Reddet av strikketøyet



Advokater er kjent som "Kapitalens krokodiller, stive blikk bak mørke briller, alt de ser er kun profitt", slik deLillos ville sagt det.

I den motsatte enden av skalaen finner vi min venn, advokat Thor G. Denne mannen kjører en bil som blir kalt krokanisen. Bilen er hvit med et fint strøssel av små, lysebrune rustflekker over det hele. Thor er kronisk fylt av livsglede og pågangsmot. Han er dessuten litt over gjennomsnittlig glad i å strikke.

Thor G. kommer fra en vulkanøy så langt mot nord at det er nærliggende å anta at han som barn ofte var redd for å fryse. Derfor går han fortsatt i tykke gensere. Det er aldri så varmt at det ikke er godt å ta med seg en varm genser. For sikkerhets skyld. Genserne strikker Thor selv.

Her er det viktig å nevne Hans Nielsen Hauge (født 3. april 1771 i Rolvsøy, død 29. mars 1824 i Kristiania). Han var lekpredikant og industrigründer. Hans Nielsen Hauge er en slags næringslivets far i Norge. Han hadde helt grunnleggende egenskaper.

Hva som er helt grunnleggende egenskaper, kan man lett komme til å lure på. Hvis du spør om dette, kan det tenkes at du er en mann. Hvis du er kvinne så vet du at Multitasking er en viktig egenskap i livet. Og ellers.  

Når det er sagt må jeg skynde meg å si at det faktisk OGSÅ er noen menn som kan gjøre flere ting på en gang. En av de første som drev med slikt var Hans Nielsen Hauge. Han gikk fra sted til sted og forkynte. Mens han gikk langs veien ville han ikke sløse med tiden, så mannen strikket mens han gikk. Han strikket gensere, skjerf, votter. Slike ting.

Det gjør min venn, advokat Thor G. også. Men i våre dager blir det ikke så mye trasking langs veiene. Min venn, advokat Thor G. tar fly. Ustanselig. Hele tiden. Da kan det for eksempel oppstå følgende samtale.

- Hva driver du med, spør flyvertinnen.
- Jeg strikker en genser, sier Thor G.
- Den ser veldig fin ut, sier flyvertinnen.
- Har du lyst på en?
- Ja.
- Hvis du gir meg din adresse kan jeg sende deg en genser. Hvilken størrelse har du?

Slik gikk det til at flyvertinnen noen uker senere fikk en stor glede i posten.

Min venn, advokat Thor G. dumper stadig opp i rare situasjoner på grunn av strikkingen. Han kommer i kontakt med folk og får prate om både det ene og det andre. Min venn, advokat Thor G. liker det. Å prate.

På flyplasser er det likevel ikke nok å kunne prate seg ut av alle situasjoner. Noen ganger må man ha gullkort eller diamantkort eller hva det nå heter alt det som selskapene utstyrer deg med og som du kan vifte med så mye du orker og gjerne enda litt til.

Vi skal nå til Arlanda flyplass ved Stockholm, en sen og meget stormfull vinterkveld. Det har snødd tett i timesvis. Det er nesten ingen fly som kan ta av fra Arlanda denne kvelden. Det danner seg uendelige køer. Når tiden presser på blir folk stadig mer aggressive. Mange vifter med kortene sine for å komme fremover i køen.

Thor har ikke noe viktig kort å vifte med. Han har ikke det. Mannen står i køen og kommer omsider frem til en meget sliten dame i skranken. Samtalen blir omtrent slik.

- Jeg håper å komme til Helsinki i kveld.
- Nesten alt er kansellert. Du får ta bussen inn til byen, sove litt på et hotell og komme tilbake klokken fem i morgen tidlig. Da kan vi ha et fly klart, om været bedrer seg.
- Det har vært en tøff dag, du har sikkert fått mye kjeft, sier Thor.
- Ja, sier damen.
- Kan jeg gi deg en oppmuntring, sier Thor.
- Ja, sier damen.

Nå vet ikke jeg om garn og ting man har strikket selv alltid er et slags sesam sesam. Det er ikke lett å vite hvorfor ting utvikler seg slik de gjør her i livet. Det er ikke det. Men like etter blir et lite propellfly med plass til hundre personer klarert for å dra til Helsinki. Passasjerene som får lov til å bli med blir ropt opp en etter en. Det er som sagt flere hundre som trolig står foran Thor i køen. Ved nummer 99 skjer miraklet. Thors navn blir ropt opp. Forstå det den som kan.

hits