Derfor sitter ikke mange på første rad

Det sitter mange personer i salen. I dag tidlig. Politikere. Prominente gjester. Fra alle kanter av landet. Da går jeg på et høyt smell.

J
eg sitter helt foran i salen. Jeg sitter slik fordi jeg vil ta bilder av alle som er på scenen. Det er praktisk å være helt foran. Ulempen er at alle ser hva jeg driver med. Jeg er dessuten nesten to meter lang. Det er mye kropp for pengene. For å si det sånn. Jeg blitser. Jeg tar bilder. Snart her. Snart der. Alle ser hva jeg driver med. Det er ikke til å unngå.

Før vi går videre i denne historien er det nærliggende å snakke litt om såkalt Naturlig Beskjedenhet (NB!)". De Naturlig Beskjedne ville sikkert ikke meldt seg på mange konferanser. Og de ville i alle fall ikke satt jeg på første rad og gjort så mye av seg. Det er ofte slik i Norge. Ingen kamp om plassene. På første rad. De Naturlig Beskjedne er alle andre steder enn på første rad.

På den annen side har man slike som meg. Naturlig Beskjedenhet er ikke noe jeg driver med. For å si det rett ut. Jeg kommer fra Finnmark. Jeg kunne sikkert også ha kommet fra Bergen. Det er ikke noe å være flau over. Det er bare å stå på. Mener nå jeg.

Jeg holder som sagt på med en hel del ivrig fotografering. I flere timer. Det er jo jobben min dette, så folk er tålmodige med meg. Håper jeg i alle fall.

Mellom hver fotorunde setter jeg meg på en svart stol. Den ser ut som en slik stol som danske Arne Jacobsen (1902-71) kunne ha designet. Stolen er svart og slank i livet. Den ser ut som ikonstolen syvern. Du får slengt en slik stol etter deg hvis du blar opp. Et par tusen kroner.

Jeg sitter forsiktig på stolen. Det er ingen antydning til vipping eller ureglementert omgang med stol. Overhodet ikke. Jeg sitter bare der og lener meg svakt bakover. Da plutselig kommer et høyt smell.

Stolryggen brekker tvers av. Jeg faller bakover og ligger et øyeblikk og svømmer på gulvet. Det blir brått musestille i rommet. Foredragsholderen stopper å snakke. Alle i salen ser på meg. Jeg kaver litt rundt på gulvet. Jeg ser forbløffet på stolen som jeg nettopp har myrdet. Den ligger der i to deler. Løpet er kjørt for den stolen der. Det er ingen tvil om det.

Du har sikkert vært på mange seminarer og konferanser. Det ene foredraget etter det andre. En skog av fakta. En fjellkjede av opplysninger. Et hav av ord. Det er ikke godt å vite hva du tar med deg hjem. Hva du husker. Hva som for alltid vil bli lagret i din og alle andres hukommelse. Det er ikke godt å si. Med mindre det ble servert med et smell. Av en fyr på første rad.

hits