En sulten gorilla


Han ser ut som en sulten gorilla. Store muskler. Ring i øret. Vill i blikket. Mannen er åpenbart mer enn klar for å gi meg den aller største boten.

Lukten av frykt driver gjennom Oslo gater. I det meningsløse rå og kalde været som fjerner alt håp om bedre tider, skal man forsøke å klare seg. Kjempe seg frem i trengselen. Lete hvileløst. Runde etter runde. Forsøke og forsøke, selv om det ser håpløst ut. Å finne en parkeringsplass.

Det er tirsdag ettermiddag i Oslo sentrum. Jeg skal levere 5o kilo bøker på et utested. De er til et møte dagen etter som starter så grytidlig at jeg helst vil slippe å drasse med meg alle kiloene og heller forhåndslagre bøkene. Jeg leter etter parkeringsplass.

Mens jeg kjører rundt og leter ser jeg parkingsvakten stå og fotografere en bil som nettopp har fått bot. Jeg får nå en lei mistanke om at jeg er neste offer. Jeg setter fra meg bilen ved siden av et parkering forbudt skilt. Jeg krysser gaten og går bort til vakten som står der og ser farlig ut.

- Hei, sier jeg.
- Hei, sier mannen.
- Du, jeg bare lurer på om jeg kan stå ulovlig, mens jeg bærer inn to tunge pappesker med bøker.
- Klart du kan kompis. Varelevering er lov.
- Helt sant?
- Helt sant.

Det som for noen sekunder siden var en åpenbar gorilla er plutselig blitt en skikkelig kjernekar. Er det ikke rart?

hits