Noen ord til min elskede

- Det jeg vil, sa jeg, er å skrive en medrivende fortelling, en eventyrlig roman, nei jeg vil synge, jeg vil stå på hjertet mitt å synge av full hals, at dette er vår tid, at det er nå det gjelder, rope til fjellene, så ekkoet kan kalle på verden, og solen kan skru seg på og skyene drive vekk, for nå, nå, er det vår tid, vi skal leve, puste, føle med vår hud, slik barn er den første gang de føler sanseløs lykke, slik gamle er når  de minnes sine aller beste øyeblikk, slik katten er når den gjør seg til en ball i sin mest bekymringsløse søvn, og som hunden vår, den rakkeren, når den strekker seg i sin fulle lengde i et himmelsprang etter pinnen, og jeg vil si at i midten av all stillhet skal det være en stemme som visker ditt navn, og på det store, hvite lerretet skal jeg dra min pensel, slik at det blir en glødene rød strek, og det er linjen i våre liv, fra det sted der vi ennå lengtet, hungret etter hverandre, da vi ikke kunne få nok, var umettelige i dager og netter som virket evige, for våre sjeler slynget seg sammen, steg og sank i håp, undring og med de beste tanker for fremtiden, og ingen makt i verden kunne rive oss fra hverandre, for vi levde i øyeblikket og hadde ikke tid eller tanke for noe annet.

- Er det alt du vil si?

- Ja.

- Du må fortsatt skifte dekk på bilen. Du har utsatt det lenge nok.

- Det plaskregner ute.

- Det får ikke hjelpe.

hits