Folk hamstret grøt som gale



Jeg var i butikken for å handle til jul i går ettermiddag. Det har vært en slags krig i butikken. Derfor var de utsolgt for det meste. Folk har hamstret billig grøt som gale.

Jeg er jo ofte alminnelig forvirret. Jeg innrømmer det. Derfor trodde jeg først at det var meg det var noe galt med. Men etter å ha gått fem runder og lett uten å finne, så måtte jeg til slutt spørre en av de som jobbet i butikken om hvor pakkene med risengrynsgrøt sto. Da oppdaget jeg at butikkene har solgt grøtris for to kroner pakken.

Grådighet er veldig effektivt. Folk kjøpte så mye grøtris som de bare kunne. Slik ris holder seg jo lenge. Sikkert helt til 2018, eller noe. Man kan ha skapet fylt opp av billig julegrøt, i evigheter. Og skulle man være riktig uheldig og vandre heden før man får spist opp alt så kan jo sikkert neste generasjon arve restlageret. Det går sikkert bra. Ris holder seg jo lenge. Resultatet av grådigheten er at det ble tomt i butikken med rekordfart og leverandøren klarer ikke å skaffe mer ris før jul, forteller mannen i butikken.

Jeg kjørte til neste butikk. De var tomme for grøtris de også.

Det må jo føles litt rart. Når man sitter der og skal kose seg i julen. Når man skal samle familien og hente frem den gode stemningen. Da setter man på bordet det aller, aller billigste som det er mulig å få tak i. Det må jo føles litt rart.

Denne mangelen på ris fikk meg til å tenke på sist det var krise i Norge. Det var i 2011. Da gikk landet tomt for smør. Like før jul. Folk slåss om smørpakkene. Hvis man kom inn i en butikk og fikk øye på en pakke. Da var det ingen nåde. Man kastet seg fram for å forsyne seg. Før noen andre fikk tak i smøret.

Under denne smørkrisen var min kollega Tore innom sin nærbutikk som drives av en pakistaner.

Kunden foran Tore er fra seg av begeistring. Han står med en pakke smør i hånden og sier;

- Dette kan vi takke Allah for.
- Nei, sier pakistaneren, mye kan vi takke Allah for, men smøret kan du takke meg for. Kunden betaler lykkelig og går ut av butikken. Nå blir det Tore sin tur.

- Det var den siste pakken, sier Tore.

- Nei, det var ikke det, sier kjøpmannen.

 - Har du flere?

- Ja, du skjønner jeg setter bare frem en pakke av gangen. For hvis jeg satt frem flere så ville grådige nordmenn begynne å hamstre, og det er ikke bra. Isteden setter jeg frem bare en og en pakke og da tror alle at de får den siste pakken og blir skikkelig lykkelige, sier kjøpmannen.

hits