Det fråder om kjeften på havet

 
Tåke, regn og kulde driver sidelengs over Whitesands ved St. Davids i Wales. Det er tidlig fredag morgen.

Det henger en regndråpe under nesen på mannen som krever 5 pund for å la oss parkere ved stranden. Jeg kan så vidt skimte ham i tåka. - Its a beautiful day on the beach, sier mannen. 

Vi er de første som kommer til parkeringsplassen. Det er 15 grader i vannet. Datter Frida har fulgt med på bølgevarslet på nettet. Det er mellom to og tre fot høye bølger nå. Perfekt. Våtdrakten er fem millimeter tykk. Det er slik man blir lykkelig i Wales.

Jeg har tatt på meg tykk genser og regnjakke for ikke å fryse. Det kommer en engelsk famile. To sønner på 16 -17 år. De kler seg nakne midt på parkeringsplassen. - Se de bølgene. Helt fantastisk, sier den ene. Broren har gåsehud og blå øyne som gnistrer. De kler på seg helt like våtdrakter og løper ut til gleden. Veltrente kropper. Festevoks på korte, spisse surfbrett. Det er en bølgedans som varer bare noen sekunder av gangen. Her er styrke. Fart. Eleganse. Bølger som bryter. 

På stranden sitter en mor med kaffe på termos. Våt i håret. Matpakke til frokost. Lite annet å gjøre enn å vente på sønnene. 

Det kommer en bil til. Den er oransje og utrolig liten i forhold til en kjempe av en mann som sitter inni. Han kler av seg bilen som en frakk og kommer ut for å drive med dette som definerer hvem han er.  Han er i et slags sentrum av livet. Det alt annet henger på. For uten disse bølgene fins det knapt en mening med noe som helst. I mils omkrets. Så langt øye kan se. Og tankene rekker.

Jeg kjøper kaffe i kjosken og prøver å lese en bok, mens jeg venter på at Frida skal bli så sliten at vi kan dra tilbake til sommerhuset som vi leier i St. Davids. 

Det fråder om kjeften på havet. Tåken blir nå enda tykkere. Jeg mister Frida av syne der ute i kaskader av krefter som skyller inn over stranden og drar seg ut igjen i et dragsug som sikkert kan slå bena unna deg, kna deg i stykker eller kaste deg bevistløs mot en stein, om ikke tiden har gjort deg dreven nok til å takle nesten hva det skal være, fordi du elsker dette, elsker å leve. 

hits