Bringebær og kjærlighet

Jeg kan uendelig lenge huske dette bilde av jenta som spiser ville bringebær en sommer da hun var 16 og jeg 17 år og vi krysset fjorden i en robåt, mens vi håpet at turen aldri skulle ta slutt. Det gjorde den da heller ikke. For jeg reiser fortsatt, når jeg trenger til gleden og de følelser som skapte den jeg er. Hvis jeg nå enda en gang skal dvele ved den mest fantastiske smak som finnes vil jeg dvele ved at det er umulig å snakke om ville bringebær uten samtidig å snakke om den aller første kjærlighet. Bringebærsmaken er bittersøt og henger liksom et øyeblikk på tungen som en flyktig følelse. Likevel lever den for alltid. Det finnes ingen sommerkveld som ikke blir til en avgrunn i den første forelskelse, der hvert skritt er en mulighet for å styrte i døden eller stige til himmels. Dette er alt jeg vet. Om bringebær og kjærlighet.



hits