Smaken av lær, pisk og håndjern


- Dette er grovt, sier jeg til Fredrik, mens vi smatter på en riesling på en restaurant i hovedstaden, en noe animert stund i går kveld.

Grovt på vinspråket betyr "Kantet og primitiv" og det er det Fredrik og jeg er i ferd med å bli. Jeg nevner dette bare som en advarsel slik at du allerede nå kan droppe ut av denne historien hvis du har sarte følelser.

Det har seg slik at Fredrik har jobbet som tallknuser et års tid, men nå har han byttet jobb, så vi er ute og takker ham av. Takksigelsene begynner ganske bra med en amerikansk øl av typen Indian Pale Ale (IPA) som lukter helt fantastisk av humle, men som smaker mye mindre enn man kanskje hadde håpet og som dessuten koster 350 kroner literen, og det er jo et slags overgrep man dessverre må venne seg til siden man bor i dette landet.

Til den røkte laksen, med utrolig små eggeplommer, kommer den tidligere omtalte hvitvinen og er en blek innvandrer fra Tyskland med en kropp som er direkte vanskelig å beskrive. Fredrik og jeg er enige om at vi på dette tidspunkt i måltidet er sugne på det helt enkle og elegante, gjerne noe ferskt og tiltalende, ungt og yppig, men det vi nå rullet rundt i munnen virker helt på grensen til søtt og denne følelsen varer helt frem til et punkt der kollega Lasse sier at det skal være slik og at opplevelsen vil bli en helt annen med en gang man får litt røkt fisk i munnen.

Tidligere på dagen har for øvrig Lasse fortalt at det går griser og trasker vilt rundt på Hardangervidda og når jeg spør om det er 50-åringer som går fra hytte til hytte for å sjekke damer, så svarer han bare at grisene blir ekstra gode å spise på grunn av kostholdet på fjellet.

Til grisen får vi uten knussel servert en rødvin som jeg ikke helt fikk med meg navnet på, men den er åpenbart kjøttfull og sikker tung i sessen, slik man gjerne blir med årene. Dette får Fredrik og meg til å diskutere om vi liker viner med smak av lær, pisk og håndjern, men da griper Lasse inn, fordi han er en veldig skikkelig kar fra Kolbotn (administrasjonssentrum i Oppegård kommune).

Jeg syns likevel at vi kom oss ganske bra gjennom den rødvinen, særlig siden den ble skjenket hele tre ganger og jeg fikk masse munnfølelse og godt humør frem mot desserten som viste seg å være en Crema catalana (en av Spanias største oppfinnelser). Denne desserten kom med en kanskje noe overraskende skje med bringebærsorbet, på toppen, men nå er Fredrik og jeg blitt utrolig tolerante og godtar det meste.

Vi lukter på vinen, som kom til desserten, for om mulig å komme med den helt presise beskrivelsen. Jeg har lyst til å foreslå at det er en stum vin med veldig liten nese, men der blir jeg totalt avvist av Fredrik som bestemt mener at dette smaker som høvelspon.

-Det er som å drikke et sagbruk, sier Lasse, og det blir vi rørende enige om helt frem til kaffen og avecen. Etterpå syklet jeg hjem. Uten uhell av noe slag. Utrolig nok.

hits