No stress

Jeg sitter i sjåførsetet. Det er varmt og vanskelig. Det er venstrekjøring. Det er den helt alminnelige krisestemningen som de fleste familiefedre pleier å oppleve. I bil. Og ellers.

Vi er på ferie. I en leiebil. Jeg nevner ikke dette med ferie som en unnskyldning, men mer som en slags forklaring. Bare så det er sagt. Ferier burde være en tid for fred, harmoni og tilgivelse. Det burde være den tid på året da man ikke stilte for høye krav. Til far.  La ham bare kjøre bilen. Det går sikkert bra. No stress.

I steden sitter det tre kvinner av nære familie i bilen. Slike kvinner kan bare sitte der og ha irriterende rett i det meste. Det er slikt de har å drive med. Nådeløse som de er. Kanskje har de også en berettiget mistanke om at man kjørte alvorlig feil i en rundkjøring for en god stund siden og at dette bærer helt feil av sted.

Det skal lite til før jeg blir bekymret. Det skal ikke mer til enn at drivstoffmåleren viser mindre enn halv tank. Da begynner jeg straks å speide etter en bensinstasjon. Man vet jo aldri hvor langt det er til neste mulighet. Det er lett å gå tom. Når man er i utlandet og alle ting.

Jeg kjører inn på en liten bensinstasjon. Det er mange ting som er uvante. Jeg er ikke nevneverdig bevist. I gjerningsøyeblikket. Jeg fyller 6, 3 liter bensin på dieseltanken.

Hvor lang tid går det fra man er helt i ørska til en iskald klarhet fyller hodet?

6,3 liter. Det er den tiden det tar, før jeg skjønner at en større idiot enn meg er det vanskelig å få tak i.

- Hva gjør jeg nå, tenker jeg.
- Jeg får fylle på så mye diesel jeg bare klarer.

Det blir 35 liter. Så er det full tank. Nå prøver jeg å dra pistolen løs, men den sitter veldig fast. Jeg lirker. Og jeg lurer. Men den sitter bom fast.

Jeg går inn i kassa og forklarer en ung gutt som sitter der at jeg rett og slett ikke får løs pistolen. Han kommer ut og prøver det samme som meg. Etter mange forsøk gir han opp og går henter moren sin. Det viser seg at bensinstasjonen er en familiebedrift. Mor prøver å få løs pistolen hun også. Null resultat.

- Vi får vente til Roy kommer, sier hun. Roy er åpenbart far i familien. Roy ser ut som om han er bilmekaniker. Han kommer noen minutter senere. Mannen går bort og løfter løs pistolen med en enkel liten bevegelse. No stress.

Jeg takker så mye for hjelpen, og siden stemningen nå er stigende tar jeg sjansen på å tilstå tabben med 6,3 liter bensin på en dieseltank

- Vil du ha et faglig råd? Eller vil du ha mitt personlig råd, spør Roy.
- Jeg tar det personlige.
- Kjør av sted og fyll diesel hver gang du ser en stasjon. Det går sikkert bra. Men om bilen bryter sammen så aner du ikke hva som er årsaken.

Jeg tar Roy i neven og takker for rådet. Jeg tenker ganske lenge på konsekvensene hvis bilen bryter sammen. Det kan lett skje på et øde sted. Det kan bli vanvittig dyrt. Jeg bestemmer meg for å være ærlig hvis det skjer. Men jeg håper. Håper at det skal gå bra.

Etter en snau times kjøring kommer jeg til en ny stasjon og fyller full tank. Med diesel. Jeg fyller så mye at det renner over og ut på asfalten. Det koster tre pund. Mannen i kassa ser litt rart på meg. Jeg kjøper is for å at det hele skal se mindre mistenkelig ut. Vi forbrytere kan være ganske slu, når det det er nødvendig.

Jeg kjører i flere timer. Dette går slett ikke verst. Bilen bryter ikke sammen. Den gjør ikke det. Sånn kan det gå. No stress.

Datter Kaja dokumenterte krisen. Med mobilen. Dermed kan du:
1) Se hvordan jeg ser ut i det øyeblikket jeg skjønner at jeg er en idiot
2) Hvordan Roy ser ut når han gir meg sitt beste råd. 





hits