Til verdens ende

kommentarer



Vi trodde vi var udødelige. Denne sommeren for lenge siden.

Si hei til Marius. Han hadde en lang tynn kropp, fregner på nesen og en sky av hår som det kom drømmer ut av. Vi satt på taket og drakk brennevin av en colaflaske. Rom og cola. Ketil Bjørnstad hadde nettopp gitt ut plata "Leve Patagonia" om fremtidens for tidlig fødte barn. Kristiania-bohemen. Hans Jæger. De hadde ni bud:

  1. Du skal skrive dit eget liv.
  2. Du skal overskjære dine familjerødder.
  3. Man kann seine Eltern nie schlecht genug behandeln. 
  4. Du skal aldri slaa din næste for mindre enn fem kroner.
  5. Du skal hade og foragte alle bønder, saasom: Bjørnstjerne Bjørnson, Kristofer Kristofersen og Kolbenstvedt.
  6. Du skal aldri bære celluloidmansjetter.
  7. Aflad aldri med at gjøre skandale i Christiania Theater
  8. Du skal aldri angre.
  9. Du skal ta live a dei.

Vi rakk ikke Woodstockfestivalen, Marius og jeg, men vi satt på taket og drømte. Det var slik en sommernatt skal være, en natt som strakte seg uten grenser. Skål Marius! Vi reiser snart. Når det bare blir morgen, så tar vi toget ut i verden. På Interrail. Til Paris. Til Roma. Til Athen. Vi stikker nå. Vist faen gjør vi så. Du skal aldri angre.

Marius var dypt og ugjenkallelig forelsket. I henne som ikke ville ha ham. Marius var vill og gal i hodet. Det var ingen vei utenom. Det var bare en ting å gjøre. Å la det brenne. Som et lite helvete, som han sa.

-Vi bare drar, sa jeg. Vi kan sove i parker og på kirkegårder. Vi kan drikke vin, røyke og synge sanger. Spille gitar. Skrive dikt. I Paris, Roma og Athen. Vi er udødelige. Husk det Marius. Udødelige. La oss reise. Til verdens ende.

Jeg må ha sovnet. Jeg vet ikke helt når det skjedde, men da jeg våknet var Marius dratt. Uten beskjed. Jeg husker morgenlyset det grå. Det lyset som har alle sorgers farge.

Jeg gikk hele veien hjem. Alene. Jeg tenkte at det er jo ikke så farlig. Vi kan reise sammen, en annen gang. Vi kan jo det.

hits