Døden på Grünerløkka


Jeg elsket dette. Tomatene var større. Fantastiske oliven. Fetaost. Kaffen. Krydderet. Brødet jeg aldri hadde sett før. Luktene. Smakene. Mulighetene i livet vokste inn i himmelen. Grünerløkka var den nye tid i Oslo. Nå er den over.

Jeg sitter i bilen på vei fra Asker til Sultan Frukt & Grønt, i Helgesens gate 18. Det er tidlig på 1990-tallet. Sultan er den første innvandrerbutikken jeg vet om, en glede jeg kan oppdage, på ny og på ny til det blir en viktig del av alt jeg helst vil se frem til, når det blir lørdag formiddag og jeg reiser inn i helgen med store forventninger, når det jeg gleder meg aller mest til, er like om hjørnet. Mat og fellesskap. Forelskelse. Fest.

Jeg har vært lykkelig St Germain i Paris. Jeg har spist meg glad i Greenwich i New York. Og den som en gang har smakt på det eventyr av mat som du finne i gateboder i Camden i London, glemmer det aldri. At det skulle komme noe som er like fint i Oslo, Grünerløkka, var nesten ikke til å tro.

De fleste av oss vil før eller senere oppdage hva sjel er for noe. Hva opplevelser egentlig er laget av. Det særpreg som former oss og gir livet retning. Kanskje som første gang, da smaken av chili pisket meg våken, åpnet porene og sa at fra nå av ser du deg ikke tilbake. Fra nå av skal du smake på det eksotiske, det nye og fantastiske, i en ivrig strøm som ingen kan stanse. Ingen.

Ingen, andre enn stadig høyere husleie, og en grådig tid som legger seg over by og folk til det du finner overalt av butikker og spisesteder, også dominerer Grünerløkka og gjør det til et hvilket som helst sted.

Sultan Frukt & Grønt er tvunget til stenge dørene for godt. Jeg lyser fred over butikkens minne.

hits