Tre sinte damer

kommentarer


Baard ved elven som renner ned til Haukedalsvatnet (Foto: Olav Njaastad).

Jeg har gått en tur i hukommelsen og hentet frem de tre sinteste damene jeg har truffet som sportsfisker.

Sportsfiske er ofte en kjøretur inn i folkesjela i Norge. Du bør passe nøye på hvor du parkerer og hva du slenger ut. Av ord og agn.  

Jeg kjører fra Oslo over Hemsedalsfjellet, via Lærdal og Fjærland og kommer gjennom en tunell som er porten til Jølster. Her starter Jølstravatnet. Tidenes største ørret, tatt på stang, hugg tak i en sluk i Jølstravatnet og veide 12,1 kg. Det var tidlig på våren i 1996. Fisken var flere ganger oppe på land før den skled på snø og is og ut i vannet igjen. Ørreten ble berget til sist og fikk rikelig med pressedekning.

Derfor leste jeg om denne ørreten og ble såpass stimulert at jeg fikk lyst til å prøve å fiske på samme sted. Der har du meg. Utrolig lett å påvirke.

Når jeg kommer ut av tunellen kjører jeg første grusvei til venstre bort til elva som frakter smeltevann ned fra Jostedalsbreen. Der elv treffer vann er det ofte spennende. Særlig her. Problemet er bare at gromplassen er opptatt. Det er liten øy, en grusrygg midt i oset. Her står en campingstol med en eldgammel dame. Hun har topplue på seg. Ut av lua kommer det røyk. Omtrent som fra et damplokomotiv.

Jeg prøver å snakke med dette mennesket, men hun ber meg passe mine egne saker. Kvinnen fisker med mark og dupp. Mens duppen driver utover i strømmen tar hun frem strikketøyet. Det skal bli et par grå raggsokker. Dama fisker, strikker og røyker samtidig. Det går uten nevneverdig stopp på noen av aktivitetene. Når det napper sveiver hun inn med kjappe drag på haspelsnella. Hun kakker fisken i hodet og slenger ørreten i en hvit plastbøtte som henger på det ene armlenet på campingstolen. Når bøtta er full går dama hjem. Slik blir det min tur til å dra opp 250-grammere, som jeg etter hvert blir lei av. Derfor reiser jeg videre.

Et annet sted i Sunnfjord ligger Grovabreen som sender av sted en liten grønn elv. På vei til Haukedalsvatnet lager elven en kulp. Den er et par hundre meter lang og kanskje 50 meter bred. Her er det ofte smellfeit ørret. Krangelen startet for bare fem, seks generasjoner siden: Hvem skal få fiske, hvor, når og hvordan? Rettssakene haglet og tiden gikk. Til slutt dro hele Høyesterett til Haukedalen og avsa sin dom: Alle får fiske fritt i kulpen.

Første gang jeg kommer kjørende til dette stedet blir jeg møtt av en godt voksen dame. Jeg stopper bilen. Også denne damen har campingstol. Hun sitter i hagen og brøler:
- Du kan IKKE parkere der.
- Jeg liker ikke FREMMEDE biler. Jeg liker ikke at folk parkerer SÅ NÆR HUSET MITT, kauker hun, reiser seg halvt opp og vifter iherdig med armene. Jeg går forsiktig opp til hagegjerdet og roper:
- God dag.
- Hvor langt unna bør jeg parkere da, sier jeg.
- Oslo, svarer damen.
- Hvor langt unna bør jeg parkere, gauler jeg.
- Du kommer fra Oslo, roper damen.
- Ja, innrømmer jeg.
- Da kan du parkere bak skolen.

Jeg gjør som damen sier. Parkerer bak skolen. Etterpå får jeg flott fisk. De har jeg nå nesten glemt, men den arge damen, glemmer jeg aldri.

Den tredje historien er fra Svelvik som ligger som en trakt i Drammensfjorden. I den sterke strømmen fisker jeg i en bakevje med tungt lodd, reker og sildebiter. Det første som bet på var en pen sjøørret. Jeg fikk også torsk, lyr og en stor flyndre. Jeg var meget lykkelig. I flere timer. Derfor fikk jeg lyst til å vende tilbake til samme sted.  

Å vende tilbake betyr å glede seg ei hele uke, for så stå opp klokka seks på en søndag og kjøre en drøy time, for løpe fra bilen ned mot brygga hvor jeg fisket sist. Men midt i gaten står nå en eldre dame. Hun sperrer veien og glefser:
- Jeg er så dritlei av slike som deg. Dritlei av folk som griser ned brygga og som tar seg til rette.
- Jeg trodde denne brygga var for alle. Og jeg griser ikke, sier jeg.
- Jo det gjør du. Og dessuten er det de som stjeler også.

Det var omtrent der jeg ga meg. Hva hun fryktet at jeg ville stjele fant jeg aldri ut av. Det kan ikke ha vært sjelen hennes. For jeg tok ingen bilder.

hits