Slett ikke enkelt


Olav tok et bilde av meg på onsdag. Jeg spiser knekkebrød med røkelaks og drikker en øl. Olav får det til å se enkelt ut. Det er det slett ikke. Tvert om. Dette er så vanskelig at jeg syns at du fortjener en forklaring.

Se for eksemepel på knekkebrødet. Her er det lett å enten steke noen minutter for lenge, slik at alt blir svidd, eller for kort, slik at knekkebrødet blir mykt. Det er ingen som liker myke knekkebrød. Det er min erfaring.

For å lage dette knekkebrødet trenger du 12 dl mask, 2 dl grovt mel, 2 dl havregryn, 2 dl solsikkefrø, 2 dl havrekli, 2 dl sesamfrø, 1 dl kruskakli, 1 dl linfrø og 7 dl buljong. Fordeles så tynt som mulig med slikkepott på bakepapir. Det står i oppskriften at dette skal stekes med døra på gløtt på 180 grader i 50 minutter. Da blir de brent. 40 minutter er nok. Det står heller ingen ting om at du bør steke to plater i slengen. Du har ikke hele dagen på deg. Men når du gjør det må du bytte om på platene etter 20 minutter. Ellers så blir den ene svidd og den andre myk. Det står heller ikke i oppskriften at du ikke må lese avisen eller snakke mye i mobiltelefon under stekingen. Jeg bare nevner det. Som et tips. Si fra om du trenger 12 dl mask!

En annen ting som ikke er enkelt er røkelaks. Hvis du ser nærmere på bildet vil du oppdage den aller siste biten av en laks på 10 kilo fra Gaula som jeg er veldig stolt av. Se petiten Den aller største laksen fra i fjor sommer.

For å få en slik laks må du for det første være litt gæren. For det andre må du ha lyst til å stå i flere uker uten napp, gjerne i et vått og ufyselig klima i Midt Norge. Du må også være villig til å investere en hel del i fiskeutstyr, transport og overnatting, fiskekort, med mer. Du må dessuten  være villig til å risikere skilsmisse og se lite til barna dine om sommeren.

Til sist kan du legge merke til ølglasset. Grunnen til at jeg står med dette øllet (en asian pale ale) i hånda er at jeg leste lokalavisa Budstikka like før jul i 2014. Noen karer hadde startet et lite bryggeri i Asker. Jeg kjøpte meg inn og ble en av hundre medeiere. For å kunne få sitt eget øl må man møte opp klokka fem. Jobben min slutter fire. Det er kø på motorveien ut av Oslo. Drit i middag. Du kan spise når du kommer hjem ved midnatt.

Man heller 200 liter vann opp i en bryggekjele, fyller på med 50-70 kilo korn, samt humle i en meske- og kokeprosess som tar noen timer, der temperatur og timing er viktig. Deretter trenger du slike ting som revet appelsinskall og koriander som krydder og en spiseskje irsk mose for å klarne vørteren. Etter koking og avkjøling tappes dette over på 20 liters dunker sammen med 15 gram gjær i hver dunk. Disse skal så stå i over ti dager, før det skal stikkes om med sukker og tappes på flasker som så skal stå og godgjøre seg i minst 10-14 dager til. Vi snakker med andre ord om en måneds ventetid. Minimum. Å være veldig glad i rengjøring, skrubbing og desinfisering, er dessuten en stor fordel.

Det blir helt fantastisk øl og en ny og stor verden av smaker åpner seg. Men det er vanskelig å kjenne sin egen begrensning. Jeg gikk opp ti kilo det første året. Se petiten Ondskap på badet.

Det er som sagt ikke enkelt, dette livet.

hits