Utrolig dårlig til å fiske gjedde

kommentarer


Jeg er utrolig dårlig til å fiske gjedde. Viser det seg. Vi skal til Semsvannet i Asker.

Jeg har avtalt å møte fiskekompis Børre på parkeringsplassen kl. 09.00. Det er en speilblank lørdag i mai. Det er toppsesong for gjedde, en glupsk fisk som nå er skrubbsulten etter at gytingen er over.

I bilen på vei utover til Asker hører jeg på Friluftsmagasinet på P1. De har tilfeldigvis et innslag om gjeddefiske på Steinsfjorden. Dessuten lager de gjeddekaker med stekt bacon, vårløk, eggeplomme, fløte og parmesan i farsen. Jeg blir i godt humør av slikt. Det er en perfekt start på vår fisketur.

Børre er godt forberedt. Han har vært i butikken og kjøpt rikelig med nytt utstyr. Særlig spennende er digre, lange, slanke "gjedde-laban", gummidyr, som er grønne/oransje eller blanke med svart rygg som en sild. Dette tres på en jigg-krok og med en ekstra treblekrok med 60mm snøre nederst på ryggen. Børre snakker ivrig om presisjonskast nær land og under trærne som vi har sett utført på TV. Vi er tente nå. Dette er årets første forsøk. Husk fortom av stål.

Jeg har meldt meg inn i Norges Jeger- og Fiskerforbund som har funnet på noe genialt. Foreningen har kjøpt inn hundre båter og spredt dem utover hele Norge. Du får en nøkkel til alle båtene i posten. Den koster 200 kroner. Dette er mitt første forsøk. Jeg booker båten for to dager på nettet og finner den fortøyd til brygga ved klekkeriet på Semsvannet, rett under Skaugumsåsen.

Båten viser seg å være av superlett aluminium, meget stødig, romslig, med plass til hele familien, om du vil. Men båten er litt ugrei å ro. Jeg vil derfor sterkt anbefale å ta med motor. Jeg har en elmotor til kr 2.500 og to 12 volts batterier kjøpt på Biltema for kr 750 stykket. Motoren er over ti år gammel, mye brukt, helt vedlikeholdsfri og funker fortsatt perfekt. Batteriene veier 50 kilo tilsammen. Du skal derfor ikke ha lang vei å bære. Kofferttralle anbefales. Med to batterier kan jeg dorge i 12 timer på full guffe uten problemer. Batteriene er dessuten fine som ballast og stabilisering av båten når du er alene.

Den største gjedda jeg vet om fra Semsvannet veide 16, 5 kilo. Selv har jeg aldri fått noe større enn fire, fem. Men jeg har trua. Jeg har det.

Vi fisker på en speilblank lørdag. Den lille båten glir lydløst over vannet. Runde etter runde. Som et dikt. Som en sang.  Ikke et vindpust. Solen varmer. Vi har termos på kaffe og gode samtaler. Vi snakker om sportsfiske, kjærlighet og døden. Slike ting.

En god gjeddefisker har alltid litt dritt-angst. Får du vannplanter på wobbleren kan du dorge i timevis uten napp. Å sjekke draget hyppig er viktig. Vi stopper på alle hotspots. Kaster med wobblere og jigg og en blank bølgete sluk med spiler som skal holde sivet unna. Sluken er min aller første, kjøpt i Lövånger, et tettsted ved Skellefteå i Nord Sverige. Jeg var 10 år og la det første kastet på utsiden av sivet. Det smalt på det største beistet jeg noengang hadde sett. Den var minst to kilo. Dette ga livet retning. Og mening.

Nå, bare 44 år senere, sitter jeg like ivrig, på Semsvannet, sammen med Børre. Runde etter runde. I seks, syv timer. Ikke et napp. Vi er utrolig dårlige til å fiske. Vi må nok øve mye mer.

 

hits