Stor politiaksjon på Blommenholm


En advokat jeg kjenner utløste for en tid tilbake en større politiaksjon på Blommenholm.

Denne advokaten har sikkert lyst til å være anonym, så la oss kalle ham Sigbjørn, siden det er det han heter.

Det har seg slik i denne forunderlige verden at folk har lyst å bo i hovedstaden. Ja, ikke hele tiden, naturligvis. Noen ganger må de også dra av sted, nærmest som trekkfugler, gjerne i helgene. De reiser da til sine hekkeplasser i de øvre deler av økosystemet, gjerne på fjellet eller ved havet eller hvor det nå måtte være idylliske tilstander og muligheter for å få seg en gin tonic eller hva det skal være. Av glede.

Nå er det dessuten slik at Sigbjørn ønsker å være en fri mann som særlig når det stunder til sommer lar håret gro og flagre i vinden. Han kjører da moped. Det kan også tenkes at det er en scooter. Her må jeg innrømme at jeg ikke helt vet forskjell, men jeg tror at scooteren kan gå fortere. Særlig i nedoverbakker. Det er derfor jeg tror at det er en slik. For denne historien foregår på motorveien E18. Og der må man vel kjøre med noe som ikke går alt for sakte.

Advokat Sigbjørn har en hel del å gjøre på kontoret, naturligvis. Er det ikke det ene så er det det andre. Det er derfor nødvendig noen ganger at kona tar med seg ungene og reiser ned til Kragerø. Hun tar husets bil ut på forveien og gir der gass. Hun reiser kanskje nedover på for eksempel en onsdag, også kan far komme etter når det endelig blir helg. Det er jo i og for seg ikke noe galt med det, men nå kommer far på at han kan ta scooteren, eller hva det nå er.

Sigbjørn har dessuten laget en plan. Han vil at hele familien skal bli gode til å skyte med gevær. Å beherske et våpen er en klassisk dyd. Det er noe mennesker har måttet lære seg i tusener av år. Presisjon. Kontroll. Å drepe maten sin selv. Slike ting. En mann er ikke en mann før han kan skyte med gevær. Slik er det bare.

Sigbjørn har kjøpt et luftgevær som han skal overraske familien med. Sigbjørn stapper luftgeværet ned i sekken med kolben først. Løpet stikker ut. Nå setter mannen seg, glad og fornøyd på scooteren og putrer ut på motorveien. Det går fint i flere sekunder. Snart kommer han til Lysaker og kan krysse kommunegrensen til Bærum på vei sørover. Det går fortsatt knirkefritt, tror Sigbjørn. Så feil kan man ta.

Det har seg nemlig slik at det er en rekke andre trafikanter ute på veien. Utrolig nok. Og nesten alle disse ser nå en mann med et gevær som er ute og kjører. Alle som ser dette har mobiltelefon. Og de bruker dem. Utrolig nok. De ringer politiet, naturligvis.

Nå vet jeg ikke sikkert hva som skjedde på Asker og Bærum Politikammer når telefonene begynte å strømme inn. Jeg vet for eksempel ikke om det holder med en bekymringsmelding før noe skjer eller om det minst må komme ti telefoner. Jeg vet ikke, men politiet rykket i alle fall ut. Med full styrke. Hele tre politibiler ble satt av for å stanse geværmannen.

Det ble en såkalt storaksjon. På motorveien. Politiet laget en slags veisperring med bilene sine, like før Sigbjørn kommer, plutselig ikke lenger så glad og fornøyd. Dette skjedde ved avkjøringen til Blommenholm, som jo vanligvis er et meget fredelig sted uten antydning til gevær-desperadoer noe sted.

Nå skulle man kanskje tro at politiet ville begynne og smile og le når de oppdaget at det bare dreide seg om et luftgevær og ikke noe langt farligere. Man skulle kanskje tro at de ville klappet Sigbjørn litt vennskapelig på skulderen og ønske ham god tur videre, kanskje etter en rask innføring i våpenloven, som sier at skal du frakte et våpen så må det være tildekket. Dersom Sigbjørn hadde surret en plastpose rundt løpet som stakk ut av sekken, så hadde dette gått helt fint. Isteden ble det bare en lang rekke alvorlige fjes i alle de tre politibilene, og dessuten en bot på mange tusen kroner, naturligvis.

hits