten ganske bra. Når han nå snakker om sitt liv er det med stolthet i stemmen.