En død grevling og meningen med livet

kommentarer


Da vi hadde kommet et stykke på vei, fant Knut en død grevling.
- Jeg fant, jeg fant, ropte han.  
- Hva fant du, spurte jeg.
- Jeg fant en død grevling, sa han.
- Fy kast 'n! Hva skal du med den, sa jeg, som alltid hadde trodd at jeg var klokest.
- Å, jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre, jeg fører vel den, sa Knut.

Vi skal til Nesodden, et idyllisk og meget landlig område ikke langt fra Oslo. Her bodde Knut i et rekkehus sammen med kona og fem døtre. Disse døtrene har jeg alltid sett på som enten prinsesser eller som kommende konserndirektører, med voldsomt potensiale, men det har i og for seg ikke så mye med saken å gjøre.

Det som derimot har mye med denne historien å gjøre er at når man har en riktig stor og innholdsrik familie så blir man både kreativ og flink til å utnytte alle ressurser som plutselig kan finne på å dukke opp. Jeg tror Knut rett og slett er god til å se muligheter.

Det er grytidlig morgen, tåka henger lav og trolsk over Nesoddlandet, og Knut sitter i sin bil på vei ned til tangen for å ta ferga til byen. Da oppdager han en oppsiktsvekkende stor grevling som ligger i veikanten.

Grevlingen er trolig påkjørt, men den har ingen synlige skader. Knut begynner straks å tenke på at man kan jo ikke la slike verdier ligge og slenge og bli ødelagt. Kanskje kan man stoppe ut grevlingen og få den til å bli noe meget verdifullt. En fullvoksen grevling kan bli opptil 16 kilo og er et flott syn. Knut plukker opp grevlingen, kjører hjem og legger dyret i fryseren.

Hvis vi skal være helt ærlige så hender det at noen av ideene til Knut kan bli liggende på vent. Det betyr ikke at han har gitt opp ideen. På ingen måte. Det er bare det at noen ideer kanskje må lagres en stund, siden det stadig dukker opp nye, ganske fantastiske muligheter. Det er jo det som er fint med dette livet. Hver dag byr på noe nytt og spennende.

På dette punkt i historien kan det være fristende å spekulere på hvordan det er å være gift med en kar som har en eksepsjonelt stor grevling i fryseren. Den samme karen har dessuten utrolig mye annet på lager også. Man kunne her sikkert gå inn i dype tanker om kjærlighet, tålmodighet og betydningen av å være glad i alle former for natur. Men på den annen side så er plassen knapp og vi måtte i så fall trenge et glass rødvin eller to for å komme gjennom det hele, så vi får nøye oss med å si at det gikk både vinter og vår.

Plutselig en dag kom Knut på hva han kunne bruke grevlingen til. Mannen fant ut at en av naboene trengte en overraskelse. Han tok derfor grevlingen og stilte den opp på trappa til naboen. Dyret så ganske levende ut med masse tenner og hår. Grevlingen sto på to ben, støttet opp mot husveggen. Nå var det bare å ringe på dørklokken, løpe et stykke unna og legge seg på lur.  

Det ble en hel del skrik og skrål. Mye latter også. Det må vi vel kunne si. Uten å overdrive. Vi bør vel også fortelle at Knut og familien noe senere flyttet fra stedet, sikkert av mange grunner. Om de tok med seg grevlingen vites ikke. Men kjenner jeg Knut rett, kan den tenkes å ligge i en fryser og fortsatt vente på nye muligheter.

hits