Engler lander på flyplasser

kommentarer


I den grytidlige morgen er det lett å glemme noe viktig som kan få store konsekvenser. Det er den detaljen som kan ødelegge ikke bare dagen i dag, men også det meste i dagene som kommer.  

Hver gang jeg reiser meg for å gå til et annet sted kommer angsten for å glemme noe. Jeg har dårlige erfaringer. Med meg selv. Det er mye å holde rede på. Mobiltelefon, lommebok, nøkler, adgangskort, billetter, hansker, lue, skjerf og briller. Og det ene med det andre.

Jeg bedriver ustanselig og kjenner etter. Jeg kjenner i alle mine lommer. Jeg driver med dobbeltsjekking. Jeg driver med trippelsjekking. Jeg er et nervøst klappedyr som holder på. Jeg klapper på den ene lommen etter den andre. Det tar aldri slutt. Likevel glemmer jeg ting. For eksempel mine uhyre viktige lesebriller.

Vi er en stor gruppe som er på tur sammen. Det er grytidlig morgen. På onsdag. Flyet har nettopp landet på Vigra i Ålesund. Vi har leid en buss som skal kjøre oss rundt til en rekke bedrifter som vi skal besøke. Tiden er knapp. Det er litt hektisk stemning. Vi er ivrige på å komme i gang.

Akkurat i det jeg setter meg ned i bussetet våkner klappedyret i meg. I løpet av noen sekunder oppdager jeg at mine briller ikke er i en av lommene, men dessverre ligger i flysetet som jeg nettopp forlot. Nå skal bussen begynne å kjøre. Jeg tenker at det er jo helt og komplet usannsynlig at jeg kommer til å få tak i disse brillene. Det er bare å gi opp med en gang.

Sjåføren prøver å starte bussen. Ingen ting skjer. Han banner. Mannen griper en mikrofon og sier over høyttaleren det har oppstått noen tekniske komplikasjoner. Det er bare å beklage. Utrolig ergerlig.

Jeg spretter opp. Jeg løper ut av bussen og sprinter bort til skranken. Der står en dame som har møtte desperate mennesker før. Hun er vant til panikk. Det kan jeg se.

- Hvilket sete satt du i, spør hun rolig.
- 21 B.

Nå tar damen frem en walkie talkie og sier.

- Arne!
- Ja.

- Kan du hente et par briller i 21 Bravo.
- Er på vei.

Like etter

- Briller funnet.
- Det haster. Han skal rekke bussen.
- Jeg løper til Security nå.
- Det er mottatt.

Damen går nå med raske skritt gjennom sikkerhetskontrollen og henter brillene. Hun kommer tilbake til meg med et vennlig smil. Det er helt fantastisk.

Nå vil jeg at du skal vite at du en dag kan være  ute å kjøre og har alle odds imot i deg. Kanskje har du gjort en tabbe. Det er din egen feil. Det ser mørkt ut. Likevel kan det skje at du møter en engel. At alle de små detaljene faller riktig på plass, slik at det ene leder til det andre og det blir din tur til å vinne. At det blir din tur til å bli utrolig lykkelig. Slik jeg ble. Onsdag morgen. På Vigra flyplass.

hits