Dette er noe alle selvmordere vet


Jeg er en løst sammensatt og veldig ukoordinert samling kroppsdeler som allerede i ungdomsskolen var svært sårbar for alt som smakte av konkurranse.

Vi spilte KONK. Det er en slags straffesparkkonkurranse i fotball. Jeg sto i mål. Jeg så klassens største bølle gjøre seg klar. Bølla var ikke helt ulikt et neshorn. I mitt stille sinn kalte jeg ham for det; Neshornet.

Neshornet dyppet en sprukken lærkule i sølevann slik at han var sikker på at den ble skikkelig vasstrukken. Det var en tung og vond ball. Gutten tok løpefart. Og klinte til. Ballen seilte gjennom lufta som en meteoritt på vei mot jorda. Det var duskregn, grått og helt stille i verden. Øyeblikket holdt pusten. Jeg tok et skjebnesvangert valg.

Dette er noe alle selvmordere vet: Hvis man først har bestemt seg er det ikke snakk om å sende ut noe rop om hjelp. Det er bare å la det stå til. Jeg hoppet.

Min lange kropp hang i luften. Armene veivet vilt. Bena sprellet. Og ansiktet, det liksom strakte seg og strakte seg frem, for å møte ballen med panna. Klask.

Jeg hang en stund i luften. Så begynte kroppen langsomt å falle nedover mot jorden og jeg ble liggende. Urørlig.

Jeg lå med lukkede øyne. Jeg var blek og livløs. Jeg lå slik og tenkte at nå tror jeg at livet kommer til å ta en ny retning. Dette er vendepunktet.

Det viste seg å stemme. Livet tok en ny retning. Jeg karrer meg ut av søla, reiste meg opp og gikk ut av konkurransen for alltid. Jeg har ikke spilt KONK siden. Dette har gått bra i alle år. Men sist fredag skjedde noe veldig uventet.

Jeg gikk forbi et møterom på jobben. Jeg var vei tilbake fra et viktig ærend ute ved kaffeautomaten da jeg oppdaget at det pågikk et møte. Det er glassvegger i disse møterommene. Man kan lett se alle som sitter inne i møtet. Jeg hadde ingen problemer med å oppdage at der, DER, satt Neshornet.

Han var riktig nok blitt mange år og mange kilo eldre, men det var ingen tvil. Der satt Neshornet. Han så fortsatt slem ut. Min spontane impuls var en sterk trang til å gå inn å sparke mannen på leggen. Men jeg gjorde ikke det. Pysa.

hits