Gode nyheter fra London

kommentarer


Jeg kommer  fra et land som forbyr salg av alkohol så ivrig og intenst, at man lett kan bli usikker når man drar til utlandet.

Man skal ikke dra lengere enn til Danmark før man kan kjøpe en liter vodka på bensinstasjonen. Gjerne på en søndag. Sikkert også midt i kirketiden eller på valgdagen eller når du måtte lyste. 

Dette har forledet meg til å tro at det er helt ville tilstander der ute. Ja, at Europa er ute av kontroll. At det ikke er noen som sjekker om du for eksempler er gammel nok til å kjøpe øl i butikken. At det står dårlig til. Med kontrollen.

Jeg nevner dette med kontroll fordi jeg i dag tidlig gikk på en Coopbutikk i London. Jeg liker Coop eller samvirkelaget som det het før. Det satt en dame i kassa på samvirkelaget den gang som het Johannesen. Hun hadde kraftige overarmer og full oversikt over alle ungdommene i strøket der jeg bodde. Det var ikke bare å komme med et skolebevis der jeg helt selv hadde endret på fødselsdatoen slik at jeg kunne kjøpe seks flasker øl. Det var ikke bare bare med Johannesen. Hun ville da straks le høyt og si at hvis jeg prøvde på noe slikt en gang til så ville hun sladre til moren min.

Jeg tenker litt på dette når jeg går inn i butikken i London. Her er Johannesen byttet ut med maskiner. Jeg må selv scanne inn varene og betale med kort. Ikke et menneske å se. Man kan ikke ha vokst opp i Norge uten å bli forferdet over dette. En ting er alle arbeidsplassene som bare fjernes med litt teknologi. Men tenk på alkoholkontrollen. Tenk på den.

Sammen med andre varer har jeg plukket ut to flasker øl. Jeg smaker på ulike øl hver dag. Jeg er veldig interesert i øl. Men plutselig sier maskinen at nå er det kontroll. Rutinekontroll. Maskinen blinker og lager en liten lyd. Jeg kan ikke bare betale og gå slik jeg gjorde i går. Nå kommer det en godt voksen indisk dame i Coop-uniform. Hun har med seg et kort for å verifisere at jeg er gammel nok til å kjøpe øl. Det gjør damen. Uten å blunke.

- Hvor gammel tror du at jeg er da, spør jeg. Damen ser nøye på meg i noen sekunder.

- 46 år, sier hun, og smiler. Nå spør hun hvor gammel  jeg er.

-54 år, sier jeg stolt.

- Hvem skulle trodde det, sier damen.

Jeg kommer til å være i veldig godt humør resten av dagen.

hits