Derfor går dagen til helvete

Det er en meget mørk og stormfull fredag morgen. Regnet bøtter ned. Kulden gnager i kanten av en ufyselig dag. Dette går bare en vei.

Skal jeg sykle til jobben eller skal jeg ikke? Jeg kan jo kjøre. Det er tørt og lunt og godt inne i bilen. Jeg har lyst til å kjøre. For en gangs skyld.

Men hvis jeg bare kler godt på meg, da. Regnebukse og regnjakke og lue og votter og flere lag med ull så kan jeg vel sykle. Før i tida ville jeg aldri ha nølt med å kaste meg ut på en sykkeltur. Uansett hvordan været var. Men se HVA jeg har blitt til NÅ. En haug med løst sammensatte kroppsdeler som henger og slenger rundt en vilje av gele.

- Nei, vet du hva. Nå får du ta deg sammen Baard.
- Jammen, det er veldig mørkt ute. Og ufyselig.
- Bruk lykt og refleks og votter.
- OK, da.

Når jeg kommer ut i hagen ser jeg med en gang at denne dagen går til helvete. Sykkelen har punga. Det oppdager jeg nå. At forhjulet er flatt. Jeg har dårlig tid. Det er et møte som venter på jobben.

Jeg begynner å skifte slange. Jeg står på knærne foran sykkelen som ligger i flere deler utover gårdsplassen. Da kommer datter Frida (17) ut av huset. Hun går bare rett forbi meg. Hun skal på skolen. Hun spør ikke hvordan det går. Om jeg har problemer. Eller noe. Regnet siler ned. Nabo Jens kommer forbi. Han lurer på om ikke sykkelsesongen snart er over for i år. Det er bare raringer som sykler nå. Det er vel det?

Etter at jeg har skiftet slangen og satt på dekket, pumper jeg raskt opp til maks trykk. Jeg skrur hjulet fast. Laster alt som skal være med opp i sekken og skal til å gi meg av sted. Endelig er jeg klar. Men nå oppdager jeg at dekket sitter feil. Slangen truer med å komme ut i en sprekk. Jeg må slippe ut all lufta igjen. Få ting på plass på ny. Jeg pumper mer forsiktig denne gangen. Nå venter jeg på neste nedtur. Kanskje sitter det en liten spiss ting i dekket slik at jeg punger på ny. Kanskje sklir jeg i neste sving. Brekker armer og bein. Hvem vet.

Jeg begynner å tråkke. Sykkelen kjennes ganske lett. Kroppen fungerer bra. Det var rart. Plutselig slutter det å regne. Skylaget sprekker opp. Jeg får god fart. Jeg tar av meg lua. Jeg tar av meg vottene. Det er mye varmere enn jeg trodde. Jeg suser av sted. Når jeg sykler langs stranda på Skøyen er jeg i strålende humør. Denne dagen blir garantert fantastisk.

Bildet er fra turen hjem


Fem på topp
Å få et helt gatekjøkken i hodet
Å ligge med 3000 damer
Hvorfor ting går til helvete i i Norge
Viagraflyplassen
Siv Jensens hemmelige tegn

 

hits