Pokémon i arbeidstida

Å fly rundt å fange Pokémon i arbeidstida må da være lov.

Jeg må innrømme at jeg ikke kan noe særlig om Pokémon. Jeg husker jo at barna mine satt halve oppveksten og elsket fenomenet på TV,  men det kom som en overraskelse at dette skulle gjenoppstå som spill og farsott over hele verden nå i sommer.

Jeg har søkt på nettet og lært følgende:
Pokémons er skapninger som minner en del om virkelighetens dyr. Pokémons kan fanges i Pokéballer av mennesker, hvor de lagres til det er bruk for dem, som regel når eieren skal kjempe. Her utføres alle kamper med Pokémon. Ved å vinne kamper får Pokémon erfaring (også kalt exp i spill), og kan lære nye angrep og eventuelt utvikle seg til en sterkere versjon av seg selv.

Det startet i juli. Vi var på ferie i England. Datter Kaja (19) begynte å fange slike imaginere skapninger, ustanselig, når vi gikk på gaten, satt på restauranter eller når vi kjørte bil. Gjerne med et lite gledesskrik når hun fanget noe bra. Datter Frida (17) har på sin side bedt meg opplyse om at hun aldri, ikke under noen omstendighet, har eller kan komme til å interessere seg for Pokémons på noe som helst tidspunkt.

Sånn er livet. Vi er forskjellige. Vi mennesker. Vi er det. På den annen side fins det jo noen varianter av samme fenomen. Jeg liker for eksempel å fange en fisk, en kantarell eller kanskje en elg. Andre vil fange en Pokémon. Slik er det bare. Hvis man kunne spist en Pokémon ville jeg sikkert stappet den i meg, jeg også. Pokémon surret i hvitløk høres bra ut. Jeg har ingen fordommer. Jeg er åpen for det meste.

I går syklet jeg hjem fra jobben. Jeg syklet oppover en lang bakke. På lang avstand kunne jeg litt overraskende se nabo Arne stå på toppen av bakken. Arne var pen i tøyet (blå dress) og han hadde de fine kontorskoene sine på seg. Arne er en godt voksen mann med kone, barn og ansvarsfull stilling i næringslivet. Mannen sto med nesa ned i en mobiltelefon. Jeg bremset opp sykkelen, stoppet og sa:

- Hva driver du med Arne?
- Jeg fanger Pokémon.
- Hvorfor gjør du det?
- Det er gøy.
- Jobber du her?
- Ja, kontoret er rett der borte.
- Kan du fange Pokémon inne på kontoret også?
- Jeg har prøvd, men det går bare ikke.
- Det var leit å høre. Vi har alle vårt å stri med. Lykke til videre.
- Takk for det.

Som illustrasjon har jeg valgt et bilde av Kaja som jakter Pokémons i juli

hits