Diktet tok helt av på Facebook



Over 2.600 har i løpet av to døgn sett videoen med Hasan som leser et lite dikt. Det var en overveldende respons.


Min venn Hasan Kassas er syrisk flyktning. Denne uken var han på en NHO-konferanse som samlet over 500 deltakere på Gardermoen. Hasan har lært seg norsk i løpet av noen få måneder. Han skriver om det kalde, vakre eksilet Norge. Diktet går slik:

Fra dette vakre eksilet skriver jeg til deg,
der svaner og måker lever i gatene
mellom bilene,
på trafikkskilt og gatelys
Fra dette kalde eksilet skriver jeg til deg
der Nobelprisen er fredens gave til verden
Jeg skriver til deg fra en rolig kai i nærheten av Operaen
der isen tok bolig på sitt ansikt
Ingen nytt har jeg å fortelle
Fremdeles spår jeg i kaffegruten
Og skriver hallusinasjonene mine
fremdeles drikker jeg teen med sukker
Og kaffen drikker jeg bar
Jeg spaserer i gatene dekket med snø
Som om jeg går på skyer
Jeg venter på bussen som alle andre borgere til og med kongens sønn
Ingen køer hvor man venter på ferskt brød som i min landsby,
Men jeg savner den køen der
Alt er stille her
som en vårkveld i min landsby
før kråkene tok bolig i den
Og paradisets fugler rømte fra den
Ingen nytt hos meg, alt er slik jeg fortalte deg før
i mine brev som jeg sendte til deg tidligere
Ingen fengsler bebodd av tusener av mennesker og rotter
Ingen bryllup og gledesfester åpne for alle
Blokkens vakre kvinner rundt meg
deres fargete hunder
Jeg ser dem som nymfer sendt til dette kalde land
Alt er vakkert her
Men likevel er det et eksil

 

hits