Semsvannet er en ring av selvtillit

Semsvannet er en ring av selvtillit. Jeg kjenner runden nå. Det tok et liv å komme dit.

Jeg gikk der først i tenårene. Det var et sted å gå til med forelskelser og tapt kjærlighet. Det var et sted å drikke øl, røyke og finne ut av livet. Vi satt under trærne og ventet. På at noe fantastisk skulle skje.

En sommer svømte vi nakne mellom vannliljene ut til en flåte og lå der og kjente solen varme. En dag i juni da livet virket uendelig langt. Jeg kan ennå lukke øynene og se hvordan lyset glitrer over vannet, kjenne friheten puste fra skogen og føle det milde draget av dager som ventet.

Vi kjempet med noen enorme gjedder også, ute på øya, der vi fisket og hadde bål om kvelden. Der delte vi hemmeligheter, mens solen gikk ned over åsen og det ble kaldere fordi høsten var like om hjørnet.

Om vinteren gikk vi på den første stålisen som når som helst kunne briste og som sang under skjæret når vi var på langtur, og hadde hele dagen å ta av. Eller vi tråkket løype opp mot Tveter og laget hoppbakke så bratt at da jeg satset første gangen fikk jeg skituppene i panna og svimte av. I noen sekunders lykke.

Mer enn halvveis i livet ble høsten viktigst. Jeg veider skogen. Jeg kjenner hver sten. Jeg løfter på grener der kantarellene står. Å lete er noe av det beste som finnes. Så blir jeg da aldri ferdig. Med å finne skogens gull.

Men jeg vet jo det, nå. At jeg går stadig saktere. Men jeg tar runden. Jeg gir meg ikke. Ikke ennå.


Rows and flows of angel hair
And ice cream castles in the air
And feather canyons everywhere,
I've looked at clouds that way.

But now they only block the sun,
They rain and they snow on everyone
So many things I would have done,
But clouds got in my way.

I've looked at clouds from both sides now
From up and down and still somehow
It's cloud illusions I recall
I really don't know clouds at all

Joni Mitchel - Both sides now

hits