Dortmund - Köln (1-2) ved pause


Noe av det fineste med dette livet er at man kan få en klem. Av et vilt fremmed menneske. Fordi FC Köln har scoret og leder 2-1. Rett før pause.

Jeg har vært to døgn i Köln i pinsen og hatt det såpass bra at jeg vurderer å skrive en hel serie med petiter. Dette har med det å gjøre at jeg lett blir revet med. Av den gode stemningen. Av vennskap. Av øl.

Nå må jeg skynde meg å understreke at jeg vet at det fins mennesker som ikke liker fotball. Folk liker forskjellige ting. På 17. mai for eksempel, da vi gikk i bunader og finstasen, på vei hjem etter barnetoget, så oppdaget jeg at nabokjerringa driter i hele 17.mai. Hun rigget seg til på verandaen, lå rett ut på en solseng, i bikini. Hun lå der og ga blaffen i alle nasjonale følelser. Det må være lov.

På den annen side må jeg være ærlig å si at jeg blir begeistret hvis du liker det samme som meg. Vi behøver faktisk ikke å komme fra samme land eller snakke samme språk. Vi kan likevel dele gleden. Ordløst. Bli med til det som skjedde i Köln, lørdag ettermiddagen. Jeg ble frelst.

Før vi går videre er det et stort poeng å understreke at ENGELSK fotball er viktig for nesten alle gutter som har vokst opp i Norge på den tiden da jeg vokste opp. Å heie på et TYSK lag har jeg derfor aldri gjort. Ikke før nå.

En annen ting, som er viktig, er at hvis man skal holde med et lag, og man kan velge hvem man skal heie på, så syns jeg man at man skal velge det antatt svakeste laget. Dette har å gjøre med at Norge er et av de minste landene i verden. Nesten alle andre land er bedre enn oss. I nesten alt. Hvis Askeladden skal spille fotball. Så holder vi med ham.

Alle tror at Borussia Dortmund kommer til å vinne. Dortmund ligger nest øverst på tabellen. FC Köln ligger på niende plass. Dette blir rått parti.

Min venn Øyvind er en kjenner. Han forklarer meg at FC Köln er som det norske laget Brann, mye lidenskap, men du aner aldri hva du får. Himmel eller helvete. Vill jubel eller skjensel og gråt.

Jeg sitter ved bardisken i en fotballpub. På min høyre side står en dame og langer ut små ølglass med noen overarmer og en iver som er i verdensklasse. I Köln drikker de øl av glass som tar bare 2 dl. Det krever helt ekstraordinær god logistikk. Hvordan betjeningen klarer å holde rede på om du har drukket 22 glass eller bare for eksempel 12, lurer jeg lenge på. Det er stappfullt med folk som heller innpå. Her må det være lett å gå surr, men nå oppdager jeg at hver gang jeg får et nytt glass så setter damen en liten strek på øl-brikken min. Og den må jeg levere inn når jeg skal betale og gå. Genialt.

Etter kort tid scorer Dortmund. 1-0. Det er en udiskutabelt vakker scoring. Helt utagbart. I Köln puster alle nå tungt. Dette går som fryktet.  

Men FC Köln er virkelig gode. De forsvarer seg som løver. Og på to eventyrlige kontringer scorer de. På min venstre side sitter en dame jeg aldri har sett før eller snakket med. Når FC Köln går opp til 1-2, rett før pause, får jeg en spontan klem. Det utroligste kan skje. Når man liker fotball.

I andre omgang utlignet Dortmund til 2-2, og slik ender kampen. Det er likevel ingen vei tilbake. FC Köln i våre hjerter.

hits