Så nær, så nær

kommentarer



Jeg har skikkelig lyst på et rekesmørbrød. Men blir brutalt nekta. På flyplassen ved Reykjavik.

Rekesmørbrød er den eldste luksus jeg vet om. Det er fordi jeg kommer fra en tid der vi hadde små krav. Rekesmørbrød var dåp, konfirmasjon og død. Rekesmørbrød var større enn livet selv. Med majones, sitron og dill. 

Det var en måte å markere at dette vi nå gjør sammen, det er viktig. Det er stort.

Jeg har som man forstår et godt forhold til rekesmørbrød. Jeg har nettopp gått av flyet fra Oslo til Reykjavik. Det har vært en lang flytur. Jeg er skikkelig sulten og går bortover en lang gang. Den leder til en oase av spisesteder. Jeg går inn på den første kafeen og ser til min store glede noen overdådige rekesmørbrød og bestiller straks er slikt, sammen med en flaske vann.

Mannen ser på meg. Han blunker ikke. Øyne av stål.

- Kan jeg få se boardingkortet ditt?

Jeg viser ham kortet fra flyet jeg nettopp gikk av. Mannen blir streng.

-Jeg har ikke lov å selge til innkommende passasjerer.

- Du tuller nå?

- Nei, det er en tax ting.

Jeg begynner å gape.

- Kan du gjøre et unntak?

- Bryte loven!

- Ja.

- Du er en skikkelig idiot.

hits