Norges beste overdrivelser


Jeg liker folk som overdriver. Det kommer mye godt ut av det. Overdrivelser gjør livet verdt å leve. Her er de beste eksemplene jeg vet om.

Christin Oldebråten (bildet) er en god kollega i NHO som elsker friluftsliv. Det gjør jeg også. Jeg går gjerne turer i skog og mark. Hvis det ikke er for surt og kaldt. Nylig dro Christin på seminar sammen med 300 deltakere i Lofoten. Alle de andre på seminaret valgte seg en god og varm seng på hotellet. Christin la seg til å sove ute i vinternatten. På brygga utenfor hotellet. Hun fikk oppleve ganske mye som de 299 andre gikk glipp av. Slik er det med overdrivelser. Det gir uttelling. Mer her

Et annet eksempel er min venn Gunnar Kagge som er journalist i Aftenposten. Gunnar liker å sykle. Det gjør jeg også. Jeg sykler frem og tilbake til jobben hver dag. I dag tidlig var jeg litt usikker på om jeg skulle driste meg ut. Det var jo meldt at det kanskje kunne komme til å snø. Gunnar på sin side fikk lyst til å sykle på tvers av det det nordamerikanske kontinent i sommer. Turen var over 7000 km lang og gikk over 3500 meter høye fjell. Gunnar syklet Amerika på tvers i arbeidstiden. Litt skal man jo ha å gjøre på jobben. Mer her

En tredje kompis heter Ole Mathismoen. Vi hang mye sammen i ungdomstida og drømte om å bli journalister som utrettet store ting. Ole ble med årene Norges mest kjente miljøjournalist. I forrige uke vant han en klimapris verdt to millioner kroner. Det er nesten som å vinne en nobelpris i miljø.

Selv har jeg skrevet en del petiter.

Ja, ja.

Det viktigste er å delta. Med det livet man har.

God helg

hits