Meget i sløyd

kommentarer


- Jeg fikk Meget i sløyd, sier jeg til datter Frida.
- Hvor mye koster det å leie en snekker, svarer hun.

Vi skal en snartur til Allanengen barneskole (bildet) i Kristiansund på 70-tallet. Vi hadde to timer sløyd på lørdager. Læreren hadde blå lagerfrakk. Han luktet av tobakk, svette og hva jeg tror var en livslang sorg herjet til av bråkete unger som gjorde alt annet en å konsentrere seg om en brødfjøl som det sto TIL MOR på. Selv kan jeg huske at jeg brukte ca et halvt år på å pusse på et kuhorn slik at det på en heldig dag kunne brukes som brusåpner.

Det jeg prøver å si er at vi lærte ikke så mye som kom til nytte senere i livet. Man ble ikke en handy man på sløyden. Man kunne dessuten velge håndarbeid isteden. Jeg sydde en busserull og gympose, samt strikket skjerf. Kvinner og menn skulle være prikk like på 70-tallet. Det har jeg blødd for siden.

Å være gift betyr at man blir kontinuerlig angrepet av behov for oppussing. Nå er det Fridas rom som skal bli nytt. Etter at vi rev et helt brukbart klesskap og satte inn et nytt brukbart klesskap i fjor, har det vært behov for nye lister under taket. Jeg har grudd meg lenge til disse listene.

Det er utrolig varmt. Svetten renner. Jeg ser lite fra før. Nå dugger brillene. Jeg står oppe under taket og prøver å få to lister til å danne et pent hjørne. Jeg har lånt gjærsag av Jon. Jeg har klødd meg i hodet, målt, tegnet og beregnet. Jeg har saget. En hel masse. Det var ingen som lærte oss å bruke gjærsag på sløyden. I dag løper det sikkert den ene læreren etter den andre, proppfulle av pedagogiske hjelpemidler, som hjelper barna og gjør sløydsalen om til en drøm for alle som ønsker å forberede seg på ekteskapet og alt annet praktisk som livet vil kreve av en stakkar. Hjørnet på Fridas rom blir slett ikke så pent. Det blir ikke det.

- Hva er vitsen med å pusse opp, når det ser slik ut, sier Frida.
- Mumle, mumle.
- Hva sa du?
- Jeg gjør så godt jeg kan.
- Det er det som er problemet.

Etter denne samtalen blir vi enig om at mor sikkert kan sparkle litt i hjørnet. Det fins intet problem i verden som ikke mor kan rette opp i. Jeg har dessuten ubegrenset tiltro til sparkel. Folk burde bruke mye mer sparkel i livet sitt. Da skal du se at det går mye bedre.  

På vegne av meg selv og alle barn av 70-tallet vurderer jeg nå å saksøke staten for varige svekkede sløydegenskaper. Jeg gjør det.

Frida trøstet meg litt, sånn på slutten av dagen.

- Du er jo ganske morsom, da, pappa. I petiter og sånt.

hits