Hold ut

Det hender at jeg begynner å dagdrømme. Jeg sitter på T-banen og det er vått og trist ute. Det har vært mørkt og trist lenge. Det virker som om vinteren og kulden ingen ende har.

Jeg sitter og ser ut av vinduet på T-banen. Klokken er litt over åtte. Det er lite annet der ute en hverdager, holkeføre og benbrudd. Folk som er på vei til legevakten. Folk som ser plaget ut.

Jeg sitter og ser ut av vinduet på T-banen og drømmer om steder som latinerkvarteret i Paris, gamlebyen i Barcelona og Greenwich Village i New York. Jeg tenker at der er det helt sikkert veldig trivelig å være akkurat nå. Kanskje er det fullt mulig å være både forelsket og akkurat ha startet på en lang ferie. Kanskje er det en liten kafe som jeg kan slenge innom for å ta en kaffe og noe godt å spise. Kanskje herren vil ha en liten skarp en til kaken? Kanskje det.

T-banen heller oss ut på Majorstuen. Vi er en grå masse som kveiler oss ut som en slange på vei til jobb. Ingen sier noe. Vi bare kaver av sted, går på med krum hals, for denne dagen skal vi komme oss i gjennom. Nå kommer dagslyset snart. Gå på.

Jeg har akkurat gått ut av T-banen og løfter blikket. Jeg oppdager skiltet til Restaurant Larsen. Det står på taket mellom to bygninger, den ene dyp rød den andre i en lysere sandfarge. Når jeg står slik og ser opp er det ingen tegn til vinter. Jeg oppdager at i dag kommer himmelen å bli blå. Uten en sky. Og når jeg ser på skiltet til Restaurant Larsen er det nesten som å være i Greenwich Village. Jeg blir i stigende humør. Snart er det sommer. Hold ut.

Jeg tok dette bildet

 

hits