hits

Jeg skrek ut all smerten under vann

kommentarer

Når menn skal forsøke å snakke om følelser er det flere heftige muligheter. Hør bare.

Som forelsket i ung alder var en mulighet å skrive "Hjelp, jeg elsker Mona?" på den ene siden av lappen, og "Til Gud i himmelen?" på den andre siden. Lappen ble festet til en stein med strikk rundt. Også kunne man kaste steinen så høyt opp i luften som man klarte slik at den landet. På den andre siden av hekken.

Nå er dessverre verden så vanskelig innrettet at man etter å ha kastet steinen inn i naboens hage, kan begynne å angre. Tvil er en grusom følelse. Mona hadde samme dag vist seg helt uvillig. Hun ville ikke dele på en hel, nyinnkjøpt saftis og dessuten ganske mye smågodt. Hva gjør man da? Etter å ha tenkt på saken hele kvelden kunne man neste morgen ta en ny lapp og skrive på den ene siden "Til Gud i himmelen", og på den andre siden: "Glem det!".

Hvis man står foran en kvinne og skal si hva man føler, og rett og slett vil holde et slags foredrag uten at det er anledning til å bruke powerpoint, så er jo det slett ikke lett. Menn rammet av følelser får ofte behov for illustrasjoner. Noe sterk. De vil gjerne vise til sike ting som lyn og torden, en busk som brenner eller et hav som deler seg. Om man heter Ari Behn eller Moses er stein viktig. Da kan man få hugget ut: "Du skal ikke begjære din nestes hustru, hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans asen. (5. Mosebok 5:21). Her kan man lure på hva "asen" betyr, om det var en veldig tidlig beskjed til homofile, men det vil i så fall være veldig spekulativt å gå inn på.**

Nordmenn, som skal utrykke følelser, har slitt med kommunikasjonen lenge. Et eksempel er en kar som i ca år 700 etter Kristus hakket ut "Jeg vil ha Inga" på en runestein som han gravde ned et sted i Vestfold. I mobiltelefonenes tidsalder skulle man kanskje tro at denne metoden var gått av moten, men slik er det slett ikke.

For også ungdom i dag kan finne på å ta med seg et spann med hvit oljemaling og skriver med gigantbokstaver på berget, for eksempel: "Jeg elsker Anita". Det står på høyre side av veien når du kjører sørover fra Trondheim og har passert Støren. Når jeg kjører forbi denne opplysningen så lurer jeg alltid på hvordan Anita har det, og om hun satte pris på kunngjøringen og om hvordan det gikk videre. Hvis noen vet noe mer om dette så hører jeg gjerne fra dere.

Det er i det hele tatt mange menn som har slitt med kjærligheten, skal man tro Erling Nielsen, som i 40 år var lektor ved Universitetet i Oslo og som forsøkte å lære meg opp i dansk litteratur. Han kom da relativt raskt frem til Søren Kierkegaard (1813-55), og kunne fortelle at Søren dumpet dama, Regine, for å slippe å bli forvirret av kjærligheten, for så å bruke resten av livet på å skrive tvetydig om lidenskap.

Nå vet ikke jeg om du foretrekker den korte og fyndige metoden, som på bergveggen i Trøndelag, eller om du heller vil drar det ut og bli som Moses, Ari eller Søren. Det er jo mange måter å imponere på. Jeg har prøvd ut flere. For eksempel en sommerdag på tampen av tredje klasse på gymnaset, fikk jeg det for meg at et elegant utført stup i sjøen ved Kalvøya utenfor Sandvika sikkert ville gjøre et godt inntrykk på den utvalgte, måtte hennes navn være unevnt da jeg fortsatt er sårbar for erting.

Det var meget langgrunt og dessuten stor mengder spisse blåskjell. De skrapte opp en rekke kroppsdeler og gjorde at jeg for å ikke tape ansikt valgte å skrike ut all smerten under vann. Etterpå svømte jeg ut til en båt som lå fortøyd i en bøye og lå i den til publikumet på stranden hadde glemt at jeg eksisterte. Av dette kan man erfare at dårlig observasjonsevne og elendig korttidshukommelse kan være viktig for å lykkes i kjærlighetslivet.

 Jeg fikk for øvrig det råd å bruke en ikke ubetydelig andel av konfirmasjonspengene på å spandere en tur med drosje rundt Freiøya. Dette er en øy i Kristiansund kommune som det tar over en time å kjøre rundt. Andre gode råd, som heller ikke virker noe særlig, er å drikke så mye alkohol som mulig på kort tid eller la håret gro og åpne vinduet og spille "Smoke On The Water" av Deep Purple på fulle mugger. Dette er en slags lokkelyd eller en kjenningsmelodi om man vil. Det er gøy, men det funker dessverre ikke, det heller.

 Denne petiten er til glede for nye lesere. Tidligere publisert i januar 2013. ** Asen = esel.