Drømmen om tivoli

kommentarer


Lyden av skrekkblandet fryd som raser av sted der inne. Synet av blinkende lys i tusen lokkende farger. Lukten av sukkerspinn og popcorn. Et eventyr er kommet til byen.

Min barndom utviklet seg meget sakte på noen småplasser som ligger slengt i utkanten av Norge, med for det meste svært dårlig vær og mangefult utviklede fritidsordninger. Det er grenser for hvor festlig det i lengden er å henge dag ut og dag inn sammen med kvisete ungdom, utenfor et gatekjøkken hvor det største å se fram til i livet er et spinkelt pappbeger hvor det ligger slengt en pølse med pomfritt.

Jeg har derfor forståelse for den gleden som kan oppstå når det plutselig en dag kommer et tivoli kjørende. Et omreisende tivoli kan være det nærmeste man kommer eksotiske gleder på en småplass i Norge. Det kan da oppstå sterke lengsler om å bli med på reisen.

Jeg nevner dette som innledning for å forstå Jonas. Jonas er en stille og forsiktig fyr. Han sitter foran Katrine som er jobbkonsulent i en arbeid og inkluderingsbedrift. "Hva slags arbeid kan jeg finne til ham da", grubler Katrine og spør: - Har du noen drømmejobb?

- Tivoli, sier Jonas. Jeg vil gjerne jobbe på tivoli.
- Hæ?
- Ja, tivoli, sier Jonas

"Går det an det da", tenker Katrine, men så tenker hun seg om en gang til, og begynner å undersøke. Tilfeldigvis finner hun et tivoli og spør om de kan tenke seg å prøve ut Jonas. Det kan tivoliet tenke seg. De sier ja med det samme.

Katrine er litt skeptisk. Jonas har en diagnose som gjør at han trenger mye struktur rundt seg. Katrine er usikker på om et tivoli er det beste for Jonas. Etter noen uker ringer hun tivoliet og spør hvordan det går.

Jonas har utrolig lyst til å stå og være den som skal trykke på den grønne knappen. Det er den knappen som får karusellen til å gå rundt, eller som setter fart på de små flyene, for de aller minste barna, de som skal litt opp i luften og kjøre noen runder rundt, før de kommer trygt ned igjen. Jonas vil gjerne være den som trykker på knappen, men det fungerer dårlig. Han får det ikke helt til.

I min fantasi kan jeg se for meg at barna er fanget der oppe i luften i de små flyene, mens Jonas har glemt seg ut og karusellen bare fortsetter å kjøre. Rundt og rundt.

Det er ikke sikkert at det var akkurat slik det var, men Jonas sliter litt med oppgavene. Det er det ikke noen tvil om.

- Betyr dette at dere helst ikke vil ha Jonas på jobb mer, spør Katrine.

- Nei, tvert i mot. Vi vil gjerne ha ham her. Alle elsker Jonas. Alle blir i godt humør av at han er med oss. Gutten er en utrolig gledesspreder. Tusen takk.

Denne petiten er også publisert i Magasinet Velferd.
 

hits