Alt jeg er redd for

Denne historien starter for over 19 år siden. Jeg begynte å grue meg til alt det farlige som kunne skje. Med datter Kaja.

Første gangen hun skulle krysse gaten alene, sto jeg der med hjerte i halsen. Hun kunne jo bli påkjørt. Hvis jeg ikke passet på.

Jenta vokste opp. Hun ble ungdom og dro på fest. En gang var det fredag kveld, tåke, yr, og stup mørkt ute. Det var et slikt vær som folk blir myrdet i på TV, i serier som Crime Scene Investigation (CSI). Det var godt over midnatt. Jeg ringte Kaja og vi ble enige om at nå kunne hun godt komme hjem. Hun var på fest bare 500 meter oppe i veien. Jeg tenkte på hvilken rute hun ville velge. Jeg begynte å vente. Det gikk 20 minutter. Det gikk 30. Ingen Kaja kom.

Det var bare en ting å gjøre. Jeg tok på meg regntøy og hodelykt og gikk ut. I starten gikk jeg ganske rolig. Men så fikk jeg lyst til å småløpe. Det er ikke noe galt med å løpe litt, tenkte jeg. Bena begynte liksom å bevege seg fortere. Helt av seg selv. Jeg ble andpusten. Jeg begynte å løpe fortere.

Jeg løp opp til krysset der jeg var sikker på at Kaja ville komme dinglende. Jeg sto der og ventet. Ingen jente kom. Slik gikk en lang, vond evighet, før jeg bestemte meg for å begynne å lete. Jeg løp nedover mot bensinstasjonen. Det er jo åpenbart det farligste stedet i hele området. Tenk på hvor mange massemordere som kjører innom der hver natt.

Plutselig ser jeg Kaja komme gående, glad og fornøyd. Hun har valgt en helt annen rute enn den jeg trodde, men hun lever. Kaja er noe av det mest levende jeg vet om. Det er jeg utrolig takknemlig for.

I vår og sommer har Kaja vært på sin livs reise i Asia. Det er tre måneder siden hun dro. Trafikken er sikkert hysterisk i Asia, har jeg tenkt. Det er ulykker, slanger og farlige understrømmer, stormer og muligheter for å bli kidnappet. Det er ingen grenser for hva man kan være redd for at kan skje. 

I går kveld tikket det inn en melding fra Kaja på Facebook. Klokken er 23.32. Meldingen har et hjerteikon og beskjeden "Glad i deg".

Det er litt uvanlig at Kaja sender en slik melding til meg. Jeg oppdager at hun har sendt en helt lik melding til moren sin. Nå tenker jeg at dette sender Kaja fordi hun skal gjøre noe veldig farlig og kan komme til å dø de neste timene. Derfor ville hun bare si fra at hun er glad i mamma og pappa. Hun vil bare si fra om dette før det er for sent å si noe mer.

I dag tidlig kom en ny melding. Den lyder slik:
"Dette har jeg gjort i dag da. Hva med deg?"

Kaja har lagt ved et bilde av seg selv. Ganske nådeløst. Vil jeg si. Her er bildet:

#HvisFallskjermGårBraHvaErDaNeste
 

 

hits