Skremmende nær juling

kommentarer


Det kunne lett blitt alvorlig mye juling for både Terje, Tom og meg. Heng med.

Det er fredag kveld på et lite sted på Sørlandet. Det blåser iskaldt gjennom gatene og rundt hvert hjørne visler vinden at varmen definitivt er over for i år. Nå stenger hyttefolket ned, lukker, låser og tar avskjed med den gode tid. Gjestene reiser og det blir knusende stille og tomt i verden. Gatene er som et gravfølge uten folk. De strekker seg oppover og bort, men skal ingen steder. For sommeren er over.

Noen holder likevel stand. På hotellet er det quiz. Det tiltrekker seg små grupper av sørlendinger, for det meste unge mennesker som kommer for å drikke øl og ha det gøy.

Før vi går videre i denne historien er det nødvendig å snakke litt om instinkter.  Et instinkt (av latin "Instinctus") gjør at man handler fornuftig uten å egentlig vite hvorfor. Både mennesker og ville dyr er avhengig av instinktene for å overleve, ifølge Wikipedia.

Terje, Tom og jeg er på samme quiz-lag. Særlig Tom kaster seg over konkurransen med stor iver. Jeg har på min side glemt å ta med briller, og det er dessuten meget dårlig leselys i lokalet. Det vil jeg bare ha sagt. Dessuten er det så mye jeg ikke har noe greie på. Mellom himmel og jord. Og andre steder.

Konkurransen går likevel bra en god stund. Men plutselig får vi et leit spørsmål om hvilket land spionen Mata Hari kommer fra. Jeg foreslår med en gang Russland. Jeg nøler ikke, men sier dette rett ut. Jeg syns at Mata Hari, høres russisk ut. Jeg gjør det. Nå går Tom rett ut på toalettet. Det stusser jeg ikke over. Vi har jo drukket en hel del øl. Mens jeg sitter slik og venter på at Tom skal komme tilbake tikker det plutselig inn en tekstmelding fra toalettet. Det står "Nederland".

Under spørsmålet om Mata Hari, skriver jeg nå "Nederland" uten å blunke. Konkurransen raser videre. Vi kan riktig svar på alt. Men plutselig begynner de med pop-quiz. Det står en ung jente og spiller musikk som vi skal gjette hva er. Jeg klarer Johnny Cash og Elvis, men de fleste andre låtene er jeg helt blank på. Terje derimot er godt utrustet på dette området. Han har en app på mobilen som kan gjenkjenne flere millioner sanger. Terje holder triumferende mobilen opp i luften etter hvert som riktig svar blir klart.

Dette oppdager en gjeng unge gutter ved nabobordet. Det er stigende stemning i lokalet. En mann med krusete hår og store overarmer roper et eller annet som jeg ikke hører hva er. Han vifter med de kraftige armene sine. Jeg frykter det verste. Jeg gjør det.

En god stund senere er det premieutdeling. Man begynner å rope opp femte plassen og så jobber man seg opp mot førsteplassen. Det viser seg at Terje, Tom og Baard har vunnet. Utrolig nok.

Førstepremien er en flaske vin. Nå ser jeg at en av gutta ved nabobordet reiser seg. Han er i laget som kom på andre plass. Vi bestemmer oss nå veldig raskt for å gi førsteprisen til laget som kom på andre plass. Det er ikke noe å lure på. Vinflaska blir langet over. Jeg vil si at det er et instinkt, som gjør seg gjeldene. Unggutten kommer over til vårt bord. Han løfter en diger neve. Jeg tenker på neseblod. Hodeskader. Slike ting.

Unggutten byr oss neven og sier: - Respekt.

Også ler han høyt og hjertelig.

Det jeg prøver å si, er at det er mye varme på Sørlandet. Når det kommer til et stykket.

hits