Badeland fra helvete

Vi skal i et 50-års lag. Familien trenger to hotellrom som koster 3.570 kroner for ei eneste lusen natt. Ganske dyrt, syns jeg. Men med på kjøpet får vi et badeland. Det må prøves. Da får jeg likesom litt mer for penga, tenker jeg. Så feil kan man ta.

Jeg har en snau time på meg. Jeg småløper til badeanlegget. Det er store avstander i dette hotellet. Den ene korridoren avløser den neste, og så er det opp tre etasjer for å bruke gjesteinngangen til badeanlegget og enda tre etasjer ned igjen for å finne garderoben, som viser seg å ligger helt i den andre enden av anlegget. Her oppdager jeg at jeg trenger ti kroner til låsen i garderobeskapet. Det var det ingen i resepsjonen som hadde fortalt meg.

Jeg har ikke ti kroner. Jeg lar klærne ligge ulåst i et skap, selv om jeg har en dyr mobiltelefon i lommen. Det er utrolig mange skap. Jeg må ha veldig uflaks om en tyv skal åpne akkurat mitt skap. Jeg tar sjansen.

Jeg er veldig glad i å ta badstu. Problemet er bare at på en av benkene ligger en nyslaktet hval av et mennesker og spiller så høy musikk han bare klarer med mobilen sin. Det blir forvrengte popmusikk som gjør dette til alt annet enn en stille stund der jeg kan slappe av og ha det fint.

Jeg flykter ut i bassenget og leter etter et sted jeg kan trene. Jeg er veldig glad i å svømme langt. Nå ser jeg at deler av anlegget er utendørs og at det burde være mulig å svømme i sirkel der ute. Problemet er bare at bassenget er okkupert av fotgjengere som går tur. Det hele er komplett ufremkommelig. Jeg gir opp alle tanker på trening.

Isteden svømmer jeg inn igjen. Det er da jeg oppdager en intens frityrlukt. Det viser seg at badelandet også er et slags gatekjøkken. Ved bassengkanten sitter en masse mennesker og stapper i seg pommes frites og drikker cola. Jeg begynner å se for meg at jeg vil møte et beger med noe halvspiste greier med ketsjup som ligger og flyter rundt neste sving, men det skjer heldigvis ikke.

Jeg flykter fra bassenget og tenker at mitt siste håp nå er å slappe av i en jacuzzi. Å gi seg hen til et deilig avslappende massasjebad blir aldri feil. Tenker jeg. Jeg setter meg godt til rette og kjenner at vannet begynner å banke meg i ryggen. Da plutselig kommer et ungt par som har veldig lyst til å ligge å råkline ved siden av der jeg sitter. Det blir liksom litt for privat, så jeg bare må evakuere.

Nå småløper jeg mot dusjen og videre til garderoben. Jeg tenker litt på mobiltelefonen som sikker ingen vil finne i det anonyme skapet som jeg har gjemt den i. Men da jeg kommer til skapet står to digre muskelbunter av noen karer fra Øst Europa og kler seg om. De har valgt naboskapene til mitt. Karen har digre gullenker om halsen og voldsomme tatoveringer. Jeg tenker mitt. Jeg har fordommer. Jeg har det.

Men ingen mobil er stjålet. Det går bedre enn fortjent, dette livet jeg har. Det gjør jo det.

hits