Det du absolutt ikke vil ha på julaften

kommentarer


Jeg kjøpte to kilo tynnribbe på Kiwi på lørdag. Nice Price. Utrolig billig. Det kosta meg dyrt.


Å bygge seg opp som kokk tar mange år. Tillitt er ikke noe du bare kan få slengt etter deg her i landet. Du må slite for det. I alle fall i min familie. Det er harda bud.

Jeg har stått på for å få noen gram respekt. Jeg har jobbet med sausen. Viet fisken den største forsiktighet. Gått på nåler for steika. Jeg har passet på som en smed. Jeg har bygget meg opp. Gjennom over 30 år. På kjøkkenet. Men det skal ikke mye til før det smeller. Litt for hardt stekt bacon kan løsne en lavine av forakt som renner ut over frokostbordet. For lite kokte grønnsaker er ille. For mye kokte grønnsaker er verre.

Jeg vet jo dette, at jeg skal opp til eksamen hver dag. Tenåringsdøtrene sitter der med kniv og gaffel og venter med dommen. Av og til vanker det skryt. Det er gjerne på julaften. Det har sin naturlige forklaring. Du kan tulle med mye i Norge, men maten på julaften er dødens alvorlig. Det vet alle som en gang har tatt i en gryteklut her i landet.

Derfor starter jeg prosessen noen dager før julaften med å kjøpe den dyreste ribba jeg finner. I mange butikker skriker det fra disken om ribbe for ned til 39 kroner kiloen. Dette har jeg holdt meg unna. I alle de år. Den dyre ribba legger jeg i saltlake over natten. (100 gram salt per liter vann, samt litt sukker). Det meste av julaften bruker jeg på å steke kjøttet. Det skal være 140 grader i ovnen. Og man trenger mer tålmodighet enn det normalt er å oppdrive, på en dag som denne, men jeg har fått det til. Mange ganger.

Når klokken er blitt seks på julaften og ribba står på bordet pleier jeg å skotte bort på datter Frida. Hun pleier da å lukke øynene. Datter Frida legger kjøtt og poteter og tilbehør strengt adskilt. Sausen (uhyre viktig) legger hun i en liten innsjø for seg selv. Jenta fester en potetbit innerst på gaffelen, deretter litt kjøtt og dypper det hele forsiktig i saus. Hun smaker meget sakte. Og lager et lite klynk. Av glede.

Det som skjedde på Kiwi sist lørdag var en ren impuls. Jeg vet ikke helt hva som skjedde. Men plutselig sto jeg der med en uhyre billig ribbe i hånda. Jeg tenkte, liksom, på en måte, kan du si, at kan det være så nøye a?

Tiden var dessuten litt knapp denne helgen. Jeg droppet både det der med saltlake og ekstrem langsteking. Ribba ble ferdig på under tre timer. Den så slett ikke verst ut. Jeg kjørte varmluft på slutten. Svoren ble helt super. Dette kunne gått ganske bra.

Datter Frida ser mistenksom ned på det som ligger på tallerkenen. Hun lukker ikke øynene. Ikke et sekund. Nå smaker hun. Jenta snur seg mot meg og sier:

- Jeg håper du bare øver deg. Vi får vel noe annet enn dette på julaften. Vi gjør vel det?

5 på topp 
Han fikk som fortjent - han fikk barn 
Da dronning Sonja røkte med stive fingre 
Å bli griserik og berømt 
Å kjøpe øl i burka
Når tiggere kler seg om

hits